Tang og tare ligger an til å kunne bli en ny, stor og bærekraftig industri i Norge. Forskning har utviklet metoder som gjør det mulig å dyrke tang og tare på tau i sjøen, særlig de to artene sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). I 2020 ble det dyrket 200 tonn tare i Norge, mens det er estimert at i 2030 har vi teknologi som gjør det mulig å dyrke 4 millioner tonn tare. Det er veldig mye, og det er viktig at markedet er forberedt på å ta imot en så stor biomasse. Det hjelper ikke at taredyrkere produserer masse tare hvis de ikke har noen å selge den til. Vi er nødt til å skape et tang- og taremarked hvis vi skal kunne oppskalere taredyrkingsindustrien.

På Sintef Industri arbeider vi med å undersøke ulike kjemiske forbindelser i taren, og deres mulige anvendelsesområder. Taren inneholder flere interessante bioploymerer, som alginat, fucoidan, laminarin og cellulose. Det er mulig at disse kjemiske forbindelsene har bioaktive egenskaper, som for eksempel å virke antiviralt, betennelsesdempende og antibakterielt, egenskaper som kan være interessante å utnytte i både mat, fôr og medisin.

Populasjonar av ville dyr svingar i storleik frå år til år. Økologar la tidleg merke til at populasjonar ofte svingar i takt med einannan, sjølv når det er stor avstand mellom dei. Dette kan forklarast ved at miljøet som påverkar desse artane også svingar i takt over store område. Men viss det er så enkelt, burde vel alle artar svinga i takt? Alle artar som lever i det same området opplever jo i stor grad det same miljøet. Likevel viser det seg å vera store forskjellar mellom artar i kor synkroniserte populasjonssvingingane deira er over ulike avstandar. Dette kan påverka utdøyingssannsynet til artane.

På Gjærevollsenteret for framtidsanalyse av naturmangfald brukar me ein kombinasjon av modellering og dataanalyse for å forstå prosessane som driv endringar i naturmangfald. For å gjera dette må me blant anna forstå dei romlege prosessane som driv populasjonssvingingar, sånn som kvifor nokre artar svingar i takt over store område medan andre ikkje gjer det.

I Norge er vannkraft veldig viktig for kraftforsyningen og en stor andel av våre elver er bygget ut med kraftverk og vannmagasiner. Men elver og innsjøer huser også mye biodiversitet og det er viktig å forstå hvordan utbygging og bruk av vannkraft kan påvirke livet i ferskvann. Vannkraftutbygging fører til mange endringer i det fysiske miljøet, for eksempel hvor og når vannet renner gjennom elven, hvor mye vann som renner i elva og vannstanden i magasinene. Disse endringene kan påvirke mange arter på ulikt vis og både artssammensetningen i økosystemet og livssyklusen til hver enkelt art kan påvirkes.

Store og økonomisk viktige dyr som fisk har vært forsket en del på, men det er viktig å forstå hele økosystemet. I prosjektet SusHydro på NTNU forsker vi derfor på vannlevende insekter for å finne ut hvordan disse påvirkes av å leve i vannkraftmagasiner sammenliknet med insekter som lever i naturlige innsjøer. 

Gjennom Team Pølsa og Syver har heile Noreg blitt kjend med sjukdommen barnedemens. På laboratoriet i Trondheim jobbar vi for å forstå kva årsakene til barnedemens er. CLN3 er ein av sjukdommane som fører til barnedemens. Denne arvelege sjukdommen kjem av ein mutasjon i eitt enkelt gen, CLN3. Som følgje av mutasjonen fungerer ikkje lysosom normalt, som vidare fører til at nerveceller døyr og funksjonar går tapt. Mange av dei same mekanismane kan bli observert i vanleg demens, trass at årsaka er ulik.

Framskritt innafor bioteknologi har opna nye moglegheiter for å studere barnedemens. Frå pasientar sine celler kan det på lab bli grodd fram små hjernar og auge, som har same genetikk som pasientane. I desse små modellane, organoider, kan mekanismar og protein som fører til sjukdom bli oppdaga. På lab i Trondheim bruker vi organoider ikkje berre for å forstå barnedemens, men også for å teste potensielle behandlingar.

Strålingsbalanse er et energiregnskap som brukes av fysikere for blant annet å beregne en planets temperatur og klima. Modellering av en planets klima er et ekstremt komplekst problem, og jorda er mer kompleks enn de fleste andre. Atmosfæren vår består av mange forskjellige gasser med ulike egenskaper, og som eneste planet i solsystemet består jordas overflate av både steinmasse, biomasse og flytende vann. For å forstå klima på jorda og alle andre planeter, trenger vi nøyaktig kunnskap om atmosfærens komposisjon, overflatetyper og albedo. Dette settes sammen til en oversikt over planetens strålingsbalanse. 

Andre planeter har ulik albedo og mottar andre mengder solenergi enn oss, og har dermed en annen strålingsbalanse. Mars, nå kald og tørr, var en gang veldig lik slik jorda er idag. Og Venus, med sin ekstreme temperatur og regn av syre, gir oss bedre forståelse av drivhuseffekten. Dermed, ved å observere mindre komplekse og terrestriske (jord-aktige) planeter, lærer vi stadig mer om vår egen verden og klimaets evolusjon.
 

I min grunnforskning i teoretisk kvantefysikk undersøker jeg hvordan materialers kvanteegenskaper kan kontrolleres, og så anvendes i databehandling. Målet er å redusere energiforbruket, utvide bruksområder, mangedoble hastigheten, øke stabiliteten, og utvikle nye måter å gjøre databehandling på. Jeg vil gi en rask gjennomgang over hvordan vi går frem for å utforske slike spørsmål, samt perspektiver for nær og lengre fremtid.

En av de vanligste formene for kreftbehandling er cellegift, som ofte gis direkte i blodet til pasienten. En stor utfordring er å få nok av medisinen fram til kreftsvulsten, slik at behandlingen gir størst mulig effekt og færrest mulig bivirkninger.

Vi prøver å løse dette problemet ved å bruke nanopartikler, som kapsler inn cellegiften og minker opptaket i friskt vev, og ultralyd og mikrobobler som hjelper oss å få cellegiften inn i svulsten vi ønsker å bekjempe. Når vi behandler svulster i mus, ser vi at denne behandlingen kan gi bedre effekt og økt overlevelse. Basert på dette, er det startet to kliniske studier ved St. Olavs hospital, hvor denne teknologien prøves ut i pasienter. Vi analyserer prøver fra disse studiene for å lete etter tegn, såkalte «biomarkører» - det kan være for eksempel proteiner, gener, eller immunceller – som kan hjelpe legene å forutse hvilke pasienter som har nytte av denne behandlingen.

Denne ultralydteknologien kan også brukes i hjernen, som til vanlig er beskyttet av blod-hjerne-barrieren. Ved å åpne barrieren midlertidig, kan vi levere medisin som vanligvis ikke slipper inn. Dette kan være nyttig i behandling av hjernesvulster, men også ved sykdommer som Alzheimers og Parkinson.

Metaller er over alt i samfunnet: i bygninger, transport, elektroniske duppeditter, og materialer som trengs til å produsere grønn og fornybar energi. Kombinasjonen av lang kystlinje for transport av råmaterialer og produkter samt tilgang på billig og ren fornybar energi gjør det gunstig å produsere metaller i Norge. Metaller er viktig for den norske eksportnæringen, spesielt ferrolegeringer som produseres med karbotermisk reduksjon, og aluminium som i dag produseres med elektrolyse i kombinasjon med karbon. 

I dag produseres silisium, mangan og deres legeringer ved reaksjoner med karbon på høy temperatur, og har CO₂ som et direkte reaksjonsprodukt. Med dagens prosesser er dermed CO₂ et uunngåelig biprodukt, så i forskningsprosjektet ZeSiM jobber vi med nye, alternative elektrolysemetoder som kan eliminere utslippene.

Som forsker i SINTEF jobber jeg med å produsere mangan og ferromangan fra sine naturlige forekommende oksider med bruk av elektrolyse fra en smeltet oksidløsning. Prosessen foregår på 1250–1400 °C, og produserer oksygengass i tillegg til de relativt rene metaller i flytende form. Ved å bruke strøm og elektroner direkte, kan direkte utslipp fra manganproduksjon elimineres, og forskning på temaet vil hjelpe oss på veien til en ny, optimalisert prosess!