Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha brede kunnskaper om levende organismer, fra molekylære prosesser i cellen til utvikling av mangfoldet av organismer, deres oppbygning, funksjon, slektskapsforhold og samspill med omgivelsene.
• Ha generell kunnskap om norske arter og samfunnstyper.
• Forstå evolusjonære prosesser fra molekylært til økologisk nivå.
• Ha gode basiskunnskaper i kjemi, matematikk, statistikk og molekylære metoder.
• Ha kjennskap til forskning i faget, der vitenskapelig metodikk med hypotesetesting gjennom eksperimenter står sentralt.
• Ha kjennskap til biologiens historie og hvordan biologi kan anvendes for å løse lokale og globale problemstillinger og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I tillegg til det felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Bachelorkandidaten i studieretning økologi, adferd og evolusjon skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper i disiplinene: økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende kunnskap om hvordan biologi kan gi forståelse for og løse miljøutfordringer.
• Ha grunnleggende kunnskap om det biologiske mangfoldet på jorda og utfordringer når det gjelder bevaring av dette.
• Kunne anvende kunnskaper i biologi- og statistikk på teoretiske og/eller eksperimentelle områder valgt ut fra interesse.
• Ha en oppdatert og dyp forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser og gode kunnskaper om dyrs atferd.
• Ha en oppdatert kunnskap om problemer som miljøendringer og tap av biologiske mangfold på genetisk, arts og naturtypenivå.

Bachelorkandidaten i studieretning fysiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha bred kunnskap om hvordan planter og dyr fungerer i sitt naturlige miljø. Innsikt i fysiologiske utfordringer som ligger i ulike miljøer, samt oppbygning og funksjonen av sentrale organsystem hos forskjellige plante- og dyregrupper som gjør dem i stand til å takle disse utfordringene.
• Ha grunnleggende forståelse for forsknings- og utviklingsarbeid innenfor moderne fysiologi.
• Kunne oppdatere sin kunnskap i fysiologi

Bachelorkandidaten i studieretning celle- og molekylærbiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha bred kunnskap om cellers og celleorganellers struktur, virkemåte og interaksjoner
• Ha grunnleggende forståelse av funksjonen til arv, DNA, RNA, proteiner, lipider og andre signalmolekyler i organismer.
• Kunne skaffe seg, vurdere og bruke relevant ny faglig informasjon i celle- og molekylærbiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning marinbiologi og akvakultur skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper og kunne analysere kjemiske og fysiske prosesser i hav, fjord- og kystområder og de sentrale fysiologiske og økologiske mekanismene.
• Ha bred forståelse for biologiske rammebetingelser for produksjon av akvatiske organismer.
• Ha grunnleggende kunnskap om interaksjoner mellom organismer, og mellom organismer og de abiotiske faktorer i marine næringsnett.
• Ha bred kunnskap om marin biodiversitet på alle nivå: celler, individer, arter, populasjoner og samfunn med bred erfaring fra felt- og laboratoriearbeid.
• Ha bred kompetanse innen marine grunndisipliner som hydrografi, biodiversitet og økologi.
• Ha grunnleggende biologisk kompetanse innen kultivering av marine organismer.

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i felt og på laboratoriet.
• Benytte grunnleggende teoretiske prinsipper for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.
• Kunne vurdere kritisk, fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse ved bruk av vitenskapelig primærlitteratur.
• Kunne håndtere kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstå miljømessige konsekvenser av disse, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
• Kunne formidle fagstoff skriftlig og muntlig, på både norsk og engelsk

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Bachelorkandidaten i studieretning økologi, adferd og evolusjon skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne analysere og løse biologiske problemer i økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felteksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av data.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse.

Bachelorkandidaten i studieretning fysiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Ha grunnleggende ferdigheter i fysiologiske eksperimenter samt erfaring i analyser og tolkning av fysiologisk informasjon.
• Skal kunne behandle, tolke og presentere enkle resultater fra laboratorieforsøk.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen fysiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning celle- og molekylærbiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Ha grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid med celle- og molekylærbiologiske metoder.
• Skal kunne behandler, tolke og presentere enkle resultater fra laboratorieforsøk.
• Skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen celle- og molekylærbiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning marinbiologi og akvakultur skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne anvende grunnleggende metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felt-og laboratorieeksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av marin informasjon.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse innenfor det marine felt.

En student som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende generelle læringsutbytte:

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende generell kompetanse:

• Kunne kombinere innsikt fra flere fagfelt, spesielt innenfor biologi og kjemi.
• Ha god trening i å vurdere etiske og vitenskapelige problemstillinger i henhold til ulikearbeidsoppgaver.
• Ha bred kunnskap i anskaffelse, vurdering og bruk av relevant og faglig informasjon.
• Ha innsikt i sentrale problemstillinger og nytenkning innenfor sitt spesialiseringsområde.
• Kunne arbeide i prosjekter, både selvstendig og sammen med andre og formidle fagstoff skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.
• Ha god trening i utveksling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor samme fagområde.

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Studieretning Økologi, atferd og evolusjon

Kandidaten skal ha kunnskaper i hovedområdene økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk med en spesialisering i et eller flere av feltene. Det er i studiet lagt vekt på mikro- og makroevolusjonære og bevaringsbiologiske prinsipper og kunnskapsbasert formidling i et områdeav biologien som endrer seg raskt. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene med erfaringer fra felt- og laboratoriestudier.

Studieretning Fysiologi

Kandidaten har gode oppdaterte fysiologiske kunnskaper om generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer og behersker sentrale fysiologiske mekanismer som inngår i utvalgte gruppers tilpasninger til ulike miljø. Spesialiseringen gir erfaring med metoder og trening i søking, lesing og oppsummering av vitenskapelig litteratur. Kandidaten velger en av to spesialiseringer: plante- eller zoofysiologi.

Studieretning Celle- og molekylærbiologi

Gjennom fordypningsemnene får kandidaten oppdaterte kunnskaper om celleorganellers og cellemembraners struktur og funksjon, samt grunnleggende kunnskaper om eukaryote cellers molekylærbiologi. Etter å ha fullført spesialiseringen skal kandidaten ha god kjennskap til laboratorieutstyr og til metoder brukt innen molekylærgenetikk, proteinseparering, proteinidentifisering og immunologi.

Studieretning Marinbiologi og akvakultur

Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om naturlige kjemiske og fysiske prosesser i fjord- og kystområder og grunnlaget for produksjon av organismer og de prosesser som styrer biodiversiteten i marine systemer. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i marin biologi og akvakultur med erfaring både fra felt- og laboratoriestudier.