Forskning for samfunnets beste

Forskning for samfunnets beste

Marta Molinas jobber med å overføre drømmene sine til håndfast teknologi. – Jeg ønsker å bruke forskningen min til å påvirke samfunnet på en positiv måte, sier professoren på Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU.

TEKST: UNNI SKOGLUND
FOTO: KAI DRAGLAND

Marta Molinas flyr en drone med tankekraft

Teknisk kybernetikk er vitenskapen om automatisk styring av dynamiske systemer som roboter, fly, elektriske kretser, prosessanlegg med mere. Så er det ikke til å undres over at det er ved akkurat dette instituttet Marta Molinas og studentene gjør det oppsiktsvekkende stuntet: de flyr dronene ved hjelp av tankekraft. Men dronene er bare et første steg til noe mye større: Molinas vil utvikle programvareteknologi som leser og oversetter signaler fra hjernen. Lykkes hun med det kan teknologien hjelpe mennesker over hele kloden.

Teknologi som kan styre en gjenstand ved hjelp av tankekraft har mange nyttige bruksområder, som for eksempel at en paralysert person kan styre sin egen rullestol. Men teknologien kan også være svært nyttig i forhold til diagnostisering.

Ny kunnskap krever nytenkning

– ADHD, søvnproblemer og akutt smerte er problemer det ikke finnes en god kur for i dag. Jeg drømmer om et apotek som ikke selger piller, men som kan selge hjelpemidler som gjennom å stimulere hjernen med elektriske impulser kan hjelpe dem med denne typen utfordringer, sier Molinas.

Hun er fullt klar over at det hun sier høres ut som science fiction.

– Mange må ha trodd  at jeg er sprø som har slike ideer. Etterhvert har jeg heldigvis møtt andre forskere, i andre land, med liknende ideer som meg selv. Og jeg samarbeider også med helseinstitusjoner som kan dra nytte av det jeg forsker på. Samarbeid er utviklende og spennende, poengterer hun.

Tanken er at gjennom å analysere personer som eksempelvis sover dårlig og personer som sover godt, så kan man med EEG se på ulikhetene i hjernen og gjenkjenne mønstrene. Når man først har gjenkjent mønstrene kan man stille diagnoser. Å stille sikre diagnoser på et tidlig stadium uten hjelp av rådyre MR-maskiner vil være nyttig for svært mange. Molinas vil også gå skrittet videre ved å se på hvordan man kan hjelpe dem som har fått stilt diagnose. Kanskje kan elektriske signaler gjøre at uheldige mønster brytes?

En god del forskning gjenstår før man eventuelt kan komme så langt som hun drømmer om. Foreløpig jobber hun med å skaffe seg presis kunnskap om signalene i hjernen og lage et godt grensesnitt for å få disse til å samhandle med en datamaskin. Hun har flere masterstudenter som hjelper til med å teste programvaren. Før de kan trekke konklusjoner må den testes på mange ulike personer, for hjernesignalene kan være ulike selv om personene eksempelvis tenker på det samme (som å åpne en dør.) Hvis de lykkes i å utvikle programvare som er like presis som de kommersielle aktørene tilbyr, vil de legge den ut gratis til alles benyttelse.

Søker det samfunnsnyttige

Molinas er oppvokst i Argentina og Paraguay. Hun kom til Trondheim da hun i 2004 fikk post doc-stilling ved NTNU. Doktorgraden tok hun i Japan og hun bodde også flere år i Italia før hun kom til NTNU. Hun har stilt spørsmål ved etablerte sannheter så lenge hun kan huske.

– Jeg har aldri vært noen mainstreamer. Jeg visste tidlig at jeg ville bli forsker, og innenfor kybernetikk er det mange spennende muligheter. Men det tok tid før jeg fant min egen retning. De siste årene er det helsefeltet jeg har rettet energien min mot. Det å forske fram ny kunnskap som kan hjelpe andre er essensielt for meg.

Hun mener det er helt nødvendig å være villig til å tenke utradisjonelt for å komme fram til ny kunnskap.

– Prosessen med å utvikle ny kunnskap er tidkrevende. Det krever systematisk arbeid over lang tid. Drømmene mine er store og jeg har ingen garantier for at jeg lykkes med det jeg forsker på, men jeg er veldig motivert, påpeker Marta Molinas og tilføyer: – Om ikke annet så håper jeg at jeg inspirere studentene mine til å arbeide utenfor sin egen komfortsone. Jeg tilstreber å få det beste ut av studentene, og ønsker at de skal tenke nytt.

Tankene våre er frie! 


Les mer

Les mer

Inspirerende å jobbe i team

Kristin Ytterstad Pettersen lager slangeroboter og samarbeider med NASA. – Det å få til utfordrende oppgaver i fellesskap er det jeg liker aller best med jobben min.

Les intervju med Kristin her.


Hjelper roboter å se

Robotic vision: Annette Stahl jobber med å utvikle roboter med best mulig syn. Det krever datamaskiner og grafikkort med høy ytelse. Resultatet er roboter som kan gjøre oppgaver innen mange ulike felt. 

Les intervju med Annette her.