Målbildet for Institutt for teknisk kybernetikk 2035

I 2035 skal ITK

• … være det nasjonale tyngdepunktet for forskning og utdanning innen teknisk kybernetikk.
• … være et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen forskningsområder som naturlig hører til under teknisk kybernetikk: Reguleringsteknikk og systemteori, industrielle data-, instrumentering- og sikkerhetssystemer, robotikk og autonome systemer, og kunstig intelligens.
• … ha forskning som kjennetegnes av å være langsiktig, grunnleggende og strategisk innovasjonsorientert, samtidig som vi adresserer et bredt spekter av anvendelser som inkluderer energi- og prosessindustri, transportsystemer, autonome robotsystemer, beredskap og livsvitenskapene.
• … tilby forskningsbasert undervisning i verdensklasse, basert på effektive, engasjerende og studentaktive undervisningsformer. Våre kandidater skal være ettertraktede ingeniører og innovatører, og vår kunnskap skal forme morgendagens løsninger for industri og samfunn.
• … være en attraktiv arbeidsplass/studiested med godt arbeids-/studiemiljø, gjennom å ha en sterk kultur for samarbeid og deling, basert på åpenhet, likeverd og respekt, og en felles identitet som kybernetikere.
• … være en attraktiv forskningspartner for
  • andre NTNU-miljø, ved å bidra til tverrfaglighet og bygge ned barrierer mellom institutt ved NTNU, og
  • lokalt og nasjonalt næringsliv, offentlig sektor, og det internasjonale forskningssamfunnet.
• … vektlegge forskningsinfrastruktur: Vår identitet, spesialkompetanse, og internasjonale anerkjennelse ligger i vår helhetlige kombinasjon av avansert teori, store portefølje av maskinvare, anvendt forskning, og integrerte verksteder.
• … være dyktige til å drive effektivt og smidige i vår tilpasning til et fagfelt i utvikling. Vi skal balansere foredling av det vi allerede er gode på med åpenhet for nye radikale ideer. Vi skal være modige til å prøve nye ting, men samtidig modige til å kutte det vi anser som mindre relevant.

Utdanning og læringsmiljø

Utviklingsmål

• Utvikle og tilby studieprogram med relevant, forskningsbasert innhold for å frembringe kandidater med relevant, fremtidsrettet kompetanse for norsk næringsliv, akademia og offentlig forvaltning.
• Opprettholde et læringsmiljø ved studieprogrammene hvor studentene
  • innarbeider en tydelig faglig identitet som «kybernetiker»,
  • opplever mestring og relevans,
  • opplever tydelige forventninger og mål,
  • opplever engasjerende og aktiviserende undervisningsmetoder, herunder utstrakt bruk av praktiske lab-øvelser og prosjektarbeid.
• Utvikle og støtte undervisere, slik at
  • De har tid til å holde seg faglig oppdatert.
  • De utvikler og legger til rette for aktiv læring, inkludert ulike former for lab.
  • De har ambisjoner om å videreutvikle undervisningen instituttet tilbyr.
  • De arbeider aktivt med utvikling av undervisning og egen undervisningspraksis.
• Beholde størrelsen på våre master- og bachelorprogram.
• Foregripe trender i samfunnet med innflytelse på våre studieprogram, slik som KI innen utdanning og næringsliv, luft- og romteknologi, demografiske trender samt nye arbeidsmønster, og modernisering og automatisering innen næringslivet.
• Opprettholde god rekruttering til våre studieprogram.

Hvordan vi vil prioritere for å nå målene

1. Instituttet søker å støtte faglærertiltak som utvikler undervisningen.
2. Gjennomsnittlig undervisningsbelastning skal være begrenset (normalt mindre enn 30 stp over to år), slik at det er tid til å drive aktiv forskning og utvikling av undervisning.
3. Samtidig kan undervisningsbelastning variere over tid og mellom personer, avhengig av andre oppgaver og omfang av forskningsaktivitet.
4. Ha en hensiktsmessig dimensjonering av emneporteføljen, som innebærer at en begrenser antall emner i høyere årskurs.
5. Utvikle instituttets emner, øvingsopplegg og laboratorier slik at disse holder høy kvalitet etter internasjonal målestokk.
6. Bidra til et godt studiemiljø på instituttets studieprogram.
7. Prioritere studieveiledning, og legge til rette både for utveksling og innveksling.
8. Gjennomføre årlig emne-evaluering med studentevaluering.
9. Understøtte lærerkollegiet med arenaer for samtale om undervisning.
10. Tydeliggjøring av beste praksis for drift av emner og etablering av rutiner for innføring av nye undervisere.
11. Samarbeide på tvers av emner for å bidra til bedre sammenheng i studiene.
12. Øke samarbeid mellom instituttets studieprogram, men på en slik måte at programmenes egenart ivaretas.
13. Prioritere å ha et tilstrekkelig antall stillinger som vitenskapelig assistent, og legge til rette for at det er attraktivt for våre PhD-studenter å være vitenskapelig assistent.
14. Treffe tiltak som sørger for god rekruttering til stillinger som læringsassistent.
15. Gjennomføre tiltak som gir mer internasjonal rekruttering til våre emner.

Forskning og PhD-utdanning

Utviklingsmål

• Fortsette å ha høy forskningsaktivitet, og forskningsmessig være internasjonalt signifikant og nasjonalt ledende innenfor våre fagområder, og internasjonalt ledende innen spissede områder.
• Søke å opprettholde forskning på høyt nivå fra teori til laboratorie- og fullskala-eksperimenter. Et viktig konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt er at instituttet behersker hele spennet fra dyp teori til fullskala eksperimenter.
• Søke å lede store prosjekter og være en attraktiv prosjektpartner for universitet, forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor.
• Utvikle langsiktig samarbeid med ledende internasjonale forskningsgrupper.
• 5-10% av masterkullene skal rekrutteres til PhD-studier.
• En kultur for at PhD-prosjekt gjennomføres på normert tid.
• Videreutvikle innholdet i PhD-studiet på en slik måte at alle PhD-er fra ITK har tilstrekkelig kunnskap om kybernetiske metoder.
• Publisere i publikasjonskanaler av høy kvalitet, hvor det er en konsensus om hvilke kanaler dette er.

Hvordan vi vil prioritere for å nå målene

1. Instituttet fortsetter å prioritere å ha en forskningsinfrastruktur som understøtter eksperimentell forskning, men på grunn av reduserte bevilgninger må denne infrastrukturen i større grad finansieres over prosjekt.
2. Ha mekanismer (mentorordninger, rutiner, opplæring) for erfaringsoverføring for hvordan utvikle gode prosjektsøknader, og for god ledelse av mindre og større forskningsprosjekt.
3. Videreutvikle rutiner for god prosjektgjennomføring og god kontroll på økonomi.
4. ITK skal utvikle og delta aktivt i forskningsprogrammer med finansiering fra næringsliv, Norges forskningsråd og EU.
5. Kommunisere og bevisstgjøre verdien av og mulighetene som kommer med PhD til våre studenter gjennom hele studieløpet.
6. ITK kan tillate forskningsterm for inntil 3 faglærere pr. år, gitt at akseptable planer for å dekke opp undervisning, veiledning, etc. er på plass.
7. PhD-veiledere skal ha egen forskningsaktivitet, og veilede med fokus på kvalitet i planlegging og gjennomføring av PhD-studiet, for å legge til rette for høy gjennomføringsgrad og publisering av hovedresultatene.
8. Sikre at alle PhD-studenter opplever at de er en del av et aktivt forskningsmiljø.
9. Fortsette og videreutvikle midtveisevaluering av PhD-prosjekt.
10. Utvikle en effektiv form for medarbeidersamtaler for PhD-stipendiater og PostDoc-er.

Innovasjon og nyskaping

Utviklingsmål

• Legge til rette for og støtte innovasjon og nyskapning fra ansatte og studenter.
• Utvikle innovasjonskompetanse hos ansatte og i utdanningene.
• Ha et nært samarbeid med næringsliv, innovasjonsklynger og andre nettverk og aktører.
• Ha en kultur for å identifisere og gripe muligheter for utvikling og innovasjon.

Hvordan vi vil prioritere for å nå målene

1. Utvikle, og informere ansatte og studenter om beste praksis ved kommersialiseringsprosesser, inkludert samarbeid med TTO.
2. Synliggjøre innovasjonssuksesser.
3. Vektlegge (også) industrirelevans og innovasjonserfaring ved ansettelser.
4. Gode rutiner for å ivareta intern IP i samarbeid med studenter og eksterne.
5. Forskningstid kan brukes til innovasjonsaktivitet.
6. Understøtte innovasjon i næringsliv og offentlig sektor ved å bidra i relevante prosjekt (f.eks. IPN).
7. Legge til rette for (eksternfinansiert) frikjøp av ansatte når dette vurderes som viktig.
8. Støtte egenfinansiering i prosjekter med antatt stort vekstpotensial for fremtidig aktivitet ved instituttet – når økonomien tillater det.
9. Faglig ansatte søker å alltid ha klar en eller flere forsknings/nyskapnings-ideer som utvikles over tid og kan tas frem i møter med eksterne partnere.

Formidling og kommunikasjon

Utviklingsmål

• Kommunisere aktivt og tydelig om ITK og kybernetikkens bidrag til samfunnet, gjennom kanaler som er relevante og tilpasset for målgruppene vi vil nå.
• Spesielt er det viktig å kommunisere slik at det treffer fremtidige studenter.
• Kommunisere tydelig forskningsfunn, nye prosjekter, etc.
• Være til stede på sosiale media.
• Utvikle møteplasser for intern formidling og deling av resultater.
• Ha rom for samfunnsengasjement.

Hvordan vi vil prioritere for å nå målene

1. Bruke relevante kommunikasjonsplattformer (som podkast) hvor ansatte, studenter og partnere kan dele forskning, undervisningsinnovasjon og samfunnsrelevant teknologi.
2. Støtte at ansatte deltar i samfunnsdebatten.
3. Vurdere å knytte til oss ressurser som kan støtte effektiv kommunikasjon.
4. Oppfordre ansatte til å melde seg på NTNUs ekspertlister.
5. Utnytte forskningsresultater med tydelig «visuell» appell i kommunikasjon.
6. Holde vedlike og videreutvikle nettsidene.
7. Når en presenterer forskning for andre grupper (i Norge og utlandet), ta med informasjon om ITK.
8. Fortsette med «kybernetisk kvarter».
9. Oppfordre til intern presentasjon av resultater, ha strategisamlinger med relevant innhold.

Virksomhetsstyring og arbeidsmiljø

Utviklingsmål

• Være et miljø som tiltrekker seg de beste fagfolk, hvor alle ansatte har engasjerende og interessante oppgaver, og hvor miljøet preges av respekt og sterk lagånd på tvers av ansattgrupper.
• ITK skal ha godt faglig lederskap som støtter opp om alle deler og faser av ITKs forskning og undervisning.
• ITK skal ha åpne, effektive og forutsigbare beslutningsprosesser, hvor vi samtidig søker å holde byråkrati på et minimum.
• Legge til rette for videreutdanning og utvikling av de ansatte, slik at stabens kompetanse til enhver tid er tilpasset behovene.
• Ved fordeling av ressurser, prioriterer vi først undervisningsoppgaver, så forskningsoppgaver. Oppdragsprosjekt skal ikke gå på bekostning av undervisning og forskning.
• Ha en kultur for kontinuerlig utvikling og forbedring.
• Søke større robusthet i viktige driftsoppgaver.

Hvordan vi vil prioritere for å nå målene

1. Vi anerkjenner gode bidrag og feirer seiere.
2. Effektive prosesser med klare tidsfrister for utarbeidelse av prosjektsøknader.
3. Intern kommunikasjon: Informasjon og beslutninger deles hurtig og med begrunnelse.
4. Kommunikasjonskanaler er epost og Teams.
5. Klare rutiner og regler som alle vet hvor kan finnes. Del lenker heller enn vedlegg.
6. Arbeidsoppgaver må kunne endres i forhold til behovene.
7. Ha fysiske arbeidsplasser som er tilpasset arbeidsoppgavene.
8. Ha felles arrangementer.
9. Gode rutiner for medarbeidersamtaler.
10. Unngå intern konkurranse.
11. I viktige driftsoppgaver bør vi ha rutiner for at flere er involverte.