Institutt for biologi

Instituttet for biologi har en bred fagprofil hvor samhandling mellom organismer og deres naturmiljø har overordnet hovedfokus.

 Det har et spesielt ansvar for grunnleggende biologisk forskning og tilstreber i tillegg en bred anvendelse av sin kunnskap i samfunns- og næringsutvikling. Vi tilbyr studenter et inspirerende arbeidsmiljø i moderne lokaler.

Aktuelt


- Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

Blodig allvor: - Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

30 varmegrader og høye badetemperaturer kan bli det normale i fremtiden. - Det kan føre til store problemer for miljøet, sier klimaforsker.

Bjørn Munro Jenssen– Insekter som kan spre sykdommer til mennesker vil trekke nordover til våre breddegrader, sier professor Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi ved NTNU.

Han trekker frem malariamyggen som eksempel.

adressa.no, juli 2014: - Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

- Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

Blodig allvor: - Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

30 varmegrader og høye badetemperaturer kan bli det normale i fremtiden. - Det kan føre til store problemer for miljøet, sier klimaforsker.

Bjørn Munro Jenssen– Insekter som kan spre sykdommer til mennesker vil trekke nordover til våre breddegrader, sier professor Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi ved NTNU.

Han trekker frem malariamyggen som eksempel.

adressa.no, juli 2014: - Sommerhete kan gi malariamygg i Trøndelag

– Insekter som kan spre sykdommer til mennesker vil trekke nordover til våre breddegrader, sier professor Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi ved NTNU. Han trekker frem malariamyggen som eksempel. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


Palmeolje truer apene i Afrika

Eivin Røskaft. Foto: Per Harald Olsen/NTNUPalmeoljeproduksjon i Afrika kan bety dødsdommen for flere arter. Men totalforbud er ikke løsningen, mener forskerne.

Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU, er enig i at en ukontrollert utvidelse av palmeoljeplantasjer kan medføre store problemer for apebestandene.

– Mange av områdene apene lever i, er i dag ikke vernet, noe som gir liten beskyttelse til disse apene, som allerede er under sterk trussel, skriver han i en epost til forskning.no

forskning.no, juli 2014: Palmeolje truer apene i Afrika

Palmeolje truer apene i Afrika

Eivin Røskaft. Foto: Per Harald Olsen/NTNUPalmeoljeproduksjon i Afrika kan bety dødsdommen for flere arter. Men totalforbud er ikke løsningen, mener forskerne.

Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU, er enig i at en ukontrollert utvidelse av palmeoljeplantasjer kan medføre store problemer for apebestandene.

– Mange av områdene apene lever i, er i dag ikke vernet, noe som gir liten beskyttelse til disse apene, som allerede er under sterk trussel, skriver han i en epost til forskning.no

forskning.no, juli 2014: Palmeolje truer apene i Afrika

Nyfødt langur. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


Verdens eldste kornkråke?

Verdens eldste kornkråke? Kråka ble 23 år og 8 måneder gammel, og rakk dermed å bli den lengstlevende kornkråka som noen gang er registrert. Nå ligger den overkjørt på en...

Verdens eldste kornkråke?

Professor Eivin Røskaft ringmerket verdensrekordholderen for nesten 23 år siden. FOTO: PER HARALD OLSEN. / NTNUKråka ble 23 år og 8 måneder gammel, og rakk dermed å bli den lengstlevende kornkråka som noen gang er registrert. Nå ligger den overkjørt på en parkeringsplass i Trondheim.

Professor Eivin Røskaft ringmerket verdensrekordholderen for 23 år siden.

Flere burde følge Frode Dreiers eksempel om å rapportere inn fuglefunn, mener fugleforskerne.

– Vi er prisgitt at folk sender inn ringer eller annen dokumentasjon. Det gir oss mer innsikt om hvordan fuglene lever, sier professor Røskaft.

Nrk.no, juni 2014: Verdens eldste kornkråke?


Forskningstokt i torsketarmen

Forskningstokt i torsketarmen Forskningsbåten Gunnerus fylles langsomt opp av folk mens morgendisen siger stille over fjorden. Et par single måker istemmer hes morgenduett i...

Forskningstokt i torsketarmen

Forskningsbåten Gunnerus fylles langsomt opp av folk mens morgendisen siger stille over fjorden. Et par single måker istemmer hes morgenduett i havnebassenget. Vi skal på forskningstokt på Trondheimsfjorden. På torsketokt. 

gemini.no, juli 2014: Forskningstokt i torsketarmen

Torsk. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


Vakker, men svartelistet

Hvis du har denne vakre blomstrende planten i hagen din, bør du røske den opp før frøbelgene eksploderer og sprer tusenvis av frø. Den sprer seg nemlig som pesten.

Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye.

adressa.no, juni 2014: Vakker, men svartelistet

Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Vakker, men svartelistet

Hvis du har denne vakre blomstrende planten i hagen din, bør du røske den opp før frøbelgene eksploderer og sprer tusenvis av frø. Den sprer seg nemlig som pesten.

Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye.

adressa.no, juni 2014: Vakker, men svartelistet

Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Vakre blomster gjør at mange gjerne vil beholde planten hvis den dukker opp i nærmiljøet. Men det lønner seg å ta det onde ved rota med en gang. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


Norsk fjord invadert av dypvannsmanet

Norsk fjord invadert av dypvannsmanet NTNU-forskeren Jarle Mork fikk seg en brennende overraskelse da de trålte etter kronemaneter. I garnet fikk de hele 3,5 tonn med...

Norsk fjord invadert av dypvannsmanet

NTNU-forskeren Jarle Mork fikk seg en brennende overraskelse da de trålte etter kronemaneter. I garnet fikk de hele 3,5 tonn med dypvannsmaneten. Foto: Per Harald Olsen/NTNUNTNU-forskeren Jarle Mork fikk seg en brennende overraskelse da de trålte etter kronemaneter. I garnet fikk de hele 3,5 tonn med dypvannsmaneten.

- Vi overvåker og beregner bestandsstørrelsen regelmessig, og det gjør at vi har klare forventninger til hvor stor bestanden har blitt. Dette var en rekord. Tettheten på lokaliteten Verrabotn innerst i Trondheimsfjorden var omtrent ti ganger så stor som vanlig, sier Mork til VG.

vg.no, juni 2014: Norsk fjord invadert av dypvannsmanet

gp.se: Monstermanet härjar i norska vatten

aftonbladet.se: Monstermanet har invaderat norsk fjord

abcnyheter.no: Hentet opp 3,5 tonn maneter på ti minutter

Trønder-Avisa: Beitstadfjorden invaderes av monstermanet

 


Gjøkens travle liv

Bård Stokke. Foto: Per Harald Olsen/NTNUBiolog Bård Stokke forteller om gjøkens travle liv og andre ting til NRK radio.

Gjøkens travle liv

Bård Stokke. Foto: Per Harald Olsen/NTNUBiolog Bård Stokke forteller om gjøkens travle liv og andre ting til NRK radio.

Rørsanger mater gjøkunge. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


– Troverdigheten til norske forskere kan ha fått seg en bulk

– Troverdigheten til norske forskere kan ha fått seg en bulk Paleontolog Jørn Hurum skapte et mediesirkus uten sidestykke da han presenterte fossilet «Ida» for en hel verden...

– Troverdigheten til norske forskere kan ha fått seg en bulk

Paleontolog Jørn Hurum skapte et mediesirkus uten sidestykke da han presenterte fossilet «Ida» for en hel verden i 2009. Men troverdigheten til vitenskapsmiljøet i Norge kan ha fått seg en bulk den dagen, mener norsk professor.

En som ble provosert av forskningsformidlingen i 2009 var professor i dyreatferd ved NTNU, Trond Amundsen. Han pekte på at forestillingen om "missing link" er meningsløs i moderne evolusjonsbiologi og at forskere for lengst har sluttet å bruke begrepet.

nrk.no, mai 2014: Troverdigheten til norske forskere kan ha fått seg en bulk

Trond Amundsen mener at artikkelen har satt spor etter seg, men ikke spesielt mye mer enn det andre vitenskapelige arbeider har gjort. Foto: Per Harald Olsen/NTNU


Fant ny art under nakensneglesafari

Fant ny art under nakensneglesafari De kalles havets sommerfugler, men er egentlig rovdyr som spiser koraller og maneter. Under et dykk fant forskere en nakensnegle som...

Fant ny art under nakensneglesafari

De kalles havets sommerfugler, men er egentlig rovdyr som spiser koraller og maneter. Under et dykk fant forskere en nakensnegle som trolig stammer fra Middelhavet.

– Det vekker både undring og beundring at den nå plutselig dukker opp i våre farvann, sier marinbiolog Jussi Evertsen ved NTNU.

gemini.no, mai 2014: Fant ny art under nakensneglesafari

Frynsenakensneglen flabellina borealis har dandert eggene sine i spiralmønster. Foto: Per Harald Olsen/NTNU