Institutt for bioingeniørfag

Forskning

To forskere ved CEMIR (Centre of Molecular Inflammation Research)
 

Forskningen ved Institutt for bioingeniørfag er i hovedsak fokusert mot kreftforskning der vi både arbeider med mulig forebygging og bedret diagnostikk og behandling.

Forskningen til instituttet spenner fra basale cellebiologiske og molekylære mekanismer til moderne diagnostikk for personrettet kreftbehandling. Vi arbeider også med medisinsk etiske utfordringer som kommer med ny teknologi for personrettet diagnostikk.

Instituttet er tildelt et av Fakultet for naturvitenskaps satsningsområder i perioden 2015-2023, «Full genom- og transkriptom-styrt utvikling av ny diagnostikk og målrettet behandling av metastatisk kreftutvikling (Personrettet kreftbehandling)». Arbeidet på dette satsningsområdet ledes av professor Geir Bjørkøy.

 

Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR)

Mye av forskningen ved instituttet gjennomføres som en del av CEMIR – (Centre of Molecular Inflammation Research) ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.

 

The Autophagy and Oxidative Stress Defense Group

Gruppen til professor Geir Bjørkøy, «The Autophagy and Oxidative Stress Defense Group» er en del av forskningssenteret CEMIR ved NTNU. Gruppen bruker ulike celle-modeller å studere hvordan ødelagte komponenter inne i cellene identifiseres og fjernes via en prosess som kalles autofagi. De siste årene har det blitt klart at autofagi er nødvendig for å holde våre celler velfungerende. Imidlertid har vi enda mangelfull forståelse av hvordan prosessen reguleres normalt og hvordan den utnyttes av kreftceller for å stimulere sin egen overlevelse. Gruppen har nylig beskrevet en ny tilnærming til å måle signaler inne i celler som regulerer autofagi og kreftutvikling (PI3K) og vist hvordan denne metoden kan brukes til diagnostikk for målrettet kreftbehandling. Gruppen studerer også hvordan kostholds-komponenter som omega-3 fettsyrer kan påvirke autofagi og redusere risiko for sykdom. I tillegg samarbeider gruppen med kjemikere ved NTNU (B. Hoff og E. Sundby) som designer og syntetiserer nye målrettede kjemiske forbindelser for mulig fremtidig bruk i behandling av kreft. Alle forskningsprosjektene gjennomføres i samarbeid med ulike lokale, nasjonale og internasjonale partnere.

 

Molekylær cellebiologi

Gruppen Molekylær cellebiologi ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ledes av professor Liv Thommessen og studerer cellebiologiske endringer som er viktige i behandling av magekreft. Ved å bruke magekreftcellelinjer som modellsystem studeres hvordan medikamenter, hormoner og/eller vekstfaktorer påvirker molekylære mekanismer og intracellulære signalveier i cellene. Gruppen benytter molekylærbiologiske verktøy for å slå inn og ut gener/proteiner, og direkte måle effekten av slike manipuleringer på f. eks. vekst, celledød eller differensiering av cellene for å kunne utvikle nye strategier for behandling av magekreft. Gruppen benytter også matematisk modellering for raskere å finne synergi effekter av anti-kreft medikamenter. Forskningen gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

 

Etiske problemstillinger

Hvilke verdier som vektlegges, hvordan valg håndteres når ulike verdier står på spill og hvordan dette påvirker helsetjenesten, biomedisinsk forskning og enkeltindividet er noe av kjernen i medisinsk og helsefaglig etikk. Førsteamanuensis Kristin Solum Steinsbekk jobber med ulike etiske problemstillinger bruk av ny teknologi (som genomsekvensering) medfører.

I løpet av de siste årene har sekvensering av enkeltindividers gener/genomer økt voldsomt innen biomedisinsk forskning. Akkurat nå introduseres denne teknologien i den kliniske hverdagen. Når enkeltindividers genomer sekvenseres produseres det enorme datamengder hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Her er det mange utfordrende spørsmål; Hva skal tolkes? Hvordan tolke? Hvem skal tolke? Hvem skal ha tilgang til slik informasjon? Hvordan enkeltindivider og helsetjenesten skal forholde seg til slik informasjon? Kristin Steinsbekk har fulgt «CRC-prosjektet», et forskningsprosjekt hvor exomsekvensering har blitt benyttet til å identifisere genvarianter som er årsak til opphopning av kolorektal cancer i en større norsk slekt. Delprosjektet «Genomsekvenseringens etikk» fokuserer på etiske utfordringer ved exomsekvensering knyttet til CRC-prosjektet spesielt og ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt.

I tillegg til dette jobber Kristin Steinsbekk med ulike forskningsetiske dilemmaer/utfordringer knyttet til biobankforskning. Hun har blant annet vært med i HUNT4 sin etikkgruppe. I tillegg til sin stilling ved IBF er hun gjesteforsker ved Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. Der samarbeider hun med ulike «Etikkforskere» og er medlem av gruppen for medisinsk og helsefaglig etikk.