Prosjektleder: Maren Sogstad.

I prosjektet PriCare var hovedmålet å utvikle ny kunnskap og innsikt i (re)design av helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner, med særlig fokus på dilemmaer, konsekvenser og prioriteringsutfordringer for hele omsorgskjeden. Prosjektet har tatt utgangspunkt i to overordnede problemstillinger:

1. Hva kjennetegner de kommunale helse og omsorgstjenestene i dag?
2. Hvordan foregår prioritering i tjenestene når ressursene skal fordeles?

Prosjektet har belyst disse problemstillingene i en kvantitativ og en kvalitativ del. Ved hjelp av spørreskjema og registerdata har vi analysert hvordan tjenestetilbudet ser ut i norske kommuner i dag og videre hvordan organisering av tjenester avhenger av kjennetegn ved kommunen, og hvordan organiseringen har betydning for tildeling av tjenester og kvalitet.

Ved observasjon i hjemmetjenesten og intervju med ledere på ulike nivå og politikere i tre kommuner har vi sett nærmere på hvordan prioriteringer gjøres, hva prioriteres, hva er det som ligger bak valgene som blir tatt og hvilke refleksjoner har aktørene rundt prioriteringene de gjør.

Sentrale funn:

• Tjenestene spesialiseres 
• Kommunene tilbyr tjenester i ulike modeller 
• Hvilken modell kommunen har ser ikke ut til å ha betydning for kvalitet i tjenestene 
• Funksjonsnivå betyr mest for tildeling av tjenester 
• Opplevd økt økonomisk press i kommunene 
• Økt sentral styring gjennom reguleringer fra departement og direktorat 
• Ansvar for utfordrende prioriteringer skyves nedover i systemet 
• Medisinske oppgaver og somatisk pleie prioriteres over andre typer oppgaver 
• Personer med «rehabiliteringspotensiale» prioriteres

Les mer: PriCare i prosjektbanken (forskningsradet.no)

Prosjektleder: Marianne Sundlisæter Skinner. 

I Norge så vel som internasjonalt har det vært økt fokus på å unngå såkalte «unødvendige sykehusinnleggelser». Dette har sitt utspring i den aldrende befolkningen og økt forekomst av kroniske sykdommer. I Europa har ulike nye helsetjenestemodeller for å redusere unødvendige sykehusinnleggelser blitt tatt i bruk, såkalte «admission avoidance intermediate care (AAIC) schemes». Disse har som mål å møte etterspørselen etter tilstrekkelige, tilgjengelige, gode og kostnadseffektive helse- og omsorgstjenester.

I Norge ble kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud, også kjent som kommunale akutte døgnenheter (KAD), innført med Samhandlingsreformen i 2012. Målet med KAD var å redusere bruk av dyre spesialisthelsetjenester og gi pasienter et helsetjenestetilbud nærmere der de bor. I dag finnes det over 200 KAD-enheter rundt om i Norge, men vi har lite kunnskap om kvaliteten, bruken og kostnadene knyttet til KAD og tilsiktede og utilsiktede konsekvensene av AAIC-modeller.

Det overordnede målet med prosjektet er å tette disse kunnskapshullene ved å bidra med ny og oppdatert kunnskap om AAIC-modellers rolle, KADs spesielt, i å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester. I prosjektet benytter vi helsedata og administrative registerdata fra en rekke nasjonale registre, samt data samlet i pågående og tidligere prosjekter. Arbeidet er organisert i fire arbeidspakker. Den første arbeidspakken er en litteraturstudie av AAIC-modeller i europeiske høyinntektsland – en såkalt ‘realist review’. Her er formålet å forklare forholdet mellom kontekster, suksessmekanismer og resultater (inklusiv kostnader/ressursbruk). I arbeidspakke to skal vi utforske KADs rolle i eksisterende tjenestemottakeres pasientforløp. Den tredje arbeidspakken handler om variasjoner i bruken av KAD, mens vi i den fjerde arbeidspakken skal gjennomføre en kostnadsanalyse av KAD-tilbudet som tar høyde for ulike variasjoner i KAD-enes organisering og kommunale kontekst.

Les mer: Variations in trajectories, utilisation and costs in Norwegian municipal in-patient acute care units - Prosjektbanken (forskningsradet.no)

Ph.d.-prosjekt.

Stipendiat: Ann Katrin Blø Pedersen

Hovedveileder: Maren Sogstad, Førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Biveileder: Marianne Skinner, Førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Ph.d.-prosjekt.

Stipendiat: Fan Yang

Hovedveileder:  Marianne Sundlisæter Skinner, Førsteamanuensis, IHG, NTNU.
Biveiledere: Maren Kristine Raknes Sogstad, Førsteamanuensis, IHG, NTNU; Lisa Victoria Burrell, Post-doktor, IHG, NTNU.

Prosjektleder: Maren Sogstad.

Kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre utgjør et stort og viktig tjenestetilbud i den norske velferdsstaten. Det sikrer at personer som har behov for hjelp får dette. Tjenestene er i kontinuerlig utvikling og endring. Utviklingen vi ser i Norge følger internasjonale trender, der det i økende grad fokuseres på at eldre skal ha mulighet for å bo lengst mulig i eget hjem, ha mulighet for å medvirke, ha valgmuligheter og kontroll over eget liv, selv når hjelpebehov oppstår. En ser også en dreining mot at nye aktører som lokalmiljø og frivillige i økende grad inviteres inn som aktører i tjenestene. Et viktig formål med denne utvikling er å kunne gi tjenester av høy kvalitet som medvirker til økt livskvalitet for personer som mottar tjenester.

Vi har i Norge i dag få mål på effekten av tjenestene som tilbys. Å kunne vite noe om hva man oppnår, og hvilke tiltak i tjeneste som er viktig for mottakernes livskvalitet er viktig for å kunne evaluere og utvikle tjenestene videre. I dette prosjektet oversetter vi et engelsk kartleggingsverktøy (The Adult Social Care Outcomes Toolkit, ASCOT) og tester dette ut i en norsk kontekst. Verktøyet måler betydningen av omsorgstjenestene som ytes for livskvaliteten til tjenestemottakerne og kan benyttes på tvers av tjenesteområder som hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjem. Tjenesterelatert livskvalitet måles gjennom åtte domener som dekker behov som mat, sikkerhet, aktivitet, sosial deltagelse og verdighet.

Resultatene fra prosjektet vil vise hvordan tjenesterelatert livskvalitet er for et utvalg tjenestemottakere i Norge i dag og danne grunnlag for sammenlikning på tvers av land, i første rekke England. Videre vil det oversatte verktøyet gjøres tilgjengelig for bruk i tjenestene og kan bland annet være et nyttig verktøy i evaluering av tiltak gjennomføres i reformen «Leve hele livet».

Les mer: Impact and Outcome in long-term care: introducing a measure of Care Related Quality of Life (QUALcare) i Prosjektbanken (forskningsradet.no)