KARMA verktøya (observasjon og framkalling, kartleggingsworkshops og refleksjonscasar) kan gjerne brukast som gi utgangspunkt for arbeidet med handlingsplanar nettopp fordi mønster blir og problemforståingar blir synleggjorde. Heller enn å berre fokusere på ‘mangfald’ kan det vere nyttig å velje seg ut eit par fokusområde der skoen trykker.

Med dette grunnlaget blir det mogleg å formulere mål om endring. Om ein til dømes observerer eit uønskt samhandlingsmønster, så kan det også formulerast eit alternativt og ønskeleg mønster. Basert på kunnskap frå forsking eller erfaringar frå liknande situasjonar kan det deretter veljast tiltak. Det er også viktig å vurdere realistisk tidshorisont for endring og bestem også korleis effektane av tiltaka skal evaluerast. Det er ikkje alltid mogleg å kvantifisere eller måle. Eitt forslag er derfor å bruke KARMA verktøya vidare for å få eit bilete av effektar og resultat.

For å sørge for at handlingsplanen blir utarbeida lokalt bør arbeidsgruppa også være basert på instituttet. Eitt eksempel er å følje vanlege leiarstrukturar, der man set å lage ein handlingsplan som fast punkt på leiargruppemøter. Eller man kan opprette ei arbeidsgruppe med strategisk utvalte medlemmer som representerer ulike demografiske grupper og tilsett-kategoriar på instituttet. Det viktige er at man definerer ei gruppe som har ansvar for å følgje opp arbeidet.

Steg

Det første steget handlar om problemidentifikasjon. Gruppa identifiserer problem man vil endre på. Kva mønster eksisterer, kva er problem hos oss? I denne kartleggingsfasen er det viktig at alle i gruppa får ytre seg og at ulike perspektiv blir respektert. Om dette arbeidet gjerast av leiargruppa kan man bruke kartleggingsworkshop eller kvalitativt spørjeskjema for å samle inn erfaringar frå tilsette.

Når man har identifisert eitt problem/tema/mønster, lagar man ein realitetsorientering for arbeidet. Korleis kan dette endrast? Kva krevjast for å gjere endringar? Kven kan gjennomføre endringane? Kor ligg ansvaret: hos kollega, leiarskap, eller over instituttnivå til nivå 1? Kva er tidshorisonten? Korleis skal det vurderast om vi har lykkast?

Det å lage ein handlingsplan kan identifisere kva som er aktuelle initativ for arbeidsmiljøet generelt, for leiar å gjere i tilsettgruppa, og kva leiaren kan ta vidare i systemet. Når man har identifisert eit problem i kartlegginga, er det viktig å konkret definere ansvar for å følgje opp, og kva nivå tiltak skal ligge på.

Under kartlegginga kan det kome opp tema som kan endrast med ein gong, eller ting som vil ta lengre tid eller som ikkje kan løysast på instituttnivå. Eksempler på ting som kan komme opp i løpet av ein kartlegging er alt ifrå kjønnsnøytrale bad, til språkpraksisar i arbeidsmiljøet, til kontroll over karrieremoglegheiter for forskarar.

Eitt eksempel på ei endring man kan ta tak i med ein gong, er taletid i møter. Mange fagmiljø har problem med at minoritetar har mindre moglegheit til innflytelse enn dei med meir makt. Inkluderande møteleiing kan være eitt konkret tiltak. Der får dei som arrangerer jamlege møter innføring i korleis man kan styre taletid, distribuere ord slik at alle kjem til ordet. For eksempel at man alltid tar runder rundt bordet der alle får snakke, eller har makstid på kor lenge nokon får helde ordet for å sørge for at alle blir høyrd. Etter ein tidsperiode på for eksempel eitt år kan man så evaluere gjennom å observere om det har skjedd ei utjamning.

Eitt eksempel på ein større endring som vil ta lengre tid, er jobbusikkerheit blant forskarar. Dette er strukturelle utfordringar som jamleg kjem opp i forsking i norsk akademia. Dette rår ikkje lokale leiarar med aleine. Men, man kan sørgje for tiltak som inkluderande utlysningstekstar, transparens i fordeling av meritterande oppgåver, og bevisstheit om kven som blir inkludert i prosjektsøknadar der det ligg lønsmidler.

Kort oppsummert:

• Bruk KARMA verktøy til å få auge på og formulere lokale problemforståingar
• Formuler ønskt endring og målsetjing, og sett tidsperspektiv
• Vel tiltak som kan antakast å bidra til ønskt mål og eventuelle delmål
• Bestem korleis tiltaka skal evaluerast