Mitt doktorgradsprosjektet tar for seg framveksten og profesjonaliseringen av grafisk design i etterkrigstidens Norge. Fra en gryende diskurs utover på 1950-tallet, og videre fra da de første selverklærte grafiske formgiverne gradvis begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1950-tallet, fram til siste halvdel av 1990-tallet da grafisk design hadde etablert seg som betegnelse på et av de største, men kanskje også et av de mest sammensatte fagmiljøene innen et bredere norsk designfelt. Prosjektet er basert på arkivstudier, en rekke intervjuer, og en omfattende gjennomgang av fagoffentlig diskurs. En viktig motivasjon for prosjektet har vært mangelen på forskning og inngående behandling av disse viktige og formative tiårene i norsk grafisk designs historie.

Framveksten av grafisk design representerte endring og profesjonalisering av ulike fagpraksiser og var tett forbundet med en rekke teknologiske og samfunnsmessige endringer, blant annet radikale omveltninger i den grafiske industrien. Samtidig vokste grafisk design frem i en periode der det eksisterende norske designfeltet gjennomgikk omfattende endringer og omveltninger. Blant annet i form av økende spesialisering og profesjonalisering, men også fragmentering av den profesjonelle designdiskursen.

Basert på profesjonaliseringsteori, komplementære begrepsapparat fra ulike diskursteoretiske tradisjoner, og gjengs historiefaglig metode, kartlegges og beskrives den framvoksende grafiske designdiskursen gjennom tre orienteringslinjer: fagutøverne, interesseorganisasjonene og utdanningsinstitusjonene. Med dette er jeg særlig interessert i hvordan grafisk design ble forstått og definert, og ikke minst posisjonert i forholdet til tilstøtende fagområder og yrkesgrupper. Jeg retter også særlig oppmerksomhet mot fagmiljøets pågående profesjonaliseringsbestrebelser slik de kom til uttrykk gjennom arbeidet med å få på plass og styrke utdanningstilbudet for grafiske designere, gjennom arbeidet med å etablere og profesjonalisere egen interesseorganisasjon, og gjennom arbeidet med å synliggjøre og agitere for fagets nytte og verdi overfor samfunn og næringsliv. Og om hvordan disse profesjonaliseringsbestrebelsene hadde klare paralleller og direkte koblinger til hva som foregikk internasjonalt. Samtidig som de ved å foregå innenfor en bestemt nasjonal, politisk og sosiokulturell kontekst, også ga framveksten og profesjonaliseringen av grafisk design i Norge egne særtrekk.