Du tenker selvfølgelig at det er øyet som gjør jobben når du ser noe, og det er klart: Du kan ikke se uten øyne. Men synet er mye mer enn øyet. Øyet er en slags forlengelse av hjernen, speider´n eller førsterekka, og inneholder mer enn en million lysfølsomme nerveceller. Lyset passerer pupillen inn i øyet og treffer netthinna helt i bakveggen inne i øyet, akkurat som lerretet foran en prosjektor. Netthinna blir pepret med lysbilder. Her finner du stavene og tappene. Av disse nervecellene er stavene mest lysfølsomme. Tappene er de mest fargefølsomme. De fanger opp lysbildene, omtrent som innsiden av et kamera. Men her skiller øyet og kameraet vei. Øyet omdanner nemlig lysbildene til elektriske impulser. Disse samles i en fiberbunt kalt synsnerven. Her blir synsdataene ledet videre inn i hjernen. Først skal de innom noe som heter thalamus. Thalamus er som er et slags senter der det du sanser kommer innom, for så å bli videresendt til det stedet i hodet som er spesialist på området.

Og i tilfellet øye og syn, er det stedet bakhodet. Det er altså helt dit de må, alle disse lyssignalene øyet har mottatt. Det er her synssenteret ligger. Andre hjerneceller i andre områder setter lyssignalene sammen til forståelige bilder. Det er jo ikke så dumt å skille en mus fra en katt. Eller moren din fra en ananas.

Og nå som du vet hvor synssenteret ligger, har du også forklaringen på hvorfor du kan se stjerner eller farger om du får et slag i bakhodet.