Institutt for biologi

Instituttet for biologi har en bred fagprofil hvor samhandling mellom organismer og deres naturmiljø har overordnet hovedfokus.

 Det har et spesielt ansvar for grunnleggende biologisk forskning og tilstreber i tillegg en bred anvendelse av sin kunnskap i samfunns- og næringsutvikling. Vi tilbyr studenter et inspirerende arbeidsmiljø i moderne lokaler.

Aktuelt

Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse

Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse Planter kan kommunisere ved hjelp av lydbølger, skriver forskere fra University of Western Australia i ny...

Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse

– Jeg er naturligvis litt skeptisk, men eksperimentet ser ut til å være bra planlagt og godt analysert, sier Strimbeck til NRK.no. Foto: Per Harald Olsen/NTNUPlanter kan kommunisere ved hjelp av lydbølger, skriver forskere fra University of Western Australia i ny rapport. - Spennende funn, men jeg er skeptisk, sier norsk planteekspert.

nrk.no mai 2013: Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse

forskning.no, mai 2013: Planter kommuniserer for å hjelpe hverandre med å vokse

 

Lenke til saken Tilbake

Eksperter frykter voldsom pollensesong

- Vi forventer at bjørkepollenspredningen starter en av de første maidagene, sier seniorforsker og pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Astma- og Allergiforbundet .Foto: Per Harald OlsenEksperter frykter at årets bjørkepollenspredning blir ekstra voldsom og intensiv. Mange nye pollenallergikere kan bli resultater, advarer ekspertene.

Vanligvis starter pollenspredningen i april i Sør-Norge. Men ikke i år.

- Vi forventer at bjørkepollenspredningen starter en av de første maidagene, sier seniorforsker og pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Astma- og Allergiforbundet.

Dagbladet.no april 2013: Eksperter frykter voldsom pollensesong

NRK: Ekstrem pollenspredning på vei

 

Eksperter frykter voldsom pollensesong

- Vi forventer at bjørkepollenspredningen starter en av de første maidagene, sier seniorforsker og pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Astma- og Allergiforbundet .Foto: Per Harald OlsenEksperter frykter at årets bjørkepollenspredning blir ekstra voldsom og intensiv. Mange nye pollenallergikere kan bli resultater, advarer ekspertene.

Vanligvis starter pollenspredningen i april i Sør-Norge. Men ikke i år.

- Vi forventer at bjørkepollenspredningen starter en av de første maidagene, sier seniorforsker og pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Astma- og Allergiforbundet.

Dagbladet.no april 2013: Eksperter frykter voldsom pollensesong

NRK: Ekstrem pollenspredning på vei

 

Bjørk [Betula] birch. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Lenke til saken Tilbake

Norges mest spesielle laksestamme blir stadig mindre

Ole Kristian Berg. Foto: Per Harald Olsen/NTNUSe professor Ole Kristian Berg i Ut i naturen, NRK mai 2013: Norges mest spesielle laksestamme blir stadig mindre

Norges mest spesielle laksestamme blir stadig mindre

Ole Kristian Berg. Foto: Per Harald Olsen/NTNUSe professor Ole Kristian Berg i Ut i naturen, NRK mai 2013: Norges mest spesielle laksestamme blir stadig mindre

Norges mest spesielle lakstestamme blir stadig mindre. Småblankfoto: Per Harald Olsen/NTNU

Lenke til saken Tilbake

Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår

Kjøttmeis, [Parus major] Great tit. Foto: Per Harald Olsen/NTNUNaturen kan være mer motstandsdyktig mot klimaendringer enn enkle modeller sier.

En fryktet effekt av klimaendringer er at de fininnstilte tannhjulene i naturen ikke lenger vil gripe inn i hverandre.

Når våren kommer stadig tidligere vil kjøttmeisen få unger seinere, for seint til at de kan gi ungene nok sommerfugllarver. Dermed sulter mange unger i hjel og det blir færre kjøttmeis neste år.

Gemini.no mai 2013: Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår

Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår

Kjøttmeis, [Parus major] Great tit. Foto: Per Harald Olsen/NTNUNaturen kan være mer motstandsdyktig mot klimaendringer enn enkle modeller sier.

En fryktet effekt av klimaendringer er at de fininnstilte tannhjulene i naturen ikke lenger vil gripe inn i hverandre.

Når våren kommer stadig tidligere vil kjøttmeisen få unger seinere, for seint til at de kan gi ungene nok sommerfugllarver. Dermed sulter mange unger i hjel og det blir færre kjøttmeis neste år.

Gemini.no mai 2013: Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår

Kjøttmeis, [Parus major] Great tit. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Lenke til saken Tilbake

Bernt-Erik Sæther med i Science magazine

Bernt-Erik Sæther. Foto: Per Harald OlsenBernt-Erik Sæther, professor ved Institutt for biologi, har bidratt med en publikasjon i den nye utgaven av det prestisjetunge Science magazine. Publikasjonen inneholder en studie av kjøttmeis og beskriver hvordan en populasjon av fugeln påvirkes av klimaendringer.

Bernt-Erik Sæther med i Science magazine

Bernt-Erik Sæther. Foto: Per Harald OlsenBernt-Erik Sæther, professor ved Institutt for biologi, har bidratt med en publikasjon i den nye utgaven av det prestisjetunge Science magazine. Publikasjonen inneholder en studie av kjøttmeis og beskriver hvordan en populasjon av fugeln påvirkes av klimaendringer.

Ettersom våren kommer tidligere og tidligererfor for hvert år sammenfaller ikke tilgangen til mat med tiden da kjøttmeisen får unger. Dette er en utfordring for kjøttmeisen, men forskning viser at populasjonsveksten ikke har vært påvirket av klimaendringene.

Les mer her: Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår (forskning.no)

Population Growth in a Wild Bird Is Buffered Against Phenological Mismatch
(Science magazine)

Ettersom våren kommer tidligere og tidligererfor for hvert år sammenfaller ikke tilgangen til mat med tiden da kjøttmeisen får unger. Dette er en utfordring for kjøttmeisen, men forskning viser at populasjonsveksten ikke har vært påvirket av klimaendringene. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Lenke til saken Tilbake

Finalist i mikroskopi bildekonkurranse

Bjørnar Sporsheim. Foto: Per Harald Olsen/NTNUNTNU-stipendiat Bjørnar Sporsheim er en av 5 finalister i en stor bildekonkurranse innen mikroskopi, hvor vinneren får sitt bidrag på trykk på førstesiden av Edmund Optics magasin. 

Finalist i mikroskopi bildekonkurranse

Bjørnar Sporsheim. Foto: Per Harald Olsen/NTNUNTNU-stipendiat Bjørnar Sporsheim er en av 5 finalister i en stor bildekonkurranse innen mikroskopi, hvor vinneren får sitt bidrag på trykk på førstesiden av Edmund Optics magasin. 

Konkurransen pågår fram til 4. mai og er arrangert Edmund Optics. Bjørnars har kalt sitt bidrag "Black Hole" og er tatt fra oversiden av et blad fra modellplanten Arabidopsis thaliana. Dette bildet ble tatt som en del av en studie på proteintransport i planteceller. Bildet er sammensatt av 35 enkeltbilder som er lagt sammen til et fargekodet 3D-bilde.

Ta en titt på bildene og stem på din favoritt. Man kan stemme én gang pr dag fram til 4. mai:
 
Institutt for Biologi og Institutt for Fysikk har over en lengre tid benyttet felles mikroskopier og har et godt samarbeid innenfor fagfeltet molekylær avbildning. Et konkret eksempel er bruken av en avansert og kvantitativ mikroskopimetode innen biofysikk, kalt "Fluorescence Recovery After Photobleaching" (FRAP), hvor kunnskap fra forskere fra begge instituttene er nødvendig for gode forskningsprosjekter. Denne metoden tillater studier av proteinkinetikk i levende celler og er blant annet ideell for studier av intracellulær transport. Grønt fluorescerende protein (GFP) benyttes innen molekylærbiologi for å visualisere proteiner og organeller i levende celler og vev. Vanligvis lages en genetisk konstruksjon som gjør det mulig for organismen å produsere et såkalt fusjonsprotein, som i praksis er det proteinet som studeres linket til GFP. Denne genkonstruksjonen lages først på laboratoriet for så å overføres til organismen ved hjelp av ulike metoder. Gruppen for Cell-, Molecular Biology and Genomics (CMBG) og Biofysikk har jobbet med å etablerere metoden i planteceller med gode resultater.
 
Fakultetet har nylig kjøpt et av de mest avanserte konfokalmikroskopene som per i dag er kommersielt tilgjengelig, noe som vil fremme bruken av avanserte metoder og gi opphav til nye og spennende forskningsprosjekter. Mikroskopet, Leica SP8, er blant annet utstyrt med multifoton- og hvit lys laser, fluorescens life time (FLIM) og fluorescence korrelasjons spektroskopi (FCS).
 
(For mer informasjon om metoden eller prosjektet ta kontakt med Bjørnar Sporsheim)
Bjørnars har kalt sitt bidrag "Black Hole" og er tatt fra oversiden av et blad fra modellplanten Arabidopsis thaliana. Dette bildet ble tatt som en del av en studie på proteintransport i planteceller. Bildet er sammensatt av 35 enkeltbilder som er lagt sammen til et fargekodet 3D-bilde.

Fri, 26 Apr 2013 14:43:29 +0200
Lenke til saken Tilbake

Disse vil bli instituttledere

De blir regnet for å væres NTNUs viktigste ledere. For første gang skal samtlige instituttledere ved NTNU ansettes. Her er alle søkerne til de 42 stillingene. Universitetsavisa.no, april...

Disse vil bli instituttledere

De blir regnet for å væres NTNUs viktigste ledere. For første gang skal samtlige instituttledere ved NTNU ansettes. Her er alle søkerne til de 42 stillingene.

Universitetsavisa.no, april 2013: Disse vil bli instituttledere

Lenke til saken Tilbake

A workshop on Kittiwake biology was held

 

Krykkje. Foto: Per Harald Olsen/NTNUA workshop on Kittiwake biology was held 20.-22. March 2013 at Department of Biology, NTNU, Trondheim. The workshop had its origin in long-term research projects on black-legged kittiwakes in Kongsfjorden on Spitsbergen in Arctic Norway.

 

Kittiwake workshop NTNU, Trondheim, 20.-22. March 2013

A workshop on Kittiwake biology was held

 

Krykkje. Foto: Per Harald Olsen/NTNUA workshop on Kittiwake biology was held 20.-22. March 2013 at Department of Biology, NTNU, Trondheim. The workshop had its origin in long-term research projects on black-legged kittiwakes in Kongsfjorden on Spitsbergen in Arctic Norway.

 

Kittiwake workshop NTNU, Trondheim, 20.-22. March 2013

Participants in the kittiwake workshop; Front row from left: Solveig Nilsen, Vegard Bråthen, Dagfinn Skomsø, Claus Bech, Bethany Nelson and Gail Robertson. Second row from left: Sabrina Tartu, Børge Moe, Olivier Chastel, Jan Ove Bustnes, Geir Wing Gabrielsen. Third row from left: Frédéric Angelier, Martin Kristiansen, Elin Noreen, Sébastien Deschamps, Jorg Welcker and Oddvar Heggøy. Back row from left: Sasha Kitaysky, Rebecca Young, Alexis Will, Simone Vincenzi and Jannik Schultner..

Lenke til saken Tilbake

Flere presseoppslag her >>>