Er du klar for å gå dypere inn i litteraturen? I dette emnet skal vi utforske hva som skjer i møte mellom tekst og leser – og hva som gjør en litterær analyse både skarp og meningsfull. 

Vi bygger videre på det du lærte i NORD1104, men med et tydeligere fokus på egne tolkninger og selvstendig lesning av skjønnlitterære tekster i ulike sjangre. Målet er å bli tryggere og mer bevisste som lesere – og bedre til å skrive gode, presise litterære analyser. 

Undervisningen foregår som seminar, der vi jobber aktivt med tekstene: diskuterer, tolker, er uenige og leter etter nye innfallsvinkler. Vi bruker lite skjerm – og mer penn: streker under, noterer, stiller spørsmål i margen. (PS! Det er lurt, for skjønnlitteraturen og notatene får du ha med deg på skoleeksamen!) 

Vi leser forfattere som skriver om samtiden – og som utfordrer oss. På pensum står blant annet: 

Olaug Nilssen – Tung tids tale, en ærlig og sterk fortelling om å være mor til et barn med funksjonsnedsettelser 

Dag Solstad – Genanse og verdighet, en moderne klassiker om litteratur, liv og tap 

Demian Vitanza – Nå, et ungdomsdrama som utfordrer i både form og innhold 

I tillegg leser vi noveller av noen av Norges fremste nålevende forfattere: Bjarte Breiteig, Ingvild Rishøi, Merethe Lindstrøm, Marie Aubert, Frode Grytten, Anne B. Ragde og flere.  

Dette er et emne for deg som liker å lese, tenke selv og diskutere tekst – og som vil bli enda bedre til å tolke litteratur, både med hodet og hjertet. 

Høsten 2025 vil dette emnet handle om litteraturgeografi. Litteraturgeografi er studiet av hvordan litterære tekster fremstiller områder, steder og rom. Slike fremstillinger er aldri nøytrale, men preget av historisk bestemte sosiale og politiske kontekster. I dette emnet skal vi studere litterære geografier i romaner og noveller fra 1800-tallets andre halvdel.  

Kurset vil videreutvikle studentenes litteraturhistoriske og tekstanalytiske kjernekompetanse ved å undersøke hvordan forfattere går frem for å konstruere litterære verdener. Gjennom kurset vil studentene få: 

• trening i å gjenkjenne hvilke fortellertekniske grep som brukes til å skrive frem steder og rom i litteraturen; 

• trening i å gjenkjenne hvordan slike grep bærer med seg historisk bestemte holdninger/ideologier; 

• trening i kritisk/teoretisk diskusjon omkring forholdet mellom fiksjonelle og virkelige geografier; 

• trening i bruk av digitale metoder for å visualisere og studere litterære geografier; 

• kjennskap til forskjellige teorier om sted og geografi; 

• kjennskap til forskjellige metoder for å utforske litterære geografier. 

Stedet, eller de romlige omgivelsene, er et vesentlig element i enhver fortelling. Dette gjelder i litteraturen så vel som i film, TV-serier, dataspill og nyhetsinnslag. Gjennom utforsking av stedets funksjon i litterære tekster, tilbyr dette kurset ikke bare litteraturvitenskapelig fordypning. Kurset søker også å gjøre oss bedre rustet til å forstå hvordan kulturelle uttrykk generelt produserer bestemte geografiske forestillinger. 

Fullstendig pensumliste vil foreligge ved semesterstart. Skjønnlitterært pensum består av 4 mindre romaner/fortellinger og en novelle: 

P. Chr. Asbjørnsen: Jule-Træet for 1852. Nogle norske Folkesagn i Erindringer frå en Reise til Ægypten (1852) – Egypt 

https://www.nb.no/items/cd2eda09d5931af14bf1ef838c25d8fd?page=3&searchText=Jule-Tr%C3%A6et%20for%201852%20nogle%20norske%20Folkesagn%20i   

Bjørnstjerne Bjørnson: «Jernbanen og kirkegaarden» (1866) – den norske landsbygda 

https://www.nb.no/items/30fe9aa8347b15bbbb170775bc56eb60?page=5&searchText=Jernbanen%20og%20kirkeg%C3%A5rden  

Amalie Skram: Lucie (1888) – Kristiania 

https://www.nb.no/items/a9d724b2afab0e34aaa58dec8bfcb231?page=0&searchText=Lucie%20Skram  

Amalie Skram: «Paa Hondurasfloden» (1890) i Honduras 

https://www.nb.no/items/633cec464b78b21279b896f2a6c47ce2?page=11&searchText=Paa%20Hondurasfloden%20Skram  

Johan Vibe: Om tusend Aar (1894), – fremtidens Asia (i år 2890) https://www.nb.no/items/f810848000b550f05638c52f95f14814?page=1&searchText=johan%20vibe 

Hausten 2025 blir det undervist i varianten norrønt språk, sjå emneskildringa. 

Dette er eit kurs der studentane blir i stand til å arbeide sjølvstendig med norrøne tekstar ved hjelp av grammatikk og ordbok. Vi byrjar semesteret med å gå grundigare gjennom den norrøne grammatikken enn på basisnivået, før vi fordjupar oss i noko av den finaste litteraturen frå europeisk mellomalder. Mykje av undervisinga er seminarprega, der vi i fellesskap les og set om tekstar og kommenterer det som er vanskeleg eller uklart. Vi kjem også litt inn på den språk-, litteratur- og kulturhistoriske konteksten til tekstane. 

Høsten 2025 blir det undervist i varianten Sosiokulturelle tilnærminger til flerspråklighet (se emnebeskrivelsen. 

Hvordan lærer vi et andrespråk – og hva har samfunnet og menneskene rundt oss med det å gjøre?   

I dette emnet tar vi utgangspunkt i at språktilegnelse og språkbruk blir prega av sosiokulturelle forhold, og av hva vi tenker og mener om språk. Undervisninga belyser flerspråklighet i Norge både på individ- og samfunnsnivå.  

Vi undersøker hvordan tilegnelse og bruk av et andrespråk påvirkes av den sosiokulturelle konteksten rundt innlæreren – og av innlærerens egne språkholdninger. Vi tar også for oss hvordan det norske språksamfunnet alltid har vært prega av språkkontakt og flerspråklighet, og hvordan det har vært å være flerspråklig til ulike tider.   

Kurset passer for alle som er interessert i forbindelseslinjene mellom språk, identitet, samfunn og kultur – enten du vil jobbe med andrespråksopplæring, integrering, språkpolitikk eller bare ønsker å lære mer om flerspråklighet og språktilegnelse. Fordi mange av tematikkene i emnet direkte eller mer indirekte vil kaste lys over skolen som en sentral samfunnsinstitusjon og arena for språklæring og flerspråklighet, er emnet også svært relevant for arbeidet som lærer i skolen. 

Velkommen til NORD 2600 «Norsk som literacy-fag»! Hvis du er interessert i dette emnet går du sannsynligvis på lektorutdanning med nordisk som fag 1 eller 2 og er i ditt 5. semester. Emnet er også åpent for andre studenter, dersom noen ønsker det, men undervisningen og arbeidskravene er særlig tilpasset lektorstudentene i 5. semester.   

 Hva er det vi skal gjøre i dette emnet? Vi skal: 

• Arbeide med lesing og skriving, både den akademiske lesingen og skrivingen, skolens lesing og skriving og lesing og skriving generelt i samfunnet.
• Vi skal særlig se på hva forskningen sier om lesing og skriving i en skolesammenheng.   

I lektorutdanningen er «Norsk som literacy-fag» et kurs som utvider og utdyper den kunnskapen du har med deg fra tidligere studier om språk og litteratur. Vi ønsker det skal være et kurs som er relevant for arbeidet som lærer i skolen, selv om det ikke er et kurs i undervisningsmetode. Innholdet i emnet har mye til felles med emnet i norsk fagdidaktikk, og vil ta opp mange tilsvarende problemstillinger.