Skrevet av: May Brit Leirtrø Røstad

Januar 2009 ble Norge utpekt av samarbeidsorganet ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) til vertsland for den felles europeiske satsingen på laboratorier for forskning på CO2-håndtering.

Samarbeid mellom NTNU og SINTEF

C02-fangst og lagring har lenge vært et høyt prioritert forskningsfelt nasjonalt, og regjeringen har satset betydelige midler på å gjøre ESFRI til et nasjonalt flaggskipsprosjekt. NTNU og SINTEF sendte inn søknad med kortnavnet ECCSEL (European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure). Gjennom felles beslutning av Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og NTNU/SINTEF ble ESFRI-prosjektet dannet som en paneuropeisk forskningsinfrastruktur for CO2-fangst og lagring der NTNU er koordinator.

Kjemisk katalyse er et av hovedområdene det forskes på. Katalyse er en metode som gjør at en kjemisk reaksjon går lettere og mer spesifikt produserer de produktene man ønsker og ikke biprodukt. Kjemisk katalyse er for eksempel sentral i enkelte prosesser for å produsere biodrivstoff og for å konvertere CO2 til nyttige produkt som drivstoff og metanol.

Kjemiblokk 5 gjenstår

En fersk rapport fra FNs klimapanel tydeliggjør betydningen for raske fremskritt innen fangst og lagring av CO2. ESFRI-prosjektet var planlagt med en omfattende oppgradering av laboratorieinfrastrukturen og bygningsmessige tilpasninger i Kjemibyggene og Varmeteknisk laboratorium på Gløshaugen. Sistnevnte har et av landets ledende laboratorier innen blant annet karbonfangst, -transport og -lagring. Det gjenstår tiltak i Kjemiblokk 5, som benyttes til utvikling av nyere innovative løsninger for CO2- fangst integrert med energiproduksjon.

Blokken er den siste av kjemiblokkene som ikke er pusset opp. Ventilasjonskapasiteten og den generelle tilstanden i denne blokken tillater bare delvis utnyttelse av laboratorieinfrastruktur og kontorplasser. Med voksende aktivitet er situasjonen nå prekær, og gjør at det ikke er mulig å hente ut potensialet i innovasjons- og forskningsprosjekter innen CO2-fangst i tråd med strategi innen bærekraftige løsninger.

For NTNU Campussamling inngår arealer for ESFRI til CO2-fangst og lagring i Kjemiblokk 5 i arealrammen på 45000 kvm til ombygging. Prosjektet er en del av helhetlig vedtak for NTNU Campussamling og i gjennomføringsplanen er det vurdert at ombygging til ESFRI kan ha tidligere oppstart enn andre delprosjekter som krever regulering.

Bakgrunn

For 100 år siden oppdaget man at en tilsynelatende ubetydelig konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren holder igjen akkurat nok av solens varme. Det ble også klart at en økning i CO2-konsentrasjon på grunn av forbrenning av kull, olje og gass varmer opp jordens overflate, både over land og sjø. Først de siste tiårene har et samlet vitenskapsfelt begynte å samle inn bevis for, og kunnskap om, hvilke skader en slik oppvarming medfører.

Forsking tester ut løsninger som fjerner CO2 fra industrielle utslipp og lagrer det permanent i porøse bergarter. CO2-fangst og –lagring (CCS er den engelske forkortelsen) blir ofte kalt CO2-håndtering på norsk. I denne prosessen fanger man CO2 fra store punktutslipp og lagrer den i spesielle underjordiske formasjoner, omtrent 1-3 kilometer under havbunnen. Her vil den ligge i uoverskuelig fremtid, slik olje og gass gjorde det. Man tror at etter 10 000 år vil 95 prosent av CO2 være oppløst i vann og 5 prosent vil være mineralisert. Det vil ikke være noe ren CO2 igjen, og man trenger ikke å være redd for lekkasjer (kilde: Artikkel om karbon fangst og –lagring).

Norge og resten av verden må ned i utslipp av klimagasser i løpet av de neste tiårene. Karbonfangst er et viktig ledd i dette grønne skiftet.