Småsatellitter

Småsatellitter kan brukes til mange forskjellige applikasjoner, der jordobservasjon, kommunikasjon og navigasjon er kritiske for et bærekraftig samfunn. Det er mye som skal til for at satellittene skal produsere de resultatene som dere ønsker, blant annet valg av sensor eller instrument, utforming av satellittens delsystemer så den kan utføre oppdraget sitt og at den ikke kolliderer med romsøppel eller andre satellitter. Til slutt vil analysen av dataproduktene dere får ut bestemme om satellitten din klarer jobben den skal gjøre. I denne landsbyen vil dere få muligheten til å utforske og selv finne opp nye tekniske løsninger, konsepter og anvendelser for småsatellitter, vurdere samfunnsnytte og påvirkning, eller å se på andre aspekter med småsatellitter som dere synes er spennende.

Relevant kompetanse

Utvikling av satellitteknologi krever generelt dyp teknologikunnskap, men det krever også andre kunnskaper: applikasjonene er ofte basert på naturvitenskapelige prinsipper, så da kan disse prinsippene gjerne komme fra biologer, kjemikere eller fysikere, heller enn ingeniører. Men samfunnsnytten for satellittene er forskjellig for forskjellige satellitter, noe som krever en annen type kompetanse igjen. Denne prosessen med design og analyse gjøres for hver satellitt uavhengig av hvem som sender de opp, om det enn er romfartsorganisasjoner som NASA og ESA, industriaktører eller universiteter. Dermed er det ønskelig med studenter fra mange forskjellige fagretninger for at gruppene kan dra nytte av den naturlige tverrfagligheten i et slikt gruppeprosjekt.  

Om landsbyen

Småsatellitter skiller seg fra store satellitter ved at de er mindre, både i størrelse, vekt og pris. Dette fører blant annet til at flere typer konsepter kan prøves ut fordi kostnaden av å sende opp en satellitt er mindre, at flere kan sende opp egne satellitter, og at det er mulig å sende opp flere små satellitter som kan jobbe sammen for å nå et felles mål. Kort sagt gir småsatellitter mange muligheter som store satellitter tidligere ikke gjorde uten vanvittige budsjetter. Den største utfordringen med små satellitter er at de gode komponentene gjerne er store: for å få god nok oppløsning på bildene av jorda, hvis det er det som er formålet med oppdraget, må gjerne instrumentene som tar bildene krympes, og satellitten må gjerne komme nærmere jorda enn de større satellittene, noe som igjen ofte senker levetiden til satellitten. 

Småsatellitter har gått fra å utgjøre en tredel av satellittene som blir skutt opp til å bli 94% av alle satellitter som blir skutt opp [1]. Applikasjoner for småsatellitter inkluderer kommunikasjon, jordobservasjon, astronomi, jordbruk, romsøppel, planetarisk forsvar og mye mer. Småsatellitter er også viktige i norsk sammenheng, der AIS-satellittene (den første var 20 cm x 20 cm x 20 cm, fra 2010) og oppfølgerne i NorSat-serien for overvåkning av skip er blant de mest kjente. Andre eksempler på småsatellitter fra norske aktører inkluderer N3X-konstellasjonen fra Kongsberg som skal sendes opp i 2025 for maritim overvåkning, og HYPSO-2, den siste i rekken av forskningssatellitter for havovervåkning ved NTNU som ble skutt opp i august 2024. Småsatellitter er også et fremtidsrettet tema for Norges del, der en av satsningsområdene for romhavnen Andøya Spaceport er å bli Europas første romhavn for småsatellitter [2]. 

Kilder:

[1] https://nanoavionics.com/blog/how-many-satellites-are-in-space/, Accessed Fri Aug 30, 2024.

[2] https://romsenter.no/en/news/andoya-spaceport-the-first-launch-base-for-small-satellites-in-europe-has-officially-opened, Accessed Fri Aug 30, 2024.

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?