Hjelper roboter å se

– Innen kybernetikk jobber vi på tvers av fagfelt. Da oppstår det ofte synergieffekter som er utrolig spennende, sier Annette Stahl. Forskeren på NTNU er først ute med en stilling innen robotsyn.

TEKST: UNNI SKOGLUND
FOTO: KAI DRAGLAND

Annette Stahl gir øyne til en robot

Annette Stahl er førsteamanuensis på institutt for teknisk kybernetikk. Hun er den første på NTNU, og sannsynligvis i hele landet, som har en stilling innen robotsyn. Stillingen hun er tildelt er også spesiell siden det er en av de første stillingene som har blitt opprettet i forbindelse NTNUs prestisjeprogram Onsager Fellowship.

Stahl jobber for å gi roboter muligheten til å se, forstå omgivelsene sine ut fra hva de ser og utføre oppgaver ute i komplekse miljøer hvor folk og omgivelser er i stadig bevegelse.

– Roboten må lære å tolke miljøet rundt seg ut i fra det den ser, slik at den kan utføre de oppgavene den pålegges. Den trenger en enorm database for å være i stand til å tolke det den har rundt seg. Den må lære seg forskjell på farger og former og identifisere ulike objekter. Den må eksempelvis lære at en kopp kan ha mange ulike former og utseender, slik at den gjenkjenner og håndtere den som en kopp, på samme måte som et menneske ville gjort, forklarer hun.

Hun har doktorgrad i anvendt matematikk og de siste fem årene har hun jobbet på NTNU med kybernetikk, anvendt matematikk og informatikk, og på SINTEF Fiskeri og havbruk med data- og maskinsynapplikasjoner. Hun har jobbet tett med både masterstudenter og doktorgradsstudenter de siste årene og det vil hun fortsette med når hun starter opp i robotsyn-stillingen på forsommeren.

Vitenskapelig lekegrind

Det er en lang og kronglete vei å gå før roboten er så allsidig og kunnskapsrik som Stahl ønsker. Til å begynne med handler det om å få en robot til å utføre enkle oppgaver, og så vil de utvikle programvaren slik at roboten kan gjøre mer avanserte og sofistikerte oppgaver etter hvert. I prosessen med å se og tolke omgivelsene sine observerer roboten kontinuerlig det den har rundt seg når den beveger seg, og den henter ut informasjon fra bildene nærmest simultant. Å utvikle en avansert robot betyr prøving og feiling underveis, men det er noe av det hun liker med faget og jobben.

– Faget kybernetikk er som en vitenskapelig lekegrind. Det er så utrolig mange muligheter! Og jeg liker godt vekslingen mellom å jobbe med algoritmer foran datamaskinen og så teste de ut i praksis på en robot, sier hun.

Å jobbe sammen med studenter synes hun er givende.

– Det kan ofte være veldig spennende! Mange av dem er entusiastiske og kommer med innspill og ideer. Da kan det plutselig skje at noen kommer opp med en idé som har vitenskapelig nytte, men som jeg selv aldri ville tenkt på. Da jobber vi videre på den.

Mange bruksområder

Bruksområdene for teknologien hun utvikler er svært mange. Godt robotsyn kan implementeres i mange ulike typer roboter som fjernstyrt eller selvstyrende undervannsfarkoster (ROVer, AUVer), droner (UAVer), Mars rover, selvstyrende biler, eller andre industrielle roboter, som kan løse et utall av oppgaver.

– Bruksområdene er nærmes uendelige, både til vanns, til lands og ute i rommet. Eksempelvis kan roboter brukes til å tette oljelekkasjer som oppstår under vann, eller bli brukt i forbindelse med utforskningen av planeten Mars. I en del situasjoner kan roboter gjøre svært viktige oppgaver som mennesker ikke kan utføre uten stor fare for eget liv, sier Stahl og tilføyer:

– Roboter kan være svært nyttige, det gjelder bare å gi dem tilstrekkelige evner til å utføre de oppgavene man ønsker å få utført. Å utvikle avansert og godt robotsyn kan bringe roboter et steg videre. Det blir spennende å se hvor langt vi kan nå!, sier Annette Stahl.


Les mer

Forskning for samfunnets beste

Marta Molinas jobber med å overføre drømmene sine til håndfast teknologi. – Jeg ønsker å bruke forskningen min til å påvirke samfunnet på en positiv måte.

Les intervju med Marta Molinas her.


Inspirerende å jobbe i team

Kristin Ytterstad Pettersen lager slangeroboter og samarbeider med NASA. – Det å få til utfordrende oppgaver i fellesskap er det jeg liker aller best med jobben min.

Les intervju med Kristin her.