Seksualitet, kjønn og kultur

Norge og de andre Nordiske landene er i en internasjonal sammenheng kjent for å kommet langt på området likestilling. Men, vi henger likevel etter når det gjelder andelen kvinner i ledende stillinger (spesielt innenfor innovasjon og økonomi), og i de fleste styrerom: Kvinner er godt representert i arbeidslivet og mange har ledende posisjoner i det politiske liv, men når vi ser på andelen kvinner i høyere posisjoner i næringslivet, er andelen fortsatt lav.

 Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning, Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU og Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU. Prosjektet består av tre tverrfaglige prosjekter som tilnærmer seg denne utfordringen på ulike måter. De tre prosjektene har teoretisk forankring i kjønnsforskning, sosiologi og kulturforskning. Vi ser at det er en kjønnsmessig ubalanse av makt i dette empiriområdet og at tiltakene gjennom de senere tiår for å bedre kjønnsbalansen ikke har lyktes. Prosjektet legger derfor vekt på å være original i de teoretiske tilnærmingene til empirien. Vi prøver nye innganger til analyse av spørsmål som ikke nødvendigvis selv er nye.

 Har tiltakene som har vært implementert for å fremme likestilling i arbeidslivet vært for enkle og tekniske? Kanskje har de vært for lite basert på en dypere eller mer variert forståelse av hva som står på spill for kvinner og menn når økonomisk makt og lederskap skal omfordeles? Har det noe med kvinner og menns og posisjonering i det heteroseksuelle spillet? Hvilken rolle spiller dypereliggende symbolstrukturer?

 Forskerne skal jobbe med problemstillinger i lys av implementeringen av lov om jevn kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper (ASA) i Norge, hvor det er et krav om minst 40 prosent av hvert kjønn.

 Aktuelle spørsmål er:

- Blir kulturelle forståelser av likestilling mellom kvinner og menn reprodusert eller endret ved krav om lik representasjon?
- Finnes en hegemonisk beslutningskultur i norsk næringsliv, og hvis så; vil denne endres når kvinner inntar flere posisjoner i styrene?
- Hvordan reproduseres eller endres vår kulturelle forståelse av likestilling med innføring og effektuering av loven om 40 % kvinnerepresentasjon i ASA styrer?
- Hvordan påvirker seksualitet og det erotiske hvordan kvinner utfører sitt arbeid og samhandler med kolleger i filmiske representasjoner?
- Hvordan påvirker seksualitet og det erotiske kvinners posisjon i arbeidslivet?

Engelsk tittel: Power and Privilege, Meaning and Management - Gender in the Board Room.

 To PhD -prosjekter hører til under dette prosjektet:

• Kvinnenes inntog i styrerommet. Endring i fordeling – endring i forestillinger?
• Makt og erotikk i styrerom og ledelse

 Prosjektleder
Førsteamanuensis
Agnes Bolsø
KULT, NTNU
Tlf. 73 59 17 27
agnes.bolso@ntnu.no

 Forsker
Hilde Bjørkhaug
Norsk senter for bygdeforskning
Tlf. 73 59 17 81
hilde.bjorkhaug@bygdeforskning.no

 Stipendiat
Siri Øyslebø Sørensen
KULT, NTNU
Tlf. 73 59 17 82
siri.sorensen@ntnu.no

I desember 2003 vedtok Stortinget å pålegge allmennaksjeselskaper (ASA), sammen med statlig eide selskaper å ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Politikken innebærer en utvidelse av likestillingspolitikken som har vært ført i offentlig sektor. Kvoteringskrav i privat næringsliv for likestillingsformål er nytt.

Både tiltak, løsninger og årsaksforklaringer ble heftig debattert i forkant og i kjølvannet av vedtaket. Det ble satt en tidsfrist på to år for frivillig imøtekommelse av kravet. Ved utgangen av 2005 hadde imidlertid kun 18 prosent av de aktuelle bedriftene klart å få mange nok kvinner på plass i styret. Loven trådte i kraft, men selskapene fikk ytterligere to år på seg for å realisere jevnere kjønnsfordeling. Fra 1. januar 2008 trues selskaper som ikke innfrir pålegget med tvangsoppløsning. Halvvegs i 2007 (juli) har 57 prosent av selskapene innfridd kravet.

Innenfor næringslivssektoren har debatten om kvinnerepresentasjon i styrene gått parallelt med et stadig økende fokus på mangfold. Prosjektet skal undersøke mangfoldsbegrepet i norsk næringslivskontekst, med fokus på plassering av kjønn i denne konstruksjonen. Hvordan reproduseres eller endres vår kulturelle kjønnsforståelse og begrepet om ”likestilling” i møtet mellom mangfoldsdiskurs og kjønnslikestillingsdiskurs? Hvorfor går utviklingen saktere enn mange forventet?

Den analytiske tilnærmingen vil først og fremst dreie seg om synliggjøring av problemrepresentasjoner og effektene av disse. Gjennom analysen tas det sikte på å belyse forhold innenfor både formelle reguleringer (politisk styring, tiltak), og uformell regulering (sosial normering). Det empiriske materialet består av medietekster, lærebøker og informasjonsmateriell, politiske dokumenter og utskrifter av politiske debatter. I tillegg brukes intervjuer for å utdype forståelsen av problemstillingene.

Kontakt: Siri Øyslebø Sørensen

Materialet er spillefilmer fra perioden rundt 1980 opp til i dag. Flere sjangrer er representert, men filmene er valgt med tanke på at de helst skal være fra nasjoner som kulturelt ligger nært vårt i debatten om, og utviklingen innen, likestillingspolitikk- og praksis. Utvalget har også blitt påvirket av at enkelte nasjonaliteter oftere er representert på markedet her i Norge, dette gjelder både kinofilmer og filmer som utgis direkte på DVD.

I prosjektet analyseres scener i film hvor kvinner er i ledelse og situasjoner hvor kvinner samhandler med andre karakterer. Analysen skjer med utgangspunkt i det som kan oppfattes som det erotiske. Tegn og symboler som klær, kroppsdeler, kroppsholdning, ord og lyder kan bære erotisk betydning, og her skal denne betydningen utforskes. Kan det være en sammenheng mellom dypere symbolstrukturer og den åpenbare tregheten vi ser i prosessen med å innføre likestilling i arbeidslivet?

Kontakt: Ane Marit Willmann

Det er en utbredt oppfatning at kjønn, seksualitet og seksuell identitet forhandles på fleksible og foranderlige måter for det senmoderne mennesket. Dette i kontrast til et en forståelse av kjønn og seksualitet som mer stabile og essensielle kategorier for bare tre tiår siden. I dette prosjektet intervjues norske ungdommer om seksuelle praksiser og fortolkninger av praksiser. Hvordan forstår de seg selv som seksuelle individer, hvordan forståes identitet i forhold til seksuelle praksiser? Er endringene en kan observere i ungdoms eksperimentering med homoseksualitet et overflatefenomen, eller er det uttrykk for at det er mer dyptgående endringer som skjer? Prosjektet er del av paraplyprosjektet "Når homoseksualiteten må forklare seg", og er delvis finansiert av Kjønnsforskning: kunnskap, grenser endring, program i Norges forskningsråd.

Prosjektleder: Agnes Bolsø