course-details-portlet

LMN14007

Språklige, litterære og kulturelle praksiser (1-7)

Studiepoeng 15
Nivå Høyere grads nivå
Undervisningsstart Vår 2018
Varighet 1 semester
Undervisningsspråk Bokmål, norsk og nynorsk
Vurderingsordning Oppgave

Om

Om emnet

Faglig innhold

Flerspråklighet og språklig mangfold i Norge - faglige og didaktiske perspektiv
- Teorier om språk - språklæring, grammatikk og språkdidaktikk
- Litteratursyn, litteraturteori og litteraturdidaktikk

Læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten
- har inngående kunnskap om ulike språkvitenskapelige retninger
- har teoretisk og forskningsbasert kunnskap om grammatikk og grammatikkdidaktikk
- har teoretisk og forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet og andrespråkslæring
- har inngående kunnskap om språklig variasjon og endring, den mangfoldige norske språksituasjonen og konsekvensene for norskfaget
- har teoretisk og forskningsbasert kunnskap om litteratur og om ulike litteraturvitenskapelige retninger
- har inngående kunnskap om litteraturdidaktikk og om barne- og ungdomslitteraturens egenart

Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapskilder, både faglitteratur og datamateriale fra norskfaget i skolen, og anvende dem i strukturering og formulering av faglige resonnementer
- kan bruke relevante metoder for norskdidaktisk forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse
Kandidaten
- kan nyttiggjøre seg kunnskap om faglig og fagdidaktisk forskning både i egen faglig utvikling, i undervisning og i forsknings- og utviklingsarbeid.
- kan kommunisere skriftlig og muntlig om problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor norskdidaktikkens fagområde, både med fagspesialister og lærere

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres i seminaruker. Hver samling går over fire dager og dekker sentrale norskdidaktiske tema (se punktene under emneinnhold). Fordelingen av seminaruker oppgis før semesterstart. Mellom seminarukene legges det opp til selvstudier, arbeid med ulike oppdrag og deltagelse i nettklasserom.

Arbeidsformene i masterstudiet veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver (individuelt og i gruppe), diskusjoner og muntlige og skriftlige studentpresentasjoner.

Tekstseminarer, diskusjoner og annen faglig samhandling er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studenter bidrar aktivt her. Slike aktiviteter danner også grunnlag for tilegning av fag og fagutøving, og det er derfor viktig å delta i undervisningen.

Obligatoriske aktiviteter

  • Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:
Faglig refleksjonslogg i etterkant av samlingene.
Deltakelse i tekstseminar.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. forskrift om studier ved NTNU.

Eksamen:
Fagartikkel basert på empirisk arbeid
(Se studieplanen for føringer mht. valg av målform)

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført i samsvar med gjeldende studieforskrift ved NTNU.

Spesielle vilkår

Krever opptak til studieprogram:
Norskdidaktikk 1.-7. trinn (LTMAGNO1)

Forkunnskapskrav

Studierettskrav:
Emnet er forbeholdt studenter med studierett ved master i norskdidaktikk (1-7)
Adgangsbegrensning, maks 20

Kursmateriell

Pensumlistene er veiledende.
Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Berge, Kjell Lars; Coppock, Patrick; Maagerø, Eva (red.) (1998). Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R.Hasan og J.R.Martin, Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. S. 17-94. (77s)
Brunstad, Endre (2006). “Globalisering og språkleg mangfald” i Den nye norsken? Nokre peilepunkt under globaliseringa. Oslo: Novus, s. 40–67 (27 s)
Bull, T. (2009). ”Norsk i Norge” i T. Bull og A.-R. Lindgren (red.), De mange språk i Norge: Flerspråklighet på norsk. Oslo, Novus, s. 185–210 (25 s)
Gee, James Paul & Hayes Elisabeth (2011). Language and Learning in the Digital Age. London & New York: Routledge.
Grosjean, F. (2008). Studying bilinguals. Oxford: Oxford University Press. Kap. 2: Wholistic View of Bilingualism og kap. 3: The Complementarity Principle and Language Restructuring.
Gumperz, John J. (1982). Discourse strategies. Cambridge: Cambridge University Press, s. 9–37, 172–186 (kapittel 2 og 8) (42 s)
Hertzberg, Frøydis (1995). Norsk grammatikkdebatt i historisk lys. Oslo-studier i språkvitenskap 12. Oslo: Novus forlag. Kap 5 og 6. (29 s)
Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 2, 4 og 5) (85 s)
Langer, Judith (2011). Envisioning Knowledge. Building Literacy in the Academic Disciplines. New York & London: Teachers College Press.
Maagerø. Eva (2005). Språket som mening. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1–4 og kap. 9, s. 19-58 og 215-243. (68 s)
Mæhlum, B. (2007): Konfrontasjoner: Når språk møtes. Oslo: Novus (41 s)
Del IV: Det nasjonale møter det globale (s.157-188)
Del V: Nynorsk versus bokmål (s.189-199)
Nicolaysen, Bjørn K. (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 9-32 (23s).
Skaftun, Atle (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (del I og III – ca 140s)
Skjong, Synnøve (2011). ”Toskriftkompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsspråk” i B. K. Jansson og S. Skjong (red.), Norsk = nynorsk og bokmål. Oslo, Samlaget, s. 136–161. (25 s)
Svendsen, B. A. (2009). Flerspråklighet i teori og praksis, i R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 13–30. (17 sider)
Svendsen, B. A. (2014). Kebabnorskdebatten. En språkideologisk forhandling om sosial identitet. I Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1), 33–62. (29 s) http://www.hioa.no/Mediabiblioteket/node_31750/node_42453/2014/Tfu-1-2014-Svendsen
Vinje, Eiliv (2005). Om kanon i litteraturundervisninga. I Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo:
Det Norske Samlaget, s.72-87 (16 s).
Åfarli, Tor Anders (2000). Grammatikk – kultur eller natur? Elementær innføring i det generative grammatikkstudiets vitskapsteori. Oslo: Samlaget. Kap 1, s. 14-40 (26 s.)
Som bakgrunn for startoppdrag: Utdrag fra disse dokumentene:
St.melding nr. 23 Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne (2007–2008). http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/2.html?id=512451
St.melding nr. 35 Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (2007–2008) http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?showdetailedtableofcontents=true&id=519923

Artikler og enkeltkapitler, samt et utvalg skjønnlitteratur, kommer i tillegg.

Fagområder

  • Lærer- og lektorutdanning

Kontaktinformasjon

Emneansvarlig/koordinator

Ansvarlig enhet

Institutt for lærerutdanning

Eksamen

Eksamen

Vurderingsordning: Oppgave
Karakter: Bokstavkarakterer

Utsatt eksamen - Høst 2017

Oppgave
Vekting 100/100 Dato Utlevering 27.11.2017
Innlevering 11.12.2017
Varighet 1 semestre

Ordinær eksamen - Vår 2018

Oppgave
Vekting 100/100 Dato Utlevering 11.05.2018
Innlevering 25.05.2018
Varighet 1 semestre