MD4020 - Medisin 2. års eksamen

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Skriftlig og muntlig eksamen
Karakter: Bestått/Ikke bestått

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Skriftlig eksamen 1/2 6 timer D
Muntlig eksamen 1/2 1 timer

Faglig innhold

Semester IC
Første halvdel av semester IC, “Bevissthet og følelser" handler først og fremst om nervesystemets oppbygging og dets funksjoner. Studentene lærer om forløpet av de sentrale, afferente og efferente baner og om systemer for bearbeiding av nerveimpulser og koordinering av aktivitet i sentralnervesystemet, men også cerebrale funksjoner som hukommelse, tenkning og språk, og man studerer de psykiske funksjoner. Videre undervises om øyets, ørets og taleorganenes oppbygging og funksjon.
Andre halvdel av semester IC, “Vekst og utvikling" handler først og fremst om individets utviklingsfaser, idet studentene følger individets utvikling fra unnfangelse, fosterutvikling og fødsel, via barne- og ungdomstiden til aldring og død. Genetikk, inkludert molekylærgenetikk, og den embryologiske utvikling blir studert i detalj. Videre studerer man bekkenorganenes og særlig genitalias anatomi og fysiologi. Undervisning i medisinsk etikk inkluderer etiske aspekter ved assistert befruktning, provosert abort, behandling med tvang og behandling av ekstremt premature. Videre drøftes empatiens betydning i medisinsk behandling, genforskningens etiske utfordringer, samt forholdet mellom den elektroniske pasientjournalen og taushetsplikten. Innen medisinsk statistikk gis en innføring i sentrale begreper innen deskriptiv statistikk, valg av grafisk fremstilling, samt valg av metode for beregning av konfidensintervall og p-verdi i grunnleggende situasjoner.

I semester ID undervises først mikrobiologi, immunologi, endokrinologi og nyrefysiologi. I mikrobiologi blir studentene introdusert for klassifisering og oppbygging ulike typer mikroorganismer som bakterier og virus, ulike prinsipper for diagnostisering, betydning for patogenese og involvering av det uspesifikke immunforsvaret ved infeksjonssykdom, samt introduksjon til antibiotika og antibiotikaresistens. I immunologi gis en innføring i immunsystemets oppbygning og fysiologi, de ulike delene av immunforsvaret og hvordan immunologiske reaksjoner i visse tilfeller kan føre til utvikling av eller forverring av sykdom. Studentene lærer siden om de ulike endokrine organer, de viktigste hormonene og deres biologiske effekter, samt regulering av genekspresjon og intermediærstoffskiftet. Studentene skal også lære om diabetes og om aldersforandringer. Innen nyrefysiologi undervises det om hvordan urinen dannes i nyrene, nyrenes regulering av væske- og elektrolyttbalansen (dvs. opprettholdelse av syre-base- og vann-saltbalansen) og reguleringen av blodvolumet og det arterielle blodtrykk. Så blir det et par dagers seminar om kunnskapshåndtering, blant annet hvordan finne svar knyttet til kliniske problemstillinger og vurdere grad av evidens og styrke i anbefalinger. Deretter i semesteret undervises temaene arbeidsmedisin, toksikologi/miljømedisin og farmakologi. Det studeres sammenhengen mellom ytre kjemiske og fysiske påvirkninger og utvikling av sykdom, samt gis en innføring i farmakologiske prinsipper og hvordan sykdom kan behandles med medikamenter. I den siste del av semesteret undervises patologi, hvor studentene skal få kunnskap om den diagnostiske patologien slik denne fungerer i praksis, og tilegne seg den generelle patologien hva angår årsaker til og mekanismer ved ulike typer endringer i kroppen og beskrivelser av makroskopisk- og mikroskopisk morfologi ved disse endringene. Deler av undervisningen i mikrobiologi og immunologi er i form av laboratoriekurs, og gjennom hele semesteret gis relevante mikroskopiøvinger. Under første delen av semesteret pågår lege-pasient-kurset med utplassering i allmennpraksis og F-lab, der studentene skal øve på klinisk undersøkelse og pasientkommunikasjon, og gjøre rede for hovedprinsipper ved behandling av noen vanlige lidelser. Lege-pasient-kurset avsluttes midt i semesteret med en muntlig-praktisk eksamen.

Læringsutbytte

Se studiehåndbok.

Læringsformer og aktiviteter

Problembasert læring i grupper, demonstrasjoner, kurs, forelesninger, klinikker, seminarer, ferdighetslab, utplassering hos allmennpraktiker

Obligatoriske aktiviteter

  • Lege/Pasient-kurs
  • Obligatoriske PBL-møter

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Krever opptak til studieprogram:
Medisinstudiet (CMED)

Forkunnskapskrav

Bestått 1. års eksamen - medisin

Kursmateriell

Se egne semesterhefter.

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Skriftlig og muntlig eksamen

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Vår ORD Muntlig eksamen** 1/2
Vår ORD Skriftlig eksamen 1/2 D 31.05.2016 09:00 C , A4
Sommer KONT Muntlig eksamen 1/2
Sommer KONT Skriftlig eksamen 1/2 D 08.08.2016 09:00 H3 Rom 521(Sprokkit) , DI41
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
  • ** Uke 9-10 29.02.16¿11.03.16
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.