Dette er en oversikt over aktuelle ressurser om klasseledelse. Oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Ressursene vil være aktuelle for alle skoler med ungdomstrinn, blant annet deltakerne i skolebasert kompetanseutvikling.

I denne oversikten finner du ulike typer ressurser:

• Artikler og bokkapitler
• Bøker

Artikler og bokkapitler - klasseledelse

• Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever er en realitet i mange klasser på ungdomstrinnet. Dette kapittelet tar for seg hva innagerende vansker er, og hvordan de kan forstås og kommer til uttrykk i en klasseromssituasjon. Forfatteren peker på hva som er viktig for lærere i tilrettelegging av læringsaktiviteter for disse elevene.

•  Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. I C. M. Evertson & C. S. Weinstein (red.), Handbook of classroom management (s. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates.

Kapitlet er delt inn i fire hoveddeler. I den første delen introduseres det økologiske perspektivet, i den andre delen diskuteres ulike settinger i klasserommet og hvordan disse kan ledes. Den tredje delen er en betraktning over prosesser og strategier når det gjelder klasseledelse, og i den fjerde og siste delen vurderes nåværende status og fremtidige utsikter for en økologisk tilnærming til klasseledelse.

•  Ertesvåg, S.k. (2014). Kartlegging og utvikling av læreres klasseledelse. I J.H. Stray & L. Wittek (red) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: CappelenDamm Akademisk

Kapittelet «Kartlegging og utvikling av læreres klasseledelse» retter fokus mot forskning av læreres og elevers opplevelse av lærers klasseledelse. Søkelyset rettes mot studier som viser hvordan lærere kan utvikle sin klasseledelse gjennom systematisk og langsiktig arbeid.

•  Ertesvåg, S.k. (2014). Klasseledelse - teoretiske perspektiv. I J.H. Stray & L. Wittek (red) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: CappelenDamm Akademisk

Kapittelet «Klasseledelse – teoretiske perspektiv» er en grundig gjennomgang basert på sentral forskning om klasseledelse. Det går frem at autoritativ klasseledelse som vektlegger relasjoner og som ser klassen som et sosialt system, er det synet på klasseledelse som dominerer i dag. I kapitlet trekkes tråder fra gamle klassiske studier og frem til  nye studier.

• Midthassel, U.V. (2014). Læringsmiljø og klasseledelse. I M.B.Postholm, & T. Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk (s. 64-76). Oslo: CappelenDamm.

Som klassens leder skal læreren legge forholdene best mulig til rette for alle elevenes læring og utvikling. God fagkunnskap og didaktisk kompetanse er basis. Men for å utvikle et godt læringsmiljø som stimulerer elevene til å yte sammen i et fellesskap og til å støtte hverandre i læring og utvikling gjennom samhandling, kreves tydelig og god klasseledelse. Det krever en lærer som bryr seg om sine elever og er opptatt av å bygge relasjoner til den enkelte elev, samtidig som det stilles klare forventninger til atferd og arbeidsinnsats. God klasseledelse er basert på gjensidig tillit. Gjennom oppmerksomhet, støtte og tilrettelegging kan læreren kommunisere interesse og respekt – to viktige byggeklosser i forholdet mellom lærer og elev. Klasserommet er også en viktig sosial arena for elevene og læreren må ha kunnskap til å analysere og forstå det sosiale spillet mellom elevene og hvordan en som lærer kan påvirke elevenes oppfatning av hverandre. 

• Midthassel, U.V. (2011). Utvikling av håndbok i klasseledelse –en skoleomfattende sak. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

En felles forståelse av hva klasseledelse er, utviklet i fellesskap i kollegiet, kan gi mer konsistent praksis. Dette kapittelet beskriver en skoleomfattende arbeidsmåte for å gjennomføre dette.

• Postholm, M.B. (2014). Hvordan læreren som klasseleder kan fremme læring i prosjektarbeid, Tidsskriftet FoU i praksis, 83-96.

I Meld. St. 22 (2010 – 2011), Mestring, motivasjon og muligheter, rettes søkelyset mot klasseledelse for at læringsro skal fremmes i ungdomsskolen. Meldingen trekker variert og praktisk undervisning og en undervisning som oppleves som relevant og utfordrende av elevene, frem som vesentlige faktorer som kan bidra til opplevelse av mestring hos elevene. Mestringsopplevelser kan videre føre til at elevene blir motivert til å lære. I denne artikkelen presenteres forskning og teorier som belyser klasseledelse. Videre beskrives og analyseres eksempler fra undervisningspraksis som viser hvordan læreren som leder kan forebygge uro i klassen i prosjektforløp ved å være en tydelig leder samtidig som han eller hun skaper og opprettholder gode relasjoner ved å være fagpersonlig nærværende i klasserommet.

• Postholm, M.B. (2011). Organisering og ledelse av læringsaktivitet. I M.B Postholm, P. Haug, E. Munthe, & R.J. Krumsvik, R.J. (red). Lærerarbeid for elevens læring 5-10 (s. 153-167). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

I kapitlet beskrives ulike arbeidsmåter som kan tas i bruk for at elevene skal lære. Læreren som leder må med tanke på innhold som skal læres, planlegge hvordan aktiviteten i klassen skal foregå. Målsettingen med dette kapitlet er å vise hvordan læreren som leder kan lede ulike læringsaktiviteter, hvilke muligheter disse gir, og hvilke utfordringer læreren kan møte på.

• Postholm, M.B. (2011). Selvregulerte elever: læringsstrategier og metakognisjon. I M.B. Postholm, P. Haug, E. Munthe, & R.J. Krumsvik, R.J. (red). Lærerarbeid for elevens læring 5-10 (s. 169-182). Kristiansand: Høyskoleforlaget

I kapitlet rettes oppmerksomheten mot læreren som leder når elevene bruker strategier i arbeidet for å lære. Hovedhensikten med dette kapitlet er å vise hvilken betydningsfull rolle læreren som leder har når elevene selv skal ta i bruk og utvikle egne strategier på veien mot selvregulering, og når elevene skal bevisstgjøres egen læring.

• Postholm, M.B. (2013). Klasseledelse i ungdomsskolen: fire læreres meninger og opplevelser Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(2), 127-140.

I artikkelen løftes fire ungdomsskolelæreres meninger og opplevelser knyttet til klasseledelse frem. Studien viser videre at lærerne knytter regler, rutiner og struktur til klasseledelse, og at de opplever gode relasjoner som det viktigste i alle sammenhenger når det gjelder klasseledelse. De understreker viktigheten av gode relasjoner seg imellom og at de må møte elevene med en felles forventningsfront.

• Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

I dette kapittelet brukes historiefortelling som sjanger for å beskrive hvordan det sosiale systemet i en klasse kan virke på ulike elevgrupper og det presenteres en modell for hvordan lærer kan forstå dette systemet.

• Thuen, E (2011). Et læringsmiljø som fremmer elevenes selvbestemmelse. . I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Basert på forskning, tar dette kapittelet for seg hva autonomistøttende læreratferd er, og hvordan lærere konkret kan jobbe for å stimulere motivasjon og mestringstro.

• Vaaland, G. S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

Starten på et skoleår er viktig for utvikling av sosiale mønstre, roller og normer i klassen. Dette kapittelet beskriver hvordan klasseleder målbevisst kan analysere, forstå og handle for å få til en god start.

• Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjennom kapittelet presenteres en studie som fokuserte på hvordan sosialt sårbare elever opplevde seg inkludert i skolen. Kapittelet viser nødvendigheten av å legge til rette for at elever som er sårbare skal oppleve seg inkludert.

• Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldrenes behov. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

Dette kapittelet tar opp forhold ved samarbeid mellom hjem og skole som kan ha betydning for om foreldre opplever seg ivaretatt når de kontakter skolen. Forfatteren drøfter også ulike tiltak for videreutvikling av samarbeidet.

Bøker - klasseledelse

• Andreassen, R.A.; Irgens, E.J. og Skaalvik, E.M. (red.) (2010). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir

Antologien behandler temaer som reflekterende lærerteam, stress og mestring, ledelse av læring, lokale forhandlinger og arbeidstidsavtaler, skolelederen som veileder, Rektors ledelseskompetanse, demokratisk ledelse i skoler, teknologitette klasserom, evaluering for læring og utvikling, samt norske og finske tenåringer som eksperter på ledelse i klasserommet.

• Andreassen, R.A.; Irgens, E.J. og Skaalvik, E.M. (red.) (2009). Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Trondheim: Tapir Akademisk.

Antologien behandler temaer som skoleledere under press, ledelse av skoler i utvikling, målstruktur og elevenes motivasjon:, ledelse i en lærende skole, IKT i skolen, digital kompetanse, skoleleders forvaltningsrettslige ansvar, nærhetsetikk for skoleledere, arbeid i team, skoleledelse i kunnskapssamfunnet,utbrenthet og mestringsforventninger, nyutdannede lærere, klasseledelse og skolelederes syn på lederframtid og skoleutvikling.

• Engvik, G., Hestbek, T.A, Hoel, T.L., & Postholm, M.B. (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika Forlag.

Boka gir en oversikt over de siste års forskning på klasseledelse, og setter klasseledelse i sammenheng med ulike ledelsesteorier. Lærerens klasseledelse henger uløselig sammen med elevenes læring og utvikling i de enkelte fag, derfor har klasseledelse knyttet til sentrale skolefag og til fagdidaktikk fått rikelig plass i boka.

• Glenna, A.H., & Postholm, M.B. (2013). En helstøpt lærerutdanning. Fokus på klasseledelse med fundament i teori og praksis. Trondheim: Akademika Forlag.

Boka setter søkelys på hvordan et utvalg studenter opplever at norsk grunnskolelærerutdanning ivaretar deres utvikling til å bli gode klasseledere. Forfatterne fokuserer på ulike utfordringer i utdanningen knyttet til lærerrollen og klasseledelse, og viser hvor viktig det er at lærerutdanningene fundamenterer klasseledelse i både teori og praksis. Funnene i studien gir grunnlag for refleksjon og inspirasjon til alle som er involvert i lærerutdanning.

• Juul, J. & Jensen, H. (2003). Frå lydighet til ansvarlighet – pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum.

Boken tilbyr en sammenhengende definisjon av pedagogisk relasjonskompetanse. De gjør rede for de verdiforestillinger som knytter seg til de profesjonelle boksen-barnrelasjoner i barnehage og skole. Forfatterne understreker gjensidigheten som en sentral kvalitet. 

• Marzano, R.J. (2003). Classroom management that Works. Research-Based Strategies for Every Teacher. Upper Saddle River, New jersey Columbus, Ohio

Marzano analyserer forsking fra mer enn 100 studier av klasseledelse. I analysen prøver han å finne svar på hvordan klasseledelse påvirker elevprestasjoner, hvilke teknikker lærere synes er mest effektive og hvor viktig generell skolepolitikk og praksis for den individuelle lærer er når klasseledelse skal utøves.

• Marzano, R.J. (2005). Handbook for Classroom Management that Works. Alexandria, Virginia, USA: ADCD

Boken er et tillegg til boken Classroom management that Works. Research-Based Strategies for Every Teacher, og vil kunne hjelpe lærere på alle nivå til å kunne skape et produktiv læringsmiljø. Ved hjelp av ulikt materiale i boken vil lesere kunne utvikle sentrale ferdigheter når det gjelder klasseledelse.

• Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget

Boken omhandler lærerens forståelse for og kjennskap til eleven og betydningen denne forståelsen har for elevens læring og utvikling. Forfatteren legger særlig vekt på klasseledelse, relasjon mellom elev og lærer, læringsmiljøet og elevenes dannelse, identitet og sosiale kompetanse.

• Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse.  Oslo: Gyldendal Akademisk.

Heftet handler om lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp. Det er lærerens ansvar å lede klasser og undervisningsforløp på en hensiktsmessig måte som gir eleven et godt læringsutbytte. Temaer i heftet: Lærerens utøvelse av ledelse, klasseledelsens betydning for elevenes læring og atferd, hva er lærerautoritet, det asymmetriske forholdet i pedagogisk ledelse og praktisk ledelse av klasser og undervisningsforløp, inkludert konflikthåndtering.

• Nordenbo, S. E., Søgaard, L., M, Tifticki, N., Wendt, R. E., & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Århus: Dansk clearinghouse for utdannelesforskning, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Universitetet i Århus

Dansk clearinghouse for utdannelesforskning fant at det i perioden 1998-2007 er publisert 70 undersøkelser i sammenhengen mellom lærerkompetanser og elevenes læring. Med utgangspunkt i disse undersøkelsene fant de at læreren må besitte kompetanse i å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev, til hele klassen, være en synlig leder, samt inneha didaktisk kompetanse generelt og i det enkelte undervisningsfag.

• Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Forfatteren peker i boken på at skolen har et stort uutnyttet potensiale. Med utgangspunkt i norsk og internasjonal forskning understreker han hvor viktig skolens personale er for læringsmiljøet og dermed for resultatkvaliteten i skolen.

• Pettersson, T. & Postholm, M.B. (red.). (2005). Klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget.

I denne boken løftes læreren frem som leder. Forfatterne viser med utgangspunkt i klasseromsforskning og sosiokulturell teori som forståelsesramme hvorfor ledelse er grunnleggende forutsetning for elevenes læringsprosesser

• Postholm, M.B. (red.). (2014). Ledelse og læring i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Første del av boka handler om skoleledelse og består av tre kapitler om hvordan ledelse kan bidra til læring for alle i skolen. Andre del handler om klasseledelse og presenterer fire kapitler som beskriver ulike situasjoner og settinger i skolen der klasse- og læringsledelse utspiller seg. Tredje del handler om læring i skolen og består av ett kapittel om hvordan man kan omforme erfaringer i skolen til organisatorisk kunnskap.