Jeg har en mastergrad i arabisk og religionshistorie fra Stockholms Universitet (1989), og doktorgrad i religionshistorie fra Uppsala Universitet (2001) med avhandlingen The True New Testament: Sealing the Heart's Covenant in al-Tabari's History of the Messengers and the Kings.

Jeg er for tiden ansvarlig lærer for to kurs ved instituttet:

RVI1030: Midtøstens religioner (Introduksjon til Midtøsten religionene jødedom, islam og de orientalske kristne kirker)

RVI2115: Religion, politikk og vitenskap i Global Society (et kurs også gis som en del av NTNUs internasjonale MA i Globalisering studier).

I tillegg underviser jeg epistemologi, hermeneutikk og metodikk på vår MA i religionsvitenskap.

Min forskning handler om islam. Takket være en kollega som for mange år siden, varslet meg til den franske religionshistoriker , Michel de Certeau (d. 1986), har jeg blitt mer og mer fascinert av hvordan moderne akademia begrepsligjører 'religion' og sin egen relasjon med det som 'vitenskap'. Jeg prøver å utforske skjæringspunktene mellom 'religion' og akademisk og teoretisk tenkning, og hva disse skjæringspunktene innebærer for hvordan indvider og institusjoner begrepsligjører og 'behandler' religiøse mennesker, gjenstander og bevegelser.

Jeg har gjort noen studier av islam i sammenheng med den nordiske velferdsstaten og dens institusjonelle orden; det intellektuelle grunnlaget for den moderne bevegelsen Det muslimske brorskap; og det generelle religionsvitenskapelige begrepet 'fundamentalisme'.

Mesteparten av min forskning og mine publikasjoner gjelder dog tidlig og middelaldersk islamsk historie, historiografi, og Koranen.

1. Koranen: Ved å fokusere på begreper knyttet til samfunnskontrakt, jus og lingvistikk (både retorikk og semiotikk), jeg har begynt å analysere Koranens historiske kontekst i form av teorier. Resultatene har implikasjoner for teorier om religion, siden de viser hvordan det vi vanligvis definerer som 'religion' (her Koranen, islams kanon og 'hellig tekst') overlapper med det vi vanligvis definerer som 'ikke-religion', dvs. akademiske disipliner som jus, politikk, etikk og lingvistikk.

2. Koraneksegese: Som en del av min forskning i Koranen sammenligner jeg middelalderske og moderne Korankommentarer og tolkninger, med fokus på hvordan lærde og forskere definerer og teoretiserer Koranen. Overraskende ofte finner jeg at middelalderens lærde begrepsliggjører Koranen i teoretiske termer, som igjen problematiserer moderne og noen ganger villedende definisjoner av 'religion'.

3. Historiografi av islams tidlige historie og betydningen av Koranen: De tidlige og middelalderske muslimske historier gir veldig ulike analyse av fremveksten av islam og betydningen av Koranen, avhengig av hvordan de enkelte historikere valgte og konstruerte de regionale og politiske rammer og prosesser. Jeg er spesielt interessert i å identifisere de politiske, samfunnsmessige og økonomiske faktorer, som historikerne anfører i sine anaytiske forklaringer på islam opprinnelse, og betydningen av Koranen og dens begreper.

4. Rettigheter og naturrettsteori: Dette er et nytt problemområde, som jeg har kommet frem til gjennom min forskning på Koranen, Koranen eksegese og historiografi. Her er jeg spesielt interessert i hvordan de såkalte 'tradisjon-ister' (altså de som kritiserte den strikte rasjonalismen) blant de tidlige tolkere og jurister utviklet teorien om naturrett, med henvisning til Koranens begreper. Det ser ut til at for eksempel den berømte Koranen kommentator, historiker og jurist Muhammad b. Jarir al-Tabari (d. 310/923) faktisk utviklet en teori om menneskerettigheter, i påvente av verdenserklæringen av noen 1025 år!