Institutt for biologi

Instituttet for biologi har en bred fagprofil hvor samhandling mellom organismer og deres naturmiljø har overordnet hovedfokus.

 Det har et spesielt ansvar for grunnleggende biologisk forskning og tilstreber i tillegg en bred anvendelse av sin kunnskap i samfunns- og næringsutvikling. Vi tilbyr studenter et inspirerende arbeidsmiljø i moderne lokaler.

Aktuelt


Stjerne føler presset

Veerle Jaspers er en av de få utvalgte til NTNUs Stjerneprogram. Det er hun veldig glad for, men den nyslåtte eliteforskeren kjenner også på presset.

Veerle Jaspers. Foto: Per Harald Olsen/NTNU- Jeg er svært glad for å bli valgt ut, og hadde overhode ikke forventet noe sånt. Samtidig føler jeg også presset. Jeg tenker på at det forventes mye av meg, og håper jeg er i stand til å innfri, sier belgiske Veerle Jaspers, som er ansatt ved Institutt for biologi.

Universitetsavisa.no, mars 2014: Stjerne føler presset

Stjerne føler presset

Veerle Jaspers er en av de få utvalgte til NTNUs Stjerneprogram. Det er hun veldig glad for, men den nyslåtte eliteforskeren kjenner også på presset.

Veerle Jaspers. Foto: Per Harald Olsen/NTNU- Jeg er svært glad for å bli valgt ut, og hadde overhode ikke forventet noe sånt. Samtidig føler jeg også presset. Jeg tenker på at det forventes mye av meg, og håper jeg er i stand til å innfri, sier belgiske Veerle Jaspers, som er ansatt ved Institutt for biologi.

Universitetsavisa.no, mars 2014: Stjerne føler presset

Jaspers ser på rovfuglene øverst i næringskjeden, hønsehauk og havørn. Foto:Per Harald Olsen/NTNU


Elephant populations continue to dwindle in Tanzania.

An elephant does not die from one broken rib.

Or so says an African proverb. But elephants certainly suffer in greater numbers the closer they are to people, according to a study of these usually gentle giants in and near Tanzania's iconic Serengeti National Park. The 5,700-square-mile park, established in 1951 and later designated a UNESCO World Heritage site (1981), is home to some 2,000 African elephants, Loxodonta africana, the largest terrestrial animals alive today.

Evolutionary biologist Eivin Røskaft. Photo: Per Harald Olsen/NTNUHow well do elephants fare when they're close to humans? To find out, ecologists at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) conducted research from March through July 2010 in more than 6,000 square miles of Tanzanian savanna and woodland. The team, led by evolutionary biologist Eivin Røskaft, hoped to learn whether elephants fare better inside Serengeti National Park than in the adjoining and heavily human-populated Grumeti Game Reserve and Fort Ikoma Open Area.

Natural History, March 2014: Down for the Count

Elephant populations continue to dwindle in Tanzania.

An elephant does not die from one broken rib.

Or so says an African proverb. But elephants certainly suffer in greater numbers the closer they are to people, according to a study of these usually gentle giants in and near Tanzania's iconic Serengeti National Park. The 5,700-square-mile park, established in 1951 and later designated a UNESCO World Heritage site (1981), is home to some 2,000 African elephants, Loxodonta africana, the largest terrestrial animals alive today.

Evolutionary biologist Eivin Røskaft. Photo: Per Harald Olsen/NTNUHow well do elephants fare when they're close to humans? To find out, ecologists at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) conducted research from March through July 2010 in more than 6,000 square miles of Tanzanian savanna and woodland. The team, led by evolutionary biologist Eivin Røskaft, hoped to learn whether elephants fare better inside Serengeti National Park than in the adjoining and heavily human-populated Grumeti Game Reserve and Fort Ikoma Open Area.

Natural History, March 2014: Down for the Count

How well do elephants fare when they're close to humans? To find out, ecologists at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) conducted research from March through July 2010 in more than 6,000 square miles of Tanzanian savanna and woodland. Photo: Per Harald Olsen/NTNU


Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

Når sædcellene til oppdrettshanner og ville hanner konkurrerer, er de like gode til å befrukte. Steril oppdrettslaks er veien å gå, mener forskere.

Hvis hanner på rømmen hadde skjønt mer av hvordan formering skjer i det fri, kunne det genetiske mangfoldet i villaks havnet under ytterligere press.

Professor Sigurd Einum, Institutt for biologi, mener det er udiskutabelt at genetisk innblanding vil redusere det genetiske mangfoldet i ville laksebestander.Foto: Per Harald Olsen/NTNUProfessor Sigurd Einum, Institutt for biologi, mener det er udiskutabelt at genetisk innblanding vil redusere det genetiske mangfoldet i ville laksebestander.

- Alt vi vet i dag tilsier at dette også vil redusere i hvor stor grad hver enkelt bestand er tilpasset sitt lokale miljø. Det kan igjen kan forventes å redusere mengden laks og kanskje levedyktighet over lengre tid, sier han.

forskning.no, mars 2014: Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

kyst.no, mars 2014: Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

Når sædcellene til oppdrettshanner og ville hanner konkurrerer, er de like gode til å befrukte. Steril oppdrettslaks er veien å gå, mener forskere.

Hvis hanner på rømmen hadde skjønt mer av hvordan formering skjer i det fri, kunne det genetiske mangfoldet i villaks havnet under ytterligere press.

Professor Sigurd Einum, Institutt for biologi, mener det er udiskutabelt at genetisk innblanding vil redusere det genetiske mangfoldet i ville laksebestander.Foto: Per Harald Olsen/NTNUProfessor Sigurd Einum, Institutt for biologi, mener det er udiskutabelt at genetisk innblanding vil redusere det genetiske mangfoldet i ville laksebestander.

- Alt vi vet i dag tilsier at dette også vil redusere i hvor stor grad hver enkelt bestand er tilpasset sitt lokale miljø. Det kan igjen kan forventes å redusere mengden laks og kanskje levedyktighet over lengre tid, sier han.

forskning.no, mars 2014: Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

kyst.no, mars 2014: Oppdrettslaksen like fruktbar som villaks

Laks. Foto: Per harald Olsen/NTNU


Raps uten naturlig gift forsvarer seg best mot kålorm

Kålrom foretrekker å spise villraps med intakt giftforsvar i stedet for genmodifisert raps hvor forsvarssystemet er avvæpnet. 

– Vi ønsker å bruke Mineless-plantene som modell for å studere samspillet mellom planter og plantespisende insekter. Vi tror at gjennom kartlegging av rollen som myrosincellene spiller i forsvarsmekanismene mot planteetende insekter, vil vi kunne se nye muligheter for bærekraftig plantvern, sier Ishita Ahuja. Foto: Per Harald Olsen/NTNU– Vi ønsker å bruke Mineless-plantene som modell for å studere samspillet mellom planter og plantespisende insekter. Vi tror at gjennom kartlegging av rollen som myrosincellene spiller i forsvarsmekanismene mot planteetende insekter, vil vi kunne se nye muligheter for bærekraftig plantvern, sier Ishita Ahuja.

gemini.no, mars 2014: Raps uten naturlig gift forsvarer seg best mot kålorm 

forskning.no, mars 2014:  Genmodifisert raps er tøffere mot kålormen

Raps uten naturlig gift forsvarer seg best mot kålorm

Kålrom foretrekker å spise villraps med intakt giftforsvar i stedet for genmodifisert raps hvor forsvarssystemet er avvæpnet. 

– Vi ønsker å bruke Mineless-plantene som modell for å studere samspillet mellom planter og plantespisende insekter. Vi tror at gjennom kartlegging av rollen som myrosincellene spiller i forsvarsmekanismene mot planteetende insekter, vil vi kunne se nye muligheter for bærekraftig plantvern, sier Ishita Ahuja. Foto: Per Harald Olsen/NTNU– Vi ønsker å bruke Mineless-plantene som modell for å studere samspillet mellom planter og plantespisende insekter. Vi tror at gjennom kartlegging av rollen som myrosincellene spiller i forsvarsmekanismene mot planteetende insekter, vil vi kunne se nye muligheter for bærekraftig plantvern, sier Ishita Ahuja.

gemini.no, mars 2014: Raps uten naturlig gift forsvarer seg best mot kålorm 

forskning.no, mars 2014:  Genmodifisert raps er tøffere mot kålormen

Hvis plantene blir mer resistente mot angrep fra skadedyr, kan bruken av ugressmidler reduseres, og det kan være viktig for et bærekraftig plantevern. Foto: Per Harald Olsen/NTNU