Vi trenger ikke å reise langt for å finne interessant naturfag. Sansene våre er kanskje en av de mest spennende arenaene for naturfaglig utforskning som vi kan tenke oss, dessuten har vi dem alltid med oss.

Under presentasjonen vil hver enkelt få anledning til å utforske synssansen sin og hvordan hjernen tolker synsinntrykk, perspektiv, farger og geometriske former. Eksperimentene burde egne seg godt til å skape undring og refleksjon i klasserommet. Men … vær forberedt på at verden aldri blir den samme etter presentasjonen!?!

Holdes av Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU.

Målgruppe: naturfag barnetrinn

Denne økta vil gi deg en praktisk introduksjon til programmering gjennom undervisningsopplegget super:bit-oppdraget hvor vi programmerer micro:bit og robotbilen bit:bot. Du vil også få muligheten til å utforske det andre utstyret i super:bit-utstyrskassen. 

Super:bit er utviklet for mellomtrinnet, men sesjonen passer også godt for deg som ønsker å utforske micro:bit som verktøy i programmeringsundervisningen på andre årstrinn. Du trenger ingen forkunnskap om programmering for å delta. 

Du må ha med egen datamaskin eller iPad til denne økta.
NB: Hvis du bruker iPad er det en stor fordel om du laster ned appen micro:bit før du kommer (Micro:bit App til iPad).

Denne økta har begrenset antall plasser.

Holdes av Ola Kleiven, Vitensenteret i Trondheim.

Målgruppe: matematikk barnetrinn

Utforsking og problemløsing er ett av kjerneelementene i matematikk. Når elevene jobber utforskende med en aktivitet eller oppgave, får de god tid til å lete etter mønster og sammenhenger, til å prøve ut ulike strategier og diskutere seg fram til en felles forståelse. Dette krever at læreren må velge ut aktiviteter og oppgaver som er meningsfulle for elevene å utforske og diskutere. LIST-oppgaver er oppgaver og aktiviteter som har «Lav Inngangsterskel og Stor Takhøyde», noe som betyr at det skal være lett å komme i gang for de fleste, samtidig som det er mulig å jobbe på et høyt matematisk nivå. Hele klassen kan arbeide sammen på sitt nivå med samme LIST-oppgave. Slik kan alle elever bidra, bli inspirert av og lære av hverandres framgangsmåter. 

I denne økta får du prøve deg på noen av mine LIST-favoritter som passer til utforskende matematikkundervisning på 1. og 2. trinn. Det blir også mulighet til å diskutere hvordan oppgavene kan tilpasses til ulike elever, slik at flest mulig blir inkludert i utforsking og samtaler.

Holdes av Camilla Justnes, Matematikksenteret.

Målgruppe: naturfag 5.–11.

Gjennom deltakelse i et Erasmus+ prosjekt om miljørelaterte sosiovitenskapelige problemstillinger, er målet å fremme bærekraftbevissthet hos elevene. Vi har tatt utgangspunkt i plastdilemmaet, og vil i denne workshopen presentere modulen vi har utviklet, som inneholder flere delmoduler, hvor vi også vil demonstrere noen eksperimentelle innslag.

NB! Denne økta har begrenset antall plasser.

Holdes av Ellen Andersson og Hilde Ervik, Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Målgruppe: matematikk 5.–11. trinn

Enkelte oppgavetyper legger opp til mer muntlig aktivitet enn andre. På dette verkstedet presenterer vi eksempler på oppgaver som fremmer muntlig aktivitet og som legger til rette for at flere elever kan delta i den matematiske samtalen i klasserommet. For at elever skal engasjere seg i samtalen, må de ha noe å snakke om. Målet er blant annet å utvikle elevenes matematiske ordforråd. Dette gjelder ikke minst flerspråklige elever. Oppgaveideene vi presenterer kan forenkles eller bygges ut for å tilpasses til aktuelt klassetrinn. 

NB! Denne økta har begrenset antall plasser.

Holdes av Anne-Gunn Svorkmo og Olaug Lona Svingen, Matematikksenteret.

Målgruppe: programmering ungdomstrinn og vgs

I stedet for å gå gjennom et eksempel på tavla eller dele ut ferdig kode og aktiviteter, noe som gjøres hele tiden, kan du som lærer skrive et program sammen med elevene på storskjerm. Kode på direkten. 

Gjør det til en historiefortelling. Det kan være hvilken som helst historie eller problemstilling, men det er litt engasjerende å finne noe som er enten litt spennende, aktuelt, eller noe vi kan kjenne oss igjen i.

Forskning sier at livekoding kan være en god metode for å vise elevene hvordan de ulike begrepene og programmering er i praksis. Det blir mer interaktivt, og du kan gå tilbake og endre på koden underveis. Du kan la elevene få delta i oppbyggingen av koden og de kan komme med forslag eller forsøke å forutsi hva som vil skje dersom koden kjøres på ulike tidspunkt. Skulle du som lærer gjøre en feil underveis, er det helt greit. Det vil vise elevene at det er greit om de også gjør feil. De kan inkluderes i feilsøkingen. 

NB! Deltakerne bør ha med egen PC til denne økta.

Holdes av Ørjan Vøllestad, Andøya Space Education.

Målgruppe: biologi vgs

Ny teknologi (NGS/MPS) har åpnet for helt ny kunnskap innenfor genetikken. Disse metodene kan håndtere store datamengder og gjør det mulig å kartlegge genene til et individ, en populasjon eller en biotop på relativt kort tid. Teknologien har gjort det mulig å følge utviklingen av de ulike variantene av korona-viruset, den brukes i kreft-diagnostikk og -behandling og den kan kartlegge store og små biotoper – fra arter i et økosystem til fordelingen av tarmbakterier i tarmen. I moderne genteknologi er NGS sentral, og derfor er dette nyttig kunnskap for lærere i biologi 2. 

Holdes av Vidar Beisvåg, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Målgruppe: fysikk vgs

We know more than three thousand neutron stars in our Galaxy because we see them as "pulsars", and many more are hidden. Neutron stars show many faces throughout their lives, displaying a wide range of phenomena powered by rotational, gravitational, magnetic and nuclear energy. In this session, Manuel Linares will explain how a neutron star lives, dies and resurrects, and he will also explain his approach and experience in teaching observational astrophysics at NTNU.

This session will be held in English.

Holdes av Manuel Linares, Institutt for fysikk, NTNU.

Målgruppe: kjemi vgs

I denne økta vil deltakerne få prøve og utforske to praktiske forøk til bruk i kjemiundervisning.

Forsøk 1:
Løselighet av aceton i vann. Aceton er løselig i vann i alle forhold. I forsøket skal vi gjøre aceton lite løselig i vann og se vann og aceton separere seg. 
Forsøket er hovedsakelig knyttet til kompetansemålet «utforske løseligheten til stoffer, og gjøre rede for betydningen av ladning, polaritet og temperatur for løselighet». 
Forsøket vil også gi et eksempel på syre base indikator.

Forsøk 2
Elefantskumforsøket er kjent for å gi en fascinerende kaskade av skum, men den interessante kjemien i forsøket er blir vanligvis oversett. Her skjuler det seg spennende redoksreaksjoner og forsøket vil bli utvidet til å studere biologiske katalysatorer – enzymer og vi vil se på faktorer som kan inaktivere enzymene. Forsøket gir også et tydelig eksempel på en eksoterm reaksjon som vi kan gjøre målinger på.

Holdes av Werner Wilhelmsen, lektor ved Malakoff vgs.

Målgruppe: geofag ungdomstrnn og vgs

I dette Viten-programmet skal elevene bruke platetektonikkteorien til å forklare jordas utvikling over tid og gi eksempler på observasjoner som støtter teorien. Dette er et typisk Viten-program (viten.no) som er bygd opp rundt en rammehistorie og et oppdrag som elevene skal løse. Underveis skal elevene arbeide med animasjoner, filmer, fagtekster, interaktive oppgaver og refleksjonsoppgaver. I denne økta gir vi smakebiter fra programmet og forklarer de didaktiske prinsippene.

Ta gjerne med datamaskin/nettbrett.

Holdes av Wenche Erlien, Naturfagsenteret.

Stadig flere lærere eksperimenterer med å redusere bruken av tallkarakterer i vurderingen. Hensikten kan være å fremme læring, gi bedre tilbakemeldinger eller å øke elevenes motivasjon. Vi vet likevel lite om hva som skjer når lærere slutter å gi karakterer.

Det blir en innledning med erfaringer høstet fra en skole i Trondheim, før Henning Fjørtoft gir en innføring i forskning på vurdering uten karakterer og hvordan det påvirker læring og klassemiljø.

Holdes av Ingvild Estenstad, Klæbu ungdomsskole, og Henning Fjørtoft, Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Denne sesjonen er avlyst

Målgruppe: generell 

Fysiske farger istedenfor giftige kjemikalier

Hvordan kan vi lære av naturen for å finne effektive metoder for å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger?

Holdes av Jon Otto Fossum, Institutt for fysikk, NTNU.

Tare er havets nye kinderegg

Eg vil ta med publikum gjennom ei lita reise der eg byrjar med kva algar og tare eigentleg er reint biologisk og systematisk perspektiv. Vidare går eg over til karbohydrata i tare og gjev ein oversikt over dette. Tilslutt vil eg på ein forenklande og praktisk måte dykke inn i korleis forstå strukturen til fucoidan, eit biologisk aktivt polysakkarid i brunalgar, og korleis me kan bruke enzym som verktøy til dette.

Holdes av Maren Oftebro, Insitutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU.

Målgruppe: naturfag barnetrinn

I denne økta vil Maria Buhaug Grankvist fortelle om et forskningsprosjekt på gråspurv der grunnskolebarn er med og hjelper forskerne, og i tillegg kan inspirere andre barn til å interessere seg og forske på naturen rundt seg. Maria er med i et filmprosjekt der barna og gråspurven har viktige hovedroller, dere får smaksprøver fra disse filmene.

Etterpå vil Per-Odd Eggen fra Skolelaboratoriet fortelle hvordan lærere i grunnskolen kan ta i bruk fuglekasser med kamera for la barna få innblikk i fuglens familieliv og hvordan dette kan utvides til å bli utforskning slik læreplanen i naturfag legger opp til. 

Holdes av Maria Buhaug Grankvist og Per-Odd Eggen, Skolelaboatoriet ved NTNU.

Målgruppe: naturfag alle trinn

Kjerneelementet «Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter» overlater mye tolkningsarbeid til lærerne. Med utgangspunkt i forskingslitteraturen har vi valgt ut åtte praksiser som vi mener er sentrale for naturfagundervisninga. Vi viser hvordan praksisene henger sammen, sammenhengen mellom utforskende arbeid og praksiser og hvordan praksisene kan fungere som verktøy for læreren til å aktivisere og involvere elevene i undervisninga på en varierende og engasjerende måte.

Holdes av Øystein Sørborg og Sonja Mork, Naturfagsenteret.

Målgruppe: programmering ungdomstrinn og vgs

Tema for denne sesjonen blir hvordan vi har arbeidet med å lære oss programmering slik at vi kan undervise etter de nye læreplanene, og hvordan vi har arbeidet på egen skole med kompetanseutvikling blant lærerne. Sesjonen passer for lærere og skoleledere som ønsker å komme i gang med programmering og skoler som ønsker å legg til rette for kompetanseutvikling i programmering på egen enhet. Vi kommer til å ha med eksempler på hvordan vi kom i gang med programmering, hvordan vi har arbeidet med elever og lærere, og hvordan vi har inkludert programmering i vår fagundervisning.  

Holdes av Ingrid Næss og Kristin Reitstøen, Sunnland skole.

Målgruppe: matematikk vgs

I løpet av denne sesjonen blir det presentert noen idéer om hvordan programmering kan tydeliggjøre for elevene forskjellene mellom likninger, identiteter og funksjoner. Vi skal også se på hvordan bruk av programmering kan hjelpe elevene til å forstå veien til å lage en formel, samt hvordan man kan lage en modell. Dette blir derfor mest relevant for Vg1-pensum. Det blir presentert konkrete oppgaver, så det er en fordel om deltakere har noe erfaring med programmering i python fra før av.

Alle deltaker bør ha med seg en datamaskin med en Python-editor installert for å ha mest utbytte av denne økta.

NB! Begrenset antall plasser.

Holdes av Carina Tidei, Heimdal vgs.

Målgruppe: teknologi ungdomstrinn og vgs, og andre interesserte

I løpet av denne økta får du lære hvordan de tre formene for maskinlæring fungerer, ved å gjøre det selv. Sammen skal vi være agenter og tapsfunksjoner, og muligheten er stor for å bli forbannet på en menneskelig robot underveis. Du trenger ingen forkunnskaper for å delta og økta passer for alle trinn.

Holdes av Inga Strümke, Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU.