Sted: R1, i underetasje 1 (se kart)

Hvert døgn faller det ca. 100 tonn kosmisk materiale ned på Jorden, mesteparten i form av vakre mikrometeoritter. De kalles ofte stjernestøv, ettersom det er restmateriale etter døde stjerner. Mikrometeorittene er på størrelse med små sandkorn, eller mindre. Om natten ser vi sporet av dem lyse opp som stjerneskudd, men de fleste daler ubemerket ned over oss, overalt og til enhver tid, som et kosmisk regn. Forskere har lett etter disse små mineralpartiklene fra verdensrommet i over hundre år, uten å finne det annet enn dypt nede i isen på Sydpolen. NASA konkluderte derfor med at det ikke var mulig. Inntil den norske amatørforskeren Jon Larsen skapt sensasjon ved å utvikle en metode slik at alle kan finne de vakre mikrometeorittene.

Holdes av Jon Larsen.

Målgruppe: naturfag barnetrinn

Sted: R4, i underetasje 1 (se kart)

En kreativ og aktiv workshop for de som er nysgjerrige på skapende undervisning hvor fagområdet teknologi har en sentral plass. Utprøving av konkrete aktiviteter hentet fra Skaperskolen gir deltakerne innblikk i verktøy for planlegging av tverrfaglig skaperverkstedundervisning. Vi vil bryte ned aktivitetene for å synliggjøre hvordan didaktiske grep og metoder kan sikre kreativitet, engasjement, læring og mestring.

Skaperskolens undervisningsressurser er ment å hjelpe lærere med operasjonalisering av mange av de nye fokusområdene som er tatt inn i læreplanen. Elevene skal lære gjennom å lage – lage prototyper, designe, programmere, jobbe kreativt, være problemløsere, og ikke minst oppleve skaperglede.

Hodes av Subasini P. Ruben og Celine Aas, Naturfagsenteret.

Målgruppe: matematikk barne- og ungdomstrinn

Sted: R3, i underetasje 1 (se kart)

Matematikk.org har utviklet et nytt matematikkspill som passer for elever på ulike trinn i grunnskolen. Spillet har fokus på de fire regneartene. Gjennom spillet blir elevene utfordret på regnestrategier, egenskaper til regnearter og motsatte regneoperasjoner. 

Spill i matematikkundervisningen kan skape engasjement, samarbeid, kreativitet og moro, men forskning viser at det kan finnes enkelte fallgruver som kan gjøre undervisningsspill risikable som læringsverktøy (Alme og Hvidsten 2023). Dersom spillingen foregår i pedagogiske rammer med oppfølging av lærer, vil ferdigheter elevene tilegner seg kunne overføres til andre situasjoner. 

På verkstedet vil deltakerne få anledning til å bli kjent med spillet, innsikt i læringspotensialet og hva du som lærer bør vektlegge for å unngå fallgruvene forskning viser til. 
På slutten vil vi kort løfte fram andre læringsressurser fra matematikk.org. 

NB! Alle deltakere må ha med egen pc.
NB! Plassbegrenset! Maks 40 personer.

Holdes av Monica Rehaug og Anne-Gunn Svorkmo, Matematikksenteret.

Målgruppe: naturfag/kjemi – ungdomstrinn og vgs

Sted: R92, i underetasje 1 (se kart)

Kjemikaliesikkerhet er utfordrende for mange skoler. Nettressursen Kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemi (chesse.org/no) inneholder blant annet informasjon om hva som må til for å ha et godt HMS-system for skolens kjemi- og naturfagundervisning, anbefalinger om forsvarlig oppbevaring, merking, bruk og avfallshåndtering av kjemikalier, og prinsipper for risikovurdering av forsøk og aktiviteter. Vi gir tips om hva som finnes på nettstedet og hvordan det kan brukes.

Holdes av Kirsten Fiskum ved Naturfagsenteret og Svein Tveit ved Kjemisk institutt, UiO.

Målgruppe: matematikk vgs

Sted: R93, i underetasje 1 (se kart)

Med LK20 ble programmering og algoritmisk tenkning en del av læreplanen i matematikk. Denne våren vil det første kullet som har jobbet med den nye læreplanen være ferdig med videregående skole. I denne parallellsesjonen vil vi se på hvilke erfaringer vi har gjort oss med programmering og algoritmisk tenkning i matematikk. Vi vil se på ulike eksempler på oppgaver som elevene har jobbet med og diskutere progresjonen til elevene gjennom de tre år.

Erfaringene er fra eget klasserom, der jeg har vært lærer for en gruppe elever gjennom tre år.  

Holdes av Tor Espen Kristensen, Stord vgs og Universitetet i Bergen

Målgruppe: teknologi og forskningslære vgs

ToF er et fag som legger stor vekt på at elevene har praktisk kunnskap om forskjellige materialer, teknikker, sensorer, mikrokontrollere osv. De aller fleste elevene kommer til faget med veldig lite av denne kunnskapen, og trenger tid til å lære seg ferdighetene og verktøyene de trenger for å oppfylle kompetansemålene. Så hva skjer når elevene ikke trenger å tenke på vurdering i første termin, men heller får bruke tid på å utforske og leke seg frem til disse ferdighetene og den kunnskapen de trenger?

Forhåpentligvis får vi også tid til en diskusjon om hvordan Minecraft, robotkrig og raketter kan brukes i undervisningen.

Holdes av Bjørn Eidem, lektor ved Thora Storm vgs.

Målgruppe: biologi vgs

Sted: R5, i underetasje 1 (se kart)

Klimaendringene har mange ulike effekter på naturen. Økende temperaturer, endrede nedbørsmønstre, og kortere vintre kan ha direkte effekt på hvor godt ulike dyr klarer seg. I tillegg vil både andre organismer (som fungerer som mat, konkurrenter og rovdyr) påvirkes av klimaendringene og vi mennesker endrer vår bruk av naturen på grunn av klimaendringene. Dette fører igjen til indirekte effekter på dyra. I denne sesjonen vil du få en oversikt over både direkte og indirekte måter dyr påvirkes av klimaendringer og eksempler på forskning på temaet.

Holdes av Irja Ratikainen, Senter for biodiversitetsdynamikk, NTNU.

Målgruppe: fysikk vgs

Sted: R40, i 1. etg. (se kart)

Programmering i Python har potensiale til å endre fysikkfaget og hvordan vi underviser abstrakte konsepter. Python åpner for flere muligheter til å lage animasjoner som kan bidra til effektiv visuell kommunikasjon.  I denne parallellsesjonen ser vi på noen slike muligheter.

Forkunnskaper: De vil være en fordel for deltakerne å være noe kjent med Python.

Holdes av Trond Morten Thorseth ved Institutt for fysikk, NTNU.

Målgruppe: naturfag ungdomstrinn/vg1 og kjemi vgs

Sted: R90, i underetasje 1 (se kart)

Periodesystemet blir ofte introdusert med atomenes elektronfordeling og antall protoner i kjernen. I dette opplegget tar vi i stedet utgangspunkt i selve grunnstoffene, hvordan de ser ut og hva de brukes til. Målet med denne alternative inngangen til temaet er at elevene skal forstå hva et periodisk system innebærer. Du vil gå fra workshopen med mange nye ideer til praktisk og engasjerende undervisning om periodesystemet.

NB! Plassbegrenset! Maks 20 personer.

Holdes av Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Målgruppe: geofag vgs

Sted: R1, i underetasje 1 (se kart)

Målsetningene vi har satt oss i klimapolitikken innebærer store utslippskutt av CO₂, både på kort og lang sikt, og dette skal oppnås gjennom «Det grønne skiftet».  
Er det i det hele tatt mulig  å redusere utslippene i det omfanget som er nødvendig, og hvordan kan vi skaffe oss nok ren energi? Hvilke valg må vi ta og hva blir konsekvensene av dette?

Holdes av Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi, NTNU

Målgruppe: naturfag ungdomstrinn

Sted: R90, i underetasje 1 (se kart)

Elever skal gjennom undervisningen i naturfag lære om naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Hvorfor ikke kombinere kunnskap om grunnstoffene og periodesystemet med forståelse av hvordan naturvitenskap foregår? Sammen med teknologibedriften ablemagic har Unni Eikeseth og Annette Lykknes ved NTNUs Institutt for lærerutdanning utviklet Tidsreise grunnstoff (grunnstoffblokka.no), som tar oss gjennom en reise i grunnstoffenes oppdagelseshistorie, fra teknologi i oldtiden fra 7000 f.Kr. til syntese av nye grunnstoffer ved hjelp av partikkelakseleratorer i dag. I denne workshopen får du en introduksjon til hvordan elever kan lære om naturvitenskapens praksiser og tenkemåter gjennom denne digitale ressursen. 

NB! Alle deltakerne må ha med egen PC

NB! Plassbegrenset. Maks 30 personer

Holdes av Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag, og Annette Lykknes, professor i kjemididaktikk, Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Mågruppe: matematikk barnetrinn

Sted: R3, i underetasje 1 (se kart)

I læreplanen står det at elever skal få innsikt i hvordan de skal bruke matematikk i ulike situasjoner både i og utenfor faget. Videre står det at de utvikler kompetanse når de undrer seg, stiller matematiske spørsmål og forklarer og argumenterer for egne løsninger. 
På dette verkstedet vil vi jobbe med eksempler på problemstillinger hvor elevene er aktive deltakere i hele løsningsprosessen fra å stille spørsmål til å vurdere om løsningen de har kommet fram til er holdbar. I slike prosesser må elevene både avgrense oppgaven, innhente nødvendig informasjon og argumentere for sine løsninger. Vi vil belyse hvilken rolle læreren har i arbeidet med slike problemstillinger. 

NB! Plassbegrenset. Maks 30 personer

Holdes av Olaug Svingen og Anne-Gunn Svorkmo, Matematikksenteret.

Målgruppe: naturfag, matematikk, kunst og håndverk og teknologi 5.–10. trinn

Sted: D1-174, i 1. etg. (se kart)

I denne sesjonen skal deltakerne gjennomføre deler av undervisningsopplegget "Smartlampe" fra KreTek-prosjektet. Deltakerne vil få prøve programmering og praktisk kobling med micro:bit og sensorer for å styre en lampe. I KreTek-prosjektet samarbeider lærere og forskere om å utvikle undervisning på ungdomstrinnet som kombinerer kreativitet med programmering og læring i realfagene. Ressurser til dette og andre KreTek-opplegg er tilgjengelig fra ntnu.no/skolelab/kretek/ressurser.

NB! Alle deltakerne må ha med egen PC

Forkunnskap: Grunnleggende erfaring med micro:bit

NB! Plassbegrenset. Maks 30 personer

Holdes av Eirik Lyngvær og Eirin Nordtømme, Flatåsen skole

Målgruppe: generell

Sted: R4, i underetasje 1 (se kart)

Et sentralt mål med all undervisning er at elevene skal bli selvregulerte lærende. Noen elever utvikler disse metakognitive ferdighetene på egen hånd, men de fleste trenger støtte og veiledning, og elever med stort læringspotensial er ikke et unntak i så måte. I denne sesjonen vil det bli presentert verktøy og eksempler til bruk i undervisninga som viser hvordan læreren kan hjelpe elevene til å forstå og videreutvikle egne læringsprosesser. 

Holdes av Berit Reitan, Naturfagsenteret.

Målgruppe: Programmering ungdomstrinn og vgs

Sted: R1, i underetasje 1 (se kart)

Hvordan kan vi best legge til rette for realfaglig læring gjennom programmering? Vi ser på ulike metoder for undervisning og oppgavedesign som kan fremme dybdelæring og differensiering i klasserommet. Du vil se klasseromsnære eksempler fra matematikk, naturfag, fysikk, biologi og kjemi som du kan bruke som inspirasjon for egen undervisning.

Eksemplene er fra vgs, men metodene kan generaliseres til ungdomsskolen.
Ingen spesiell programvare kreves.

Holdes av Andreas Haraldsrud, Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo