Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside

Hurra for hjernen!

    1. Hurra for hjernen!
    2. Synsceller

    Språkvelger

    Synsceller

    ×
    • Hurra for hjernen
    • Innledning
    • Gitterceller
    • Gliaceller
    • Hippocampus
    • Fartsceller
    • Bremseceller
    • Synsceller
    • Kaosceller
    • Amoreceller
    • Amygdala
    • Speilceller
    • Object-vektorceller
    • Smultringen
    • Tidssansen
    MENY

    Synsceller

    Synsceller

    Illustrasjon av en synscelle med briller, kikkert og forstørrelsesglass.
    Illustrasjon: Line Halsnes

    Synsceller tekst

    Du tenker selvfølgelig at det er øyet som gjør jobben når du ser noe, og det er klart: Du kan ikke se uten øyne. Men synet er mye mer enn øyet. Øyet er en slags forlengelse av hjernen, speider´n eller førsterekka, og inneholder mer enn en million lysfølsomme nerveceller. Lyset passerer pupillen inn i øyet og treffer netthinna helt i bakveggen inne i øyet, akkurat som lerretet foran en prosjektor. Netthinna blir pepret med lysbilder. Her finner du stavene og tappene. Av disse nervecellene er stavene mest lysfølsomme. Tappene er de mest fargefølsomme. De fanger opp lysbildene, omtrent som innsiden av et kamera. Men her skiller øyet og kameraet vei. Øyet omdanner nemlig lysbildene til elektriske impulser. Disse samles i en fiberbunt kalt synsnerven. Her blir synsdataene ledet videre inn i hjernen. Først skal de innom noe som heter thalamus. Thalamus er som er et slags senter der det du sanser kommer innom, for så å bli videresendt til det stedet i hodet som er spesialist på området.

    Og i tilfellet øye og syn, er det stedet bakhodet. Det er altså helt dit de må, alle disse lyssignalene øyet har mottatt. Det er her synssenteret ligger. Andre hjerneceller i andre områder setter lyssignalene sammen til forståelige bilder. Det er jo ikke så dumt å skille en mus fra en katt. Eller moren din fra en ananas.

    Og nå som du vet hvor synssenteret ligger, har du også forklaringen på hvorfor du kan se stjerner eller farger om du får et slag i bakhodet.

    Rad 1

    Lenker til informasjon om gitterceller.

    Gitterceller

    Lenker til informasjon om gliaceller.

    Gliaceller

    Lenker til informasjon om hippocampus.

    Hippocampus

    Rad 2

    Lenker til informasjon om fartsceller.

    Fartsceller

    Lenker til informasjon om bremseceller.

    Bremseceller

    Lenker til informasjon om synsceller.

    Synsceller

    Rad 3

    Lenker til informasjon om kaosceller.

    Kaosceller

    Lenker til informasjon om amoreceller.

    Amoreceller

    Lenker til informasjon om amygdala.

    Amygdala

    Rad 4

    Lenker til informasjon om speilceller.

    Speilceller

    Lenker til informasjon om objekt-vektorceller.

    Object-vektorceller

    Lenker til informasjon om smultringen.

    Smultringen

    Rad 5

    Lenker til informasjon om tidssansen.

    Tidssansen


     



     

    NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    • For ansatte
    • |
    • For studenter
    • |
    • Innsida
    • |
    • Blackboard

    Studere

    • Om studier
    • Studieprogram
    • Emner
    • Videreutdanning
    • Karriere

    Aktuelt

    • Nyheter
    • Arrangement
    • Jobbe ved NTNU

    Om NTNU

    • Om NTNU
    • Bibliotek
    • Strategi
    • Forskning
    • Satsingsområder
    • Innovasjon
    • Organisasjonskart
    • Utdanningskvalitet

    Kontakt

    • Kontakt oss
    • Finn ansatte
    • Spør en ekspert
    • Pressekontakter
    • Kart

    NTNU i tre byer

    • NTNU i Gjøvik
    • NTNU i Trondheim
    • NTNU i Ålesund

    Om nettstedet

    • Bruk av informasjonskapsler
    • Tilgjengelighetserklæring
    • Personvern
    • Ansvarlig redaktør
    Facebook Instagram Linkedin Snapchat Tiktok Youtube
    Logg inn
    NTNU logo