Historien om HUNT

Historien om HUNT

Å satse på medisinsk forskning i Nord-Trøndelag stred på 1980-tallet mot all sunn fornuft. Fylket hadde verken forskningstradisjoner eller forskningsmiljø, men likevel var det noen som trodde at fylket kunne bidra med viktig informasjon om folkehelse. I dag er HUNT forskningssenter på Levanger et etablert og moderne forskningssenter som har fått nasjonal og internasjonal annerkjennelse for sin medisinske kunnskap. 

 

Hvorfor Nord-Trøndelag?

I 1976 ble Gruppe for helsetjenesteforskning etablert. Denne forskningsgruppa interesserte seg særlig for de store og kostbare folkesykdommene, og fikk stipendmidler for å evaluere kvaliteten av blodtrykksbehandlingen i allmennpraksis. Jostein Holmen fra Verdal fikk stipendet, og startet opp i 1980. Som ledd i studien var det blant annet behov for å undersøke hvor mange som gikk rundt med uoppdaget høyt blodtrykk. I 1981 ble det derfor opprettet kontakt med daværende SHUS for å drøfte mulighetene for en masseundersøkelse i Nord-Trøndelag. SHUS var interessert, og planarbeidet til det som skulle bli HUNT 1 startet.

I 1984 var den i utgangspunktet beskjedne blodtrykksstudien utviklet til HUNT 1, et stort prosjekt der 85.000 nord-trøndere ble invitert. Etter at HUNT 1 var gjennomført i 1986, hadde flere leger og andre forskere opphold ved senteret i Verdal over kortere eller lengre tid. Noen av disse ble også med i planleggingen av HUNT2 og har siden fått langvarig tilknytning til HUNT forskningssenter.

 

Organisering og strategi

Senteret var opprinnelig en del av Gruppe for helsetjenesteforskning, som i 1982 ble overført fra NAVF (i dag NFR) til Folkehelsa (i dag Folkehelseinstituttet). En periode var senteret en egen enhet under Folkehelsas Avdeling for samfunnsmedisin, men ble i 1998 lagt under Seksjon for epidemiologi.

forskningssenter-pictogram

Senteret før og nå