Master i idrettsvitenskap er for deg som er interessert i en dypere forståelse av idrett som samfunnsfenomen, og idrettens betydning for samfunnet og enkeltmennesket.

Hva er idrettsvitenskap?

Masterprogrammet i idrettsvitenskap gir en dypere forståelse av den samfunnsvitenskapelige retningen av idrettsvitenskap. Programmet legger spesielt vekt på en forskningsmessig forståelse og tilnærming til idrettsfaglige problemstillinger. Målsettingen er å gi deg et vitenskapelig grunnlag for å arbeide med problemstillinger relatert til idrett og fysisk aktivitet, å gi kunnskap og erfaring til å arbeide med relevante vitenskapelige arbeidsmetoder og opparbeide en forståelse for tolkning av forskningsresultater.

Masterprogrammet i idrettsvitenskap gir en solid samfunnsvitenskapelig forståelse av idrett og fysisk aktivitet. Programmet gir kjennskap til metodiske tilnærmingsmåter innen faget, samt allsidig skolering i idrettsvitenskapelig teori. Gjennom masteroppgaven får du mulighet til å anvende skoleringsbiten i praktisk forskningsarbeid.

Du kan fordype deg i tema som:

• trenerpraksis og trenerrollen i idrett
• motivasjon i idrett og kroppsøving
• ferdighets- og prestasjonsutvikling
• idrett og helse
• forskningsmessig forståelse og tilnærming til idrettsfaglige problemstillinger
• metodiske tilnærmingsmåter innen idrett
   

Tidligere masteroppgaver:

• Opplevelse av stress i balansegangen mellom skole og fotball- En kvalitativ undersøkelse av talentfulle fotballspilleres balansegang mellom skole og fotballsatsning, og deres opplevelse av stress.

• Betydninger av kjønn i kjønnsblanda treningskontekster. En kvalitativ studie av utøvere innen kampkunsten Aikido

• Eldres fortellinger om fysisk aktivitet i et livsløp En kvalitativ studie av livsløpet påvirkning på fysisk habitus og endringer i fysiske aktivitetsplaner

• Mål og virkelighet i ungdomsidretten
• Trenerens ledelse og utøveres prestasjonsutvikling. En kvalitativ studie av langrennstreneres ledelse, strategier og utfordringer for å skape prestasjonsutvikling blant kvinnelige og mannlige juniorutøvere i langrenn
• Kommunikasjon og gruppekohesjon i topphåndball. En kvalitativ studie av hvordan kommunikasjon påvirker opplevelsen av gruppekohesjon i topphåndballag som har målsetting om opprykk eller å unngå nedrykk
• Motivasjon i topp og bredde. En Mixed Methods Tilnærming