Hvordan påvirker rengjøringsroboter helsesektoren? Eliminerer de mulighetene for omsorgspersoner til å sosialisere seg med eldre voksne som bor hjemme som gjorde rengjøringsoppgaver lettere? Eller legger de til tid til å sette seg ned og ta en kaffe?

Veileder: Roger Søraa

Veileder: Roger Søraa

Samarbeidspartner: UiO

Små språkgrupper, spesielt urfolksspråk, står overfor en dobbel diskriminering når det gjelder representasjon i digitale systemer. Samfunnshistorisk skjevhet, samt manglende støtte og representasjon i datasett, tilsier en nytenkning av hvordan mindre språkgrupper kan behandles på gode måter i digitale systemer. Dette MA-prosjektet vil jobbe tett med informatikere som er interessert i emnet.

Veiledere: Roger Søraa, samisk språkeksperter
Prosjekt: BIAS

Samarbeidspartnere: Universitetet i Tokyo, Nordisk forskning

Etter å ha fått jobb, blir nyansatte ofte møtt med flere systemer som måler hvordan de gjør jobben sin. Dette følger en lang rekke med historisk arbeiderovervåking, men hvordan ser situasjonen ut i 2025? Det tiltenkte MA-temaet skal undersøke nyansattes navigering av arbeidsmarkedet.

Veiledere: Roger Søraa, arbeidssakkyndige

Prosjekt: BIAS

Samarbeidspartner: Rekrutteringsbyråer

Veileder: Roger Søraa

Prosjekt: SOMAT

Teknologier som AI kommer ofte med innebygde kulturelle betydninger. Det er derfor viktig å undersøke de sosiotekniske sammenhengene og forskjellene mellom land når man transporterer teknologi fra en kulturell kontekst til en annen. Dette MA-prosjektet skal undersøke hvordan den koreanske AI-pleieroboten Hyodol tolkes i en norsk kontekst.

Veiledere: Roger Søraa, Aud Uhlen Obstfelder
Prosjekt: SOMAT

Samarbeidspartner: KAIST

KI i arbeidssammenheng kommer ofte med løftet om økt effektivitet og effektivisering av arbeidsflyten. Implementering av kunstig intelligens forårsaker imidlertid også endringer i arbeidspraksis, nødvendige ferdigheter og arbeidsdeling. Denne masterstudenten vil jobbe tett med kommuner (TK?) for å undersøke hvordan deres bruk av KI påvirker praksis.

Veiledere: Roger Søraa, Kristine Ask
Prosjekt: BAI

Chatboter er integrert i offentlig sektor som mellomledd mellom kommuner og innbyggere. Hvilke effekter har dette på tjenestene og informasjonen som leveres av kommunene? Hva er risikoen med dette og hvem er det som mest sannsynlig vil møte disse utfordringene?

Veiledere: Kristine Ask, Roger Søraa
Prosjekt: BAI

Samarbeidspartner: Prokom

Chatbots åpner for nye måter for folk å kommunisere og samhandle med lokale myndigheter. Kan chatboter brukes til å øke demokratisk deltakelse ved å tilby mer inkluderende og tilgjengelige veier til deltakelse? Hva ville disse chatbotene gjøre og hvilke utfordringer kan de utgjøre?

Veiledere: Roger Søraa, Kristine Ask
Prosjekt: BAI

Samarbeidspartnere: Universitetet i Vaasa (Synthetica), eventuelt andre

Mens problemer med hallusinasjoner og dårlig sikkerhet gjør det utfordrende å implementere KI i seriøse omgivelser, anvender brukere de samme teknologiene for moro skyld. Hvordan brukes chatbots og andre KI-teknologier som underholdning? Hva slags lekne og behagelige opplevelser tilbyr menneske-KI-relasjoner?

Veileder: Kristine Ask

Samarbeidspartnere: Universitetet i Vaasa (Synthetica)

TikTok er en av de mest populære plattformene på planeten, men er i stor grad svirret i offentlig diskurs som enten tankeløs underholdning eller kinesisk overvåking, i stjernekontrast til hvordan brukere rapporterer om deres opplevelse av en plattform. Dette MA-prosjektet skal studere hvordan norske medier og politiske dokumenter rammer og presenterer plattformen.

Veileder: Kristine Ask

TikTok er en viktig del av folks liv over hele planeten. Mye av TikTok-forskningen er basert på analyse av innhold, mens spesielt færre studier har intervjuet faktiske brukere. For å adressere dette gapet, vil dette MA-prosjektet søke å intervjue og studere ulike grupper av TikTok-brukere for å forstå hvordan plattformen passer inn i hverdagen deres - og hvordan bruk og kontekst former hverandre.

Veileder: Kristine Ask

Sykepleie og medisin er situerte praksiser. Sykepleiere og leger trekker veksler på forskjellige kunnskapskilder når de tar beslutninger om behandling og helsehjelp. Mens vi vet noe om hvordan profesjonsutøverne kombinerer faktakunnskap med kliniske observasjoner og vurderinger (praktisk kunnskap og klinisk skjønn), vet vi mindre om hvordan ny og avansert teknologi, i kombinasjon med kjønn og alder, påvirker deres opplevelse av kompetanse og arbeidskapasitet (trivsel i arbeidet). 
For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste er det avgjørende å forstå hvordan sykepleiere og leger opplever sin kompetanse og arbeidskapasitet, spesielt i lys av ny og avansert teknologi. Denne kunnskapen er viktig fordi helse- og omsorgstjenestene står overfor betydelige utfordringer med mangel på kvalifisert helsepersonell, økende behov for helsetjenester og høy turnover.

Helsepersonellkommisjonen har påpekt at det er nødvendig med tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde personell for å møte fremtidige behov. Ved å forstå hvordan teknologi, kjønn og alder påvirker helsepersonellets opplevelse av kompetanse og trivsel, kan vi utvikle bedre strategier for å støtte og beholde disse viktige yrkesgruppene, og dermed sikre en mer stabil og effektiv helsetjeneste.

Veiledere: Roger Søraa, Aud Uhlen Obstfelder, Randi Stokke

Designet av teknologi påvirker hvordan helsepersonell lærer og bruker den, da teknologier aldri er nøytrale. De er skapt med spesifikke formål og valg, som inkluderer både materielle kvaliteter og utviklingsprosesser. Det er ofte et gap mellom design og faktisk bruk, noe som kan skyldes manglende forståelse av brukernes behov fra designernes side.

Å lære ny teknologi er en kompleks og uforutsigbar prosess som kan forstyrre rutinemessige arbeidsoppgaver. Derfor må behovet for læring anerkjennes av både helsepersonell selv og deres ledere. For å bruke teknologi effektivt må de først lære seg hvordan den fungerer, og dette krever en kompleks læringsprosess som kombinerer intuitive inntrykk av teknologien med tidligere erfaringer. Paramedisinere og intensivsykepleiere jobber under ulike forhold, men de bruker ofte den samme avanserte medisinske teknologien. Paramedisinere opererer hovedsakelig prehospitalt, i ambulansetjenesten, og møter pasienter i akutte situasjoner utenfor sykehus, hvor deres arbeid krever rask beslutningstaking og evnen til å stabilisere pasienter på stedet. Intensivsykepleiere, derimot, jobber på sykehus, ofte på intensivavdelinger, hvor de gir livsviktig pleie til kritisk syke pasienter.

Det er viktig å forstå forskjellene i bruk og de kontinuerlige lærings- og tilpasningsprosessene for å bringe denne kunnskapen tilbake til utviklingsmiljøene. Begge yrkesgruppene bruker avansert medisinsk teknisk utstyr, men deres arbeidsmiljøer og oppgaver er svært forskjellige. Dette viser hvordan teknologiens design og anvendelse må tilpasses ulike arbeidsforhold for å sikre effektiv bruk og pasientsikkerhet.

Veiledere: Roger Søraa, Aud Uhlen Obstfelder, Randi Stokke

Gitt den globale karakteren til AI-teknologier og historien til fredelige demokratier i begge land, hvordan kan Norge og Canada samarbeide for å utvikle modeller for global sivil styring av AI? Dette er viktig nå, fordi det er rammer for kontroll av data og kommunikasjon som er nasjonalt, men svært lite internasjonalt styresett, og enda mindre koordinering av sivilsamfunnet i globalt styresett.

Samarbeidspartnere: Aula Fellowship for AI Science, Tech, and Policy

Kartlegging av fremveksten av AI som en globalisert infrastruktur: eksempler fra Norge og Canada. Hva er infrastruktur? Hvordan blir AI-infrastruktur utformet og implementert i ulike jurisdiksjoner? Hva kan folk lære av hverandre?

Samarbeidspartnere: Aula Fellowship for AI Science, Tech, and Policy

Er eksisterende globale styringsmodeller innen KI tilstrekkelige for dens voksende plass som infrastruktur i samfunnet? Svaret fra de fleste beslutningstakere er et rungende nei. Hva ønsker de å se når det gjelder styringsverktøy? Hvem og hvor skjer denne innsatsen, og hvem er involvert? Hvordan kan innbyggerne involveres?

Samarbeidspartnere: Aula-stipendet for KI-vitenskap, teknologi og politikk

Hva virker i opplæring av KI kompetanse, og hva virker ikke? En sammenlignende studie av opplæringsprogram og lærende i Norge og Canada. Å forstå hva som gir god KI kompetanse er viktig, for borgere som ikke har grunnleggende forståelse for teknologien har dårlige forutsetninger for å forme den - og ta grep over hvordan KI skal virke i eget liv og i samfunnet. Prosjektet vil bidra til pågående forskning på KI kompetanse for å forstå hva det innebærer og hvordan det best kan læres.

Samarbeidspartnere: Aula-stipendet for KI-vitenskap, teknologi og politikk