1960-1970: Pionertid i ny teknisk skole

I 1960-årene skulle landet bygges med ny industri. En startet med å opprette tekniske stoler. Møre og Romsdal Tekniske skole (MRT) ble i så måte etablert i Ålesund i 1964. Med avdelinger for maskin, bygg og elektro, ble instituttets røtter forankret i elektrofaget.

Ny industri, basert på vannkraft, trengte ingeniører og ved MRT ble det opprettet en 2-årig ingeniørutdanning i elkraft-teknikk. Samtidig ble det opprettet et ett-årig forkurs for søkere fra yrkesfagene. Dette er et tilbud som har eksistert uavbrutt fram til i dag. 

Utdanningen var basert på intensiv klasseromsundervisning, laboratorier og tegnesaler. Beregninger ble utført med regnestav. De fleste nytilsatte lærerne var utdannet sivilingeniør fra NTH og hadde praksis fra næringslivet. Det manglet tilgjengelig læremateriell. Avdelingene hadde en løs organisering med en hovedlærer. Skolen administrasjon var 5-6 personer. Studiesjef underviste matematikk. Rektor underviste og skrev lærebok i elektrofag.

1970-1980: Overgang til høgskole

I 1970-årene kom distriktshøgskolene og regionale høgskoler. Fra 1977 kom MRT inn i høgskolesystemet og ble Møre og Romsdal ingeniørhøgskole (MRIH). Overgangen til høgskole satte selvsagt nye krav til studentopptak, pedagogisk tilrettelegging og utdanningsnivå.  Elkraft-teknikk hadde en faglig forankring i servoteknikken, med styring av energi og motorer. I 1970-årene kom mikroprosessoren. Det førte til at mekanisk utstyr og produksjon ble erstattet av programmerbar elektronikk. Elektronikk og programmering kom nå inn i elektrofaget og vi fikk et toårig studium i automatiseringsteknikk fra 1980.

Tidlig på syttitallet utviklet skolen et EDB fagmiljø i tilknytting til datamaskinene Nord-1 og Nord-10 fra Norsk Data. Det ble startet undervisning i programmering og operativsystemer.  Dette dannet grunnlaget for et ettårig påbygningsår i Datateknikk fra 1981. I denne pionertiden var der fortsatt lite tilgjengelig læremateriell. Der var heller ingen nasjonale retningslinjer for de nye elektrofagene, og ingen hadde formell utdanning i edb eller automasjon. Grunnlaget for nye studier ble tilpasset på lærestedet fra år til år i henhold til den teknologiske utvikling.

1990-2000: Høgskolereform

I 1994 kom Hernes-reformen med sammenslåing av høgskoler. I Ålesund resulterte dette i samlingen av MRIH, Fiskeriteknisk høgskole og Sykepleierhøgskolen. I den nye modellen ble «elektro», «data», «økonomi» og «realfag», samlet til en avdeling for IKT og allmennfag. Avdelingen ble forvaltet av et avdelingsråd med valgte medlemmer.

Med Hernes-reformen kom der også en ny lov om høyere utdanning som innebar at høgskolen nå måtte ta ansvar for egen forskning. I 1990-årene startet derfor et samarbeide med NTNU for å oppgradere ansattes kompetansenivå til doktorgrad. Økt antall stillinger på doktorgradsnivå ble nødvendig for å utøve egen forskning og for å starte studietilbud på mastergradsnivå. 

Generelt var teknologiutviklingen i 1990-årene preget av innføring av Internett. Datastudiet og Telematikkstudiet smeltet sammen til ett studium. Samtidig kom store grafiske datastasjoner som medførte at datamiljøet fikk et gryende fagmiljø i visualisering.

2000-2015: Kunnskapsreform, spillteknologi og simulatorer

I 1999 flyttet de tre høgskolene inn i nybygget på Fogdegården. Allerede i 2000 forlot en tverrfaglige avdelinger og lot heller studiene bli samlet under sine profesjonsområder. Ingeniørutdanningen ble samlet i en egen avdeling. Fagavdelingen ble omgjort til et institutt. Instituttet ble etter en tid delt og vi fikk et institutt for IKT og Byggfag. Instituttmodellen førte til at vi gikk fra en fagstyrt til en administrasjons-styrt utdanning.

Perioden fra 2000 til 2010 var preget av endring i studienes innhold. Høgskolereformen fra Hernes la opp til et binært skille mellom utdanningsnivåene. I 2000 åpnet Kunnskapsreformen fra Lilletun for større fleksibilitet, og vi fikk opptak av studenter med yrkesfaglig bakgrunn. Dette krevde betydelig omlegging av grunnfagene. Samtidig ble der i denne tiden innført betydelig endringer i IKT-fagene. Datastudiet innførte nye emner i 3D visualisering, mens automasjonsstudiet innførte nye emner i kunstig intelligens og agentbasert programmering.

Ved innflytting i nybygget hadde fagmiljøet ved IKT hadde en aktiv rolle i å etablere avansert navigasjon og hurtigbåtsimulatorer. Dette ble simulatorer som ble en merkevare for høgskolen. Ny spillteknologi dannet grunnlaget for at det hele tok en ny retning. To studenter overførte nemlig en 3D-modell av et skip til en spillmotor i en studentoppgave, noe som dannet starten for oppretting av en ankerhandteringssimulator, utviklingsselskapet OSC AS, simulatorer til Rolls Royce, bygging av NMK og etablering av begrepet «Campus Ålesund». Etter etablering av OSC AS, opprettet styret et professorat i simulering og visualisering og det strategiske forskningsprosjektet Virtuelle Møre. Virtuelle Møre var det første store forskningsprosjektet ved høgskolen med stipendiater og forskere på heltid. Forskningsprosjektet Virtuelle Møre la grunnlaget for en ny generasjon forskningsprosjekter og vårt masterstudium i simulering og visualisering som startet i 2014. Det faglige grunnlaget for studiet var visuelle simuleringsmodeller, kunstig intelligens, Big Data og svermteori. Elkraftbransjen stod framfor en periode med innføring av Smart Grid, den største omstilling i bransjen på mange tiår, som ga motivasjon for et nytt elkraftstudium.

2016 og fremover: Institutt ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU

Kunnskapsreformen åpent for at høgskolene kunne bli universiteter. Så kom Stjernø-utvalgets innstilling om at høgskolene burde samles i store regioner. Da innstillingen ble iverksatt, ble HIÅ overtatt av NTNU i 2016. I denne prosessen ble vi underlagt Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk ved NTNU. Her trives vi som Institutt for IKT og realfag sammen med syv andre institutt i Trondheim og Gjøvik: Institutt for allmennfag, Institutt for datateknologi og informatikk, Institutt for elektroniske systemer, Institutt for elkraftteknikk, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Institutt for matematiske fag og Institutt for teknisk kybernetikk. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk er Norges største aktør på utdanning innenfor IKT, matematikk og elkraftteknikk både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Strategien er «Muliggjørende kunnskap for smart og bærekraftig vekst, velferd og livskvalitet».