Årsrapport 2012 fra NTNU Senter for fiskeri og havbruk (Sealab)

Årsrapport 2012 fra NTNUs marine satsingsområde

Et lite krepsdyr som startfôr øker overlevelsen blant leppefiskyngel. Leppefisken blir mye brukt i kampen mot lakselus.

Resultatene er gode nyheter for norsk laksenæring, som i dag bruker store ressurser på å bekjempe lakselus i sine oppdrettsmerder.

– Vi har gjort en rekke småskalaforsøk i laboratoriene våre. Resultatene viser at dette «babyfôret» også har en svært god langtidseffekt for utviklingen av fisken, forteller professor Elin Kjørsvik ved Institutt for biologi ved NTNU.

forskning.no, mai 2013: Nytt fôr gir bedre start for lakselusdreper

Mens dagens bonde kan skue utover sin bugnede åker fra låvebrua, kan framtidens bonde se utover havets åker fra strandkanten. Kanskje dyrker han alger som kan rense forurenset sjøvann.

– Mesteparten av biomassen i havet er alger, og produksjonen kan mangedobles. Her er det mye å hente, sier Atle Bones, professor i biologi ved NTNU.

forskning.no, mai 2013: Kan dyrke fram alger som spiser oljesøl

GEMINI.no, mai 2013: Alger mot oljesøl

Planter kan kommunisere ved hjelp av lydbølger, skriver forskere fra University of Western Australia i ny rapport. - Spennende funn, men jeg er skeptisk, sier norsk planteekspert.

nrk.no mai 2013: Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse

forskning.no, mai 2013: Planter kommuniserer for å hjelpe hverandre med å vokse

Eksperter frykter at årets bjørkepollenspredning blir ekstra voldsom og intensiv. Mange nye pollenallergikere kan bli resultater, advarer ekspertene.

Vanligvis starter pollenspredningen i april i Sør-Norge. Men ikke i år.

- Vi forventer at bjørkepollenspredningen starter en av de første maidagene, sier seniorforsker og pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Astma- og Allergiforbundet.

Dagbladet.no april 2013: Eksperter frykter voldsom pollensesong

NRK: Ekstrem pollenspredning på vei

Se professor Ole Kristian Berg i Ut i naturen, NRK mai 2013: Norges mest spesielle laksestamme blir stadig mindre

Naturen kan være mer motstandsdyktig mot klimaendringer enn enkle modeller sier.

En fryktet effekt av klimaendringer er at de fininnstilte tannhjulene i naturen ikke lenger vil gripe inn i hverandre.

Når våren kommer stadig tidligere vil kjøttmeisen få unger seinere, for seint til at de kan gi ungene nok sommerfugllarver. Dermed sulter mange unger i hjel og det blir færre kjøttmeis neste år.

Gemini.no mai 2013: Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår