Punktlig og effektiv jernbane

Hva skal til for at vi kan få til en mer punktlig og effektiv jernbane i Norge? Vi ser på løsninger, utfordringer og planer for fremtidens jernbane.

Bergen stasjon Foto: Njål Svingheim/Jernbaneverket

I årets jernbanelandsby får dere lære mer om jernbanen som system og utfordringer vi står ovenfor.

Vi ser på hvordan jernbanen som aktør bidrar i kollektiv transportløsning og samfunnsutvikling.  I tillegg vil du lære mye om hvordan tverrfaglig arbeid bidrar til å skape fremtidsrettede løsninger for morgendagens jernbane.

Relevant kompetanse

Jernbane er tverrfaglig og komplekst. Det er derfor lett og finne interessante oppgaver og problemstillinger, uansett hvilken bakgrunn og fagretning du har. I Bane NOR finnes nesten alle faggrupper. Vi utreder, planlegger, bygger og drifter.

Øvrige stikkord er:

Jernbaneteknikk, økonomi og styring, energi og miljø, kollektivtransport, prosjekt- og kvalitetsledelse, reisetid og kapasitet, næringsutvikling, bedriftskultur og kompetanse. Sensorteknologi og big data. Samfunnsutvikling og arealplanlegging. Organisasjon og ledelse. Utredninger, analyse og statistikk.

Oslo S. Foto: Hilde Lillejord/Jernbaneverket

Om landsbyen

I de fleste europeiske land satses det i dag på jernbane som transportmiddel. En viktig årsak er hensynet til miljø og trafikksikkerhet. Toget er også viktig for å løse vår tids mobilitetsutfordringer knyttet til at folk reiser stadig mer.

Også i Norge har fokuset på jernbane økt de senere årene. Spesifikt ønsker regjeringen å overføre godstransport fra vei til jernbane, samt å satse på persontrafikk med jernbane mellom, og i de største byene.

En effektiv jernbane med god kvalitet er en forutsetning for å kunne oppnå disse målene. Ikke minst gjelder dette at togene går som beskrevet i ruteplanen; at de er punktlige. Kort reisetid, høy frekvens, og fleksible løsninger for de som skal transportere gods, er andre viktige faktorer.  

De siste årene har det vært mye fokus på at kvaliteten på jernbanetrafikken i Norge har vært for dårlig. For eksempel har punktligheten både for godstog og persontog vært lavere enn det kundene aksepterer og forventer. Ofte er problemområdene sammensatte, noe som krever samarbeid mellom mange ulike fag og miljøer for å finne de gode løsningene. 

I tiden fremover vil det være behov for å jobbe med forbedringer innen flere områder, for eksempel:

  • Kvalitet, tilstand og utforming av infrastruktur og togmateriell
  • Planlegging, styring og organisering av trafikken
  • Kommunikasjon og samhandling mellom mennesker og organisasjoner

Eksempler på problemstillinger:

  • Hvordan kan vedlikeholdsstyringen utvikles, slik at forsinkelser som skyldes feil på materiell og infrastruktur reduseres?
  • Hvor bør det bygges ut dobbeltspor på dagens linjenett, dersom målet er å gi flest mulig reisende et bedre tilbud?
  • Hvordan bør kollektivtransporten i byene utvikles (eks. Oslo eller Trondheim) slik at man oppnår et optimalt samspill mellom jernbanen, trikk/t-bane og buss, som gjør at flere reiser kollektivt?
  • ITS – Hvordan sikre effektiv bruk av IKT i transport-smarte løsninger?
  • Hvordan bruke BIM (3D) i modellering av prosjekter?
  • Hvordan vil nytt signalsystem (ERTMS) påvirke kapasitet og punktlighet?
  • Hvordan kan vi utvikle bedre mobil- og datadekning om bord i tog?
  • Hvordan utvikle bedre samarbeid/infoflyt mellom byggherre og entreprenør?
  • Hvordan redusere antall dyrepåkjørsler?
  • Hvilke kjemikalier bør brukes ved vedlikehold for å minske miljøbelastningen?
  • Hvilke alternative energikilder har vi til fremtidens tog?
  • Hvordan løse utfordringer knyttet til større prosjekter?
  • Hvordan utvikle BaneNOR som organisasjon? Systemer og prosesser.
  • Bruk av sensorteknologi?
  • Bruk av Big data?
  • Hyperloop – en mulighet?
  • Nye banestrekninger i Norge – hvor og hvorfor?
  • Forslag til fremtidens stasjonsløsninger
  • Effektiv arealutnyttelse på godsterminaler
  • Er vi en effektiv byggherre?
  • Bruk av Stavnetunellen (Lerkendal – Leangen)
  • Skinnegående roboter

Vi samarbeider med flere aktører innen jernbanebransjen om å skape den beste EiT landsbyen. Ved deltakelse i denne landsbyen får du både delta på jernbaneseminar, omvisninger, foredrag og ekskursjoner i tett samarbeid med spennende fagpersoner. I tillegg har vi det sosialt og trivelig:)

Våre forventninger er at du stiller med god, positiv holdning og har ambisjon om å skape et prosjekt som er nyttig. Vi ser også at du er en som bidrar, kan gjør andre god og som bruker det du lærer sammen med andre.

 

Emnekode: TBA4853
Landsbytittel: Punktlig og effektiv jernbane
Type: Langsgående
Språk: Norsk
Landsbyleder: Håkon Andreassen
Kontaktinformasjon: andhak@jbv.no
Undervises: Vår 2018

Viktig informasjon om EiT:

  • Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
  • Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
  • I motsetning til mange emner er spesielt de første dagene viktig i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
  • Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.