Møt en forsker på skjerm - Skolelaboratoriet
Forsker på skjerm
Forsker på skjerm
Skolelaboratoriet ved NTNU tilbyr klassen din et skjermmøte med en forsker.
Tilbudet gjelder klasser på vg2 og vg3 i programfag biologi, fysikk og kjemi. Se oversikt over temaer vi tilbyr under med forskernes egne beskrivelser.
Vi foreslår en struktur hvor forskeren først holder en kort presentasjon av sitt forskningsområde. Deretter kan elevene individuelt, i grupper eller i hel klasse, utarbeide spørsmål til forskeren, før man møtes igjen for å svare på og diskutere spørsmålene. Omfang: 1–2 skoletimer.
Dato og opplegget mer spesifikt blir forsker og lærer enige om på forhånd.
Påmelding
Påmelding: skolelab.no
Du må registrere en bruker for å melde deg på. Du kan også melde deg på e-postliste på skolelab.no, så får du beskjed når vi legger ut nye aktiviteter og kurs.
Ta kontakt med Ingeborg Berg ved Skolelaboratoriet om det er spørsmål.
Tema vår 2024
Biologi
Biologi
Biologi
Tang og tare ligger an til å kunne bli en ny, stor og bærekraftig industri i Norge. Forskning har utviklet metoder som gjør det mulig å dyrke tang og tare på tau i sjøen, særlig de to artene sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). I 2020 ble det dyrket 200 tonn tare i Norge, mens det er estimert at i 2030 har vi teknologi som gjør det mulig å dyrke 4 millioner tonn tare. Det er veldig mye, og det er viktig at markedet er forberedt på å ta imot en så stor biomasse. Det hjelper ikke at taredyrkere produserer masse tare hvis de ikke har noen å selge den til. Vi er nødt til å skape et tang- og taremarked hvis vi skal kunne oppskalere taredyrkingsindustrien.
På Sintef Industri arbeider vi med å undersøke ulike kjemiske forbindelser i taren, og deres mulige anvendelsesområder. Taren inneholder flere interessante bioploymerer, som alginat, fucoidan, laminarin og cellulose. Det er mulig at disse kjemiske forbindelsene har bioaktive egenskaper, som for eksempel å virke antiviralt, betennelsesdempende og antibakterielt, egenskaper som kan være interessante å utnytte i både mat, fôr og medisin.
Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis, som tar livet av 1,5 millioner mennesker hvert år og dermed er den nest-dødeligste infeksjonssykdommen etter Covid-19. Men til forskjell fra Covid-19 så har tuberkulose eksistert lenge, kanskje like lenge som oss, og 1 av 4 folk i verden er faktisk smittet av M. tuberculosis og går med latent infeksjon uten symptomer. Det finnes behandling mot tuberkulose, men den består av flere typer antibiotika som må tas i flere måneder! Og vaksinen virker egentlig ikke. Så vi har en jobb å gjøre med å forske fram bedre behandling og nye vaksiner. Bakterien er en mester i å lure immunforsvaret, den flytter inn i immunceller kalt makrofager som egentlig har som hovedoppgave å bekjempe infeksjon.
Min forskningsgruppe bruker mikroskopi og andre cellulære og molekylære metoder for å studere samspillet mellom M. tuberculosis og våre immunceller i håp om å avdekke ny kunnskap som kan bane vei for utvikling av mer effektiv behandling. I tillegg forsker vi på immunforsvar mot andre infeksjoner, som HIV, Covid-19 mm.
Jeg leder et senter for fremragende forskning, CEMIR, ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, der vi forsker på inflammasjon = betennelse. Betennelse oppstår når immunforsvaret i kroppen vår utfordres, og det er nødvendig for å tidlig bekjempe infeksjon og tilheling av skade. Men hvis årsaken til betennelsen ikke fjernes kan vi få kronisk betennelse og livslang sykdom. Min forskningsgruppe studerer infeksjonsforsvar, mens andre grupper ved CEMIR studerer inflammasjon i hjerte-kar sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, kreft, og svangerskapsforgiftning.
Populasjonar av ville dyr svingar i storleik frå år til år. Økologar la tidleg merke til at populasjonar ofte svingar i takt med einannan, sjølv når det er stor avstand mellom dei. Dette kan forklarast ved at miljøet som påverkar desse artane også svingar i takt over store område. Men viss det er så enkelt, burde vel alle artar svinga i takt? Alle artar som lever i det same området opplever jo i stor grad det same miljøet. Likevel viser det seg å vera store forskjellar mellom artar i kor synkroniserte populasjonssvingingane deira er over ulike avstandar. Dette kan påverka utdøyingssannsynet til artane.
På Gjærevollsenteret for framtidsanalyse av naturmangfald brukar me ein kombinasjon av modellering og dataanalyse for å forstå prosessane som driv endringar i naturmangfald. For å gjera dette må me blant anna forstå dei romlege prosessane som driv populasjonssvingingar, sånn som kvifor nokre artar svingar i takt over store område medan andre ikkje gjer det.
NB! Dette temaet er tilgjengeleg frå mars.
Fysikk
Fysikk
Fysikk
Elektromagnetiske felter omringer oss til enhver tid, her på bakken, rundt jordkloden vår, og ute i verdensrommet. Sola genererer det sterkeste magnetfeltet i vårt solsystem, og sender ut en konstant strøm av ladde partikler. Solas enorme magnetfelt styrer transporten av disse partiklene utover i vårt solsystem, og beskytter oss fra farlig galaktisk stråling.
Jorda genererer også sitt eget magnetfelt, og dette interagerer med solas felt og skaper komplekse prosesser hvor ladde solpartikler kan bli overført inn i vår magnetosfære. Vårt magnetfelt overtar da transporten, og leder partiklene ned i ionosfæren over polene. Om partiklene kommer så langt som ned i atmosfæren, kan de eksiterer atomer og lager nord- og sørlys.
Ved å observere og sammenligne nordlys på jorda og andre planeter kan vi lære mye om hvordan ladde partikler og elektromagnetiske felter i solsystemet oppfører seg og påvirker hverandre. Her i Norge har vi en utmerket posisjon for denne type forskning.
Strålingsbalanse er et energiregnskap som brukes av fysikere for blant annet å beregne en planets temperatur og klima. Modellering av en planets klima er et ekstremt komplekst problem, og jorda er mer kompleks enn de fleste andre. Atmosfæren vår består av mange forskjellige gasser med ulike egenskaper, og som eneste planet i solsystemet består jordas overflate av både steinmasse, biomasse og flytende vann. For å forstå klima på jorda og alle andre planeter, trenger vi nøyaktig kunnskap om atmosfærens komposisjon, overflatetyper og albedo. Dette settes sammen til en oversikt over planetens strålingsbalanse.
Andre planeter har ulik albedo og mottar andre mengder solenergi enn oss, og har dermed en annen strålingsbalanse. Mars, nå kald og tørr, var en gang veldig lik slik jorda er i dag. Og Venus, med sin ekstreme temperatur og regn av syre, gir oss bedre forståelse av drivhuseffekten. Dermed, ved å observere mindre komplekse og terrestriske (jord-aktige) planeter, lærer vi stadig mer om vår egen verden og klimaets evolusjon.
How can we use clays in the capture of CO2, cleaning of rivers and in novel batteries?
We can find elegant solutions how to deal with these problems using nanomaterials, that can be even found in your garden.
If you think about clays, you probably have in mind pottery or phase masks. However, when we look at structure at the nanoscale, several types of clays can be used to ‘do magic’ and perform as fantastic sustainable and cheap nanomaterial that can be used in many ways, starting from the easy applications up to the smart electronic devices and offering solutions for environmental challenges.
I will talk about how we can sustainability capture and store CO2, remove antibiotics from water and turn pollution of rivers by toxics dyes into the well performing batteries using clays and materials derived from these.
NB! This session is held in english.
Kjemi
Kjemi
Kjemi
Litium (Li) er et kritisk råmateriale, som vil si at Li har høy økonomisk verdi og er vanskelig å få tilgang til. I dag importerer Europa 78 % av alt Li vi bruker fra Chile, som er den dominerende nasjonen for Li-utvinning verden over. Etterspørselen etter Li blir stadig høyere, og innen 7 år, er det spådd at vi i Europa vil trenge 15 ganger mer Li enn i dag. Dette gjør oss sårbare for videre utvikling innen alt som har med Li å gjøre, for eksempel elektroniske biler, mobiltelefoner, og stålproduksjon. Hvordan kan Europa bli selvstendige?
Som forsker hos SINTEF, er nettopp dette noe jeg ønsker å utfordre! Gjennom EU-prosjektet LiCORNE forsker jeg på hvordan vi kan produsere Li i Europa, av de ressursene vi har innen våre landegrenser, for bruk i Europa. Siden vi ikke har samme malm som de har i Chile, så trenger vi nye kilder til Li. En av løsningene er å resirkulere Li fra «urban gruvedrift», og en annen er å utvinne Li fra saltlaker vi har flere kilometer ned i bakken. Gjennom metallurgiske prosesser kan vi gjøre dette til Europas første Li-produksjonslinje, fra start til start
Rare Earth Elements (REE), kalt sjeldne jordartsmetaller på norsk, er et samlebegrep som dekker 17 elementer i periodesystemet (15 lantanoider + Y + Sc), og er definert som kritiske råmaterialer. REE er nødvendige i blant annet sterke magneter som muliggjør at elektronisk utstyr har de høyteknologiske funksjonene vi er bitt godt vant med, som mikrofoner og vibrasjonsmodus. REE-magneter er også veldig viktige for å lage effektive elektriske motorer, som f.eks. i elektriske biler, offshore vindmøller, generatorer og andre industrimotorer. Når disse elektroniske produktene og elektriske bilene skal resirkuleres, blir de sjeldne jordartsmetallene i sluttproduktene tapt til jernfraksjonene. Kunne disse magnetene også resirkuleres? Ikke per i dag, dessverre. Det er nettopp dette jeg forsker på i EU-prosjektet REEPRODUCE: å etablere en egen kjede i Europa for å ta vare på og gjenvinne magnetene fra disse sluttproduktene.
Gjennom REEPRODUCE skal vi i SINTEF sammen med 14 andre partnere i Europa fremme og utvikle ny kunnskap som skal resultere i en selvstendig og grønnere resirkuleringsprosess av REE-magneter. Ved å optimalisere sortering og demontering av sluttproduktene, og ved hjelp av metallurgiske- og elektrolyseprosesser, skal vi gjenvinne de sjeldne jordartsmetallene som er i brukte magneter, og sammen forske oss frem til hvordan Europa kan sikre sin egen og din fremtid.
How can we use clays in the capture of CO2, cleaning of rivers and in novel batteries?
We can find elegant solutions how to deal with these problems using nanomaterials, that can be even found in your garden.
If you think about clays, you probably have in mind pottery or phase masks. However, when we look at structure at the nanoscale, several types of clays can be used to ‘do magic’ and perform as fantastic sustainable and cheap nanomaterial that can be used in many ways, starting from the easy applications up to the smart electronic devices and offering solutions for environmental challenges.
I will talk about how we can sustainability capture and store CO2, remove antibiotics from water and turn pollution of rivers by toxics dyes into the well performing batteries using clays and materials derived from these.
NB! This session is held in english.
Sponset av:
Sponset av: