<h1 class="display-custom pb-4">Studiets oppbygning</h1>

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (sivilingeniør) (5-årig)

Studiets oppbygning

Ingeniørvitenskap og IKT

Sivilingeniørutdanningen i Ingeniørvitenskap og IKT gjennomføres på fem år. Se studieplan for Ingeniørvitenskap og IKT nederst på siden.

1. og 2. studieår

De to første årene får du en smakebit av de ulike valgmulighetene senere i studiet. Du får også et solid grunnlag innenfor matematikk, mekanikk og datafag. Her får du erfaring med blant annet programmeringsspråk som Java og SQL, dimensjonering av konstruksjoner, regning på væskestrømmer og matriser, grunnleggende algoritmedesign og mye mer.

3. år mting

3. studieår

Etter to år med obligatoriske emner skal du velge hovedprofil ut fra dine interesser. Variasjonen mellom hovedprofilene er stor, men bruk av IKT-systemer som en gjennomgående fellesnevner. På Ingeniørvitenskap og IKT kan du velge mellom seks hovedprofiler:

Hovedprofiler

Vi lever i en fysisk verden. Men, det er svært nyttig å ha en digital modell av denne verdenen.

I hovedprofilen geomatikk får du arbeide med å lage digitale modeller av våre fysiske omgivelser. Du får samle inn data via ulike sensorer, gjerne plassert i fly, droner eller satellitter. Disse dataene blir tilpasset den virkelige verden ved bruk av GPS.

3D-modeller av verden kan i neste omgang visualiseres, og sammenstilles med annen digital informasjon. Se for eksempel for deg en 3D-bymodell der alle tak som er egnet for produksjon av solenergi er framhevet.

Når mye geografisk informasjon finnes digitalt, kan dette videre sammenstilles i ulike analyser. Dette er en bærekraftig måte for å finne gode løsninger som etterpå kan introduseres i den virkelige verden.

Det du lærer på geomatikk er sentralt i mye av teknologien vi omgir oss med. Hva ville for eksempel en mobiltelefon vært uten en posisjonstjeneste?

Innen hovedprofilen Geomatikk kan du fordype deg i tema som:

  • Satellittmålinger
  • Geografiske informasjonssystemer (GIS)
  • 3D-modellering
  • Kart
Tre studenter står rundt en drone. Foto: Geir Mogen/NTNU
Foto: Geir Mogen/NTNU

Hovedprofilen konstruksjonsteknikk tar for seg hvordan vi utformer og beregner bygninger, broer og andre byggverk.

Du får lære om de vanligste byggematerialene som treverk, betong, stål, aluminium og kompositter, og hvordan vi beregner materialenes oppførsel, hvor sterke de er og hvordan de kan benyttes til å lage bygningsdeler og konstruksjoner.

For å kunne bygge trygge hus og konstruksjoner må vi ha innsikt i kreftene og påkjenningene som virker fra miljøet og hvordan disse skal fundamenteres. Formgiving og styrkeberegning står sentralt, sammen med utvikling og bruk av informasjonsteknologi og avanserte regneprogrammer.

Du får bruke laboratorier og verksteder aktivt for å vise og forklare oppførselen til materialer, konstruksjonsdeler og sammenføyninger. 

Innen denne hovedprofilen kan du fordype deg innen fagområdene:

  • Geoteknikk
  • Konstruksjonsteknikk
  • Marin byggteknikk
En mann ved en maskin
Foto: Geir Mogen/NTNU

Akkurat som for bygg på land er det også stort behov for ingeniører med IKT-kompetanse innenfor maritime fag.

På hovedprofilen IKT og marin teknikk lærer du å utføre og vurdere resultater fra numeriske beregning for å løse marintekniske problemstillinger. Du får bruke relevante digitale verktøy relatert til den maritime bransjen og lære om hvordan IKT-kompetanse kan kombineres med marinteknisk kunnskap.

Hovedprofilen tilbyr fordypning innenfor fire områder:

  • Konstruksjonsteknikk
  • Hydrodynamikk
  • Marin reguleringsteknikk
  • Marin prosjektering
En person viser noe på en skjerm
Foto: Geir Mogen

Hovedprofilen IKT og petroleumsfag består av petroleumsteknologi og petroleumsgeofag. Innen petroleumsteknologi, boring, reservoar- og produksjonsteknologi, lærer du hvordan man oppnår best mulig produksjon og prosessering av hydrokarboner og vann fra reservoarer opp til transport av stabilisert olje og gass. I petroleumsgeofag lærer du om innsamling og behandling av geofysiske data samt tolkning av geologiske data i leting og utvinning av petroleumsressurser.

Undervisning i visualiseringslab. Foto: Geir Mogen/NTNU

Alle gjenstander som du omgir deg med, fra tannbørster til komplekse offshore systemer, er produserte. Produkter kan være mer eller mindre komplekse og innebære ulike utfordringer, men produksjon handler alltid om å forvandle råmaterialer til ferdige produkter som skal møte kundenes forventninger. 

På hovedprofilen IKT og produksjonsledelse lærer du om å knytte teknologiske løsninger opp mot industri og globale verdikjeder. 

Ved hovedprofilen kan du fordype deg innen:

  • Bruk av kunstig intelligens og maskinlæring
  • digitale tvillinger
  • metoder for avansert dataanalyse til konfigurering, planlegging og styring av produksjon, tjenester og deres verdikjeder
  • Bruk av virtuell og «augmented reality» til støtte av operatører og arbeidere
  • Koordinering og integrasjon av operasjoner i verdikjeder
  • Enterprise resource planning og andre typer virksomhetssystemer
  • Sporing og bruk av RFID
  • Lean og andre metoder for effektiv og bærekraftig material- og informasjonsflyt for eksempel i en fabrikk eller et sykehus eller i et globalt nettverk av fabrikker
  • Bruk av nye teknologier til effektiv materialhåndtering og montasje
Tre personer skriver på en tavle
Foto: Geir Mogen

Ønsker du å blande ingeniørfag og teknologi med kreativitet og innovasjon? Vil du være med på å utvikle morgendagens bedrifter som utvikler og produserer spennende produkter og prosesser, og samtidig skaper et bedre miljø, lokalt som globalt? På hovedprofilen IKT og maskinteknikk er det utvikling og produksjon av produkter og prosesser som står i fokus, med særlig vekt på IKT-systemer og digitale verktøy.

Denne hovedprofilen befinner seg i skjæringspunktet mellom produktutvikling, design, materialteknologi og industriell prosessteknologi.

En jente holder på med en maskin
Foto: Geir Mogen/NTNU

4. og 5. studieår

4. studieår

I fjerde studieår fordyper du deg videre innenfor din hovedprofil.

5. studieår

I femte og siste studieår skriver du prosjekt- og masteroppgave. 

studyprogramme-planner-portlet

Studieplan