Ei viktig oppgåve for økologar er å finna ut kva for nokre artar som er utryddingstruga og kva me kan gjera for å redda dei. For å lukkast med dette må me forstå kva som kan føra til svingingar og nedgang i populasjonsstorleik. Denne kunnskapen vert nytta til å utvikla modellar som kan føreseia veksten og utviklinga til populasjonar over tid.

På Senter for Biodiversitetsdynamikk på NTNU forskar me på faktorar som påverkar sannsynet for at populasjonar døyr ut, og arbeidar med å utvikla betre modellar for å rekna ut kor lenge ulike populasjonar er venta å overleva. Blant anna forskar me på korleis tilfeldigheitar kan påverka sårbarheita til ein populasjon og kor mykje det har å seia for populasjonsveksten at individ innanfor populasjonen er ulike.

Tang og tare ligger an til å kunne bli en ny, stor og bærekraftig industri i Norge. Forskning har utviklet metoder som gjør det mulig å dyrke tang og tare på tau i sjøen, særlig de to artene sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). I 2020 ble det dyrket 200 tonn tare i Norge, mens det er estimert at i 2030 har vi teknologi som gjør det mulig å dyrke 4 millioner tonn tare. Det er veldig mye, og det er viktig at markedet er forberedt på å ta imot en så stor biomasse. Det hjelper ikke at taredyrkere produserer masse tare hvis de ikke har noen å selge den til. Vi er nødt til å skape et tang- og taremarked hvis vi skal kunne oppskalere taredyrkingsindustrien.

På Sintef Industri arbeider vi med å undersøke ulike kjemiske forbindelser i taren, og deres mulige anvendelsesområder. Taren inneholder flere interessante bioploymerer, som alginat, fucoidan, laminarin og cellulose. Det er mulig at disse kjemiske forbindelsene har bioaktive egenskaper, som for eksempel å virke antiviralt, betennelsesdempende og antibakterielt, egenskaper som kan være interessante å utnytte i både mat, fôr og medisin.

Parasitten lakselus er en stor utfordring i lakseoppdrett i dag, og det brukes store ressurser på både forebygging og behandling mot lakselus. Behandlingene kalles avlusinger, og det finnes ulike metoder. De vanligste metodene er mekanisk avlusing der lakselusa fjernes ved hjelp av spyling, termisk behandling der laksen sendes gjennom et bad med varmere vann, og ferskvannsbehandling der laksen holdes i ferskvann for å for å fjerne lusa. Ingen behandlinger er 100 % effektive, noe som betyr at det alltid er noen lakselus igjen på fisken etter avlusing.

Hvor stort er potensialet for videre smitte fra lakselusa som fortsatt er på fisken etter behandling? I et forskningsprosjekt undersøker vi i «Taskforce lakselus» dette, og i tillegg samler vi inn informasjon om fiskevelferd og andre faktorer fra avlusingsoperasjonene. Alt dette settes sammen for å finne ut mer om hvilke avlusingsmetoder som er best under ulike betingelser.

Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis, som tar livet av 1,5 millioner mennesker hvert år og dermed er den nest-dødeligste infeksjonssykdommen etter Covid-19. Men til forskjell fra Covid-19 så har tuberkulose eksistert lenge, kanskje like lenge som oss, og 1 av 4 folk i verden er faktisk smittet av M. tuberculosis og går med latent infeksjon uten symptomer. Det finnes behandling mot tuberkulose, men den består av flere typer antibiotika som må tas i flere måneder! Og vaksinen virker egentlig ikke. Så vi har en jobb å gjøre med å forske fram bedre behandling og nye vaksiner. Bakterien er en mester i å lure immunforsvaret, den flytter inn i immunceller kalt makrofager som egentlig har som hovedoppgave å bekjempe infeksjon.

Min forskningsgruppe bruker mikroskopi og andre cellulære og molekylære metoder for å studere samspillet mellom M. tuberculosis og våre immunceller i håp om å avdekke ny kunnskap som kan bane vei for utvikling av mer effektiv behandling. I tillegg forsker vi på immunforsvar mot andre infeksjoner, som HIV, Covid-19 mm. 

Jeg leder et senter for fremragende forskning, CEMIR, ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, der vi forsker på inflammasjon = betennelse. Betennelse oppstår når immunforsvaret i kroppen vår utfordres, og det er nødvendig for å tidlig bekjempe infeksjon og tilheling av skade. Men hvis årsaken til betennelsen ikke fjernes kan vi få kronisk betennelse og livslang sykdom. Min forskningsgruppe studerer infeksjonsforsvar, mens andre grupper ved CEMIR studerer inflammasjon i hjerte-kar sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, kreft, og svangerskapsforgiftning.
 

Elektromagnetiske felter omringer oss til enhver tid, her på bakken, rundt jordkloden vår, og ute i verdensrommet. Sola genererer det sterkeste magnetfeltet i vårt solsystem, og sender ut en konstant strøm av ladde partikler. Solas enorme magnetfelt styrer transporten av disse partiklene utover i vårt solsystem, og beskytter oss fra farlig galaktisk stråling.

Jorda genererer også sitt eget magnetfelt, og dette interagerer med solas felt og skaper komplekse prosesser hvor ladde solpartikler kan bli overført inn i vår magnetosfære. Vårt magnetfelt overtar da transporten, og leder partiklene ned i ionosfæren over polene. Om partiklene kommer så langt som ned i atmosfæren, kan de eksiterer atomer og lager nord- og sørlys.

Ved å observere og sammenligne nordlys på jorda og andre planeter kan vi lære mye om hvordan ladde partikler og elektromagnetiske felter i solsystemet oppfører seg og påvirker hverandre. Her i Norge har vi en utmerket posisjon for denne type forskning.

Strålingsbalanse er et energiregnskap som brukes av fysikere for blant annet å beregne en planets temperatur og klima. Modellering av en planets klima er et ekstremt komplekst problem, og jorda er mer kompleks enn de fleste andre. Atmosfæren vår består av mange forskjellige gasser med ulike egenskaper, og som eneste planet i solsystemet består jordas overflate av både steinmasse, biomasse og flytende vann. For å forstå klima på jorda og alle andre planeter, trenger vi nøyaktig kunnskap om atmosfærens komposisjon, overflatetyper og albedo. Dette settes sammen til en oversikt over planetens strålingsbalanse.

Andre planeter har ulik albedo og mottar andre mengder solenergi enn oss, og har dermed en annen strålingsbalanse. Mars, nå kald og tørr, var en gang veldig lik slik jorda er i dag. Og Venus, med sin ekstreme temperatur og regn av syre, gir oss bedre forståelse av drivhuseffekten. Dermed, ved å observere mindre komplekse og terrestriske (jord-aktige) planeter, lærer vi stadig mer om vår egen verden og klimaets evolusjon.

Vind! Sol! Dette er energikilder som vi har hele året rundt, men som varierer veldig med tid på døgnet, vær, årstid, og ikke minst geografi. Én time med direkte sol gir faktisk nok energi til å tilfredsstille hele verdens energibehov for et helt år, og er en av flere løsninger på hvordan vi skal omstille oss fra olje og gass til fornybar energi – men hva hjelper det å ha tilgang på fornybar energi hvis vi ikke kan lagre og bruke den når vi trenger den – når vinden ikke blåser eller når sola har gått ned? 

Det er dette jeg som forsker hos SINTEF Industri ønsker å gjøre noe med, ved å lage billige batterier med stor lagringskapasitet. Dagens batteriteknologi har skutt fart mot lette og kompakte batterier fordi vi ikke ønsker store og tunge batterier i mobilene eller i de elektriske bilene våre. Men for lagring av fornybar energi, er ikke størrelse og vekt relevante problemer, fordi batteriene blir å være stillestående i store batteri-parker, såkalt energinett-lagring. På den måten vil solens energi være lagret, og vi vil ha tilgang på solens energi når vi trenger den. 
 

NB! Ikke tilgjengelig i perioden 13. feb–31. mars.

Hvordan og hvorfor lager vi drivstoff fra fornybare materialer? Utgjør det en forskjell?
 
For å redusere det fossile fotavtrykket i flyindustrien, så må nye og mer bærekraftige metoder anvendes for å produsere det nødvendige drivstoffet.
I mitt forskningsprosjekt så forsker jeg på hvordan vi kan lage fornybart og bærekraftig flydrivstoff fra fornybare råmaterialer slik som tømmerstokk og andre plantevekster. 
For å lage flytende drivstoff så må først tømmeret smeltes i en prosess som kalles pyrolyse, hvor tømmeret varmes hurtig opp til 500°C uten oksygen for å lage gass, tjære og kull. Denne tjæra som blir produsert kan videre omdannes til flydrivstoff ved hjelp av en katalysator og hydrogen. Det ferdige flydrivstoffet blir da blandet med fossilt flydrivstoff for å redusere den totale mengden fossilt drivstoff brukt i flytrafikken.
 
For å få til dette må både ny teknologi utvikles, og den kjemiske forståelsen må forbedres.