At én celle gjør ditt og en annen celle gjør datt, er for så vidt riktig. Mye av kunnskapen vi har i dag, skyldes nettopp forskningen på en og en celle. Men hjernen vår hadde ikke virket som den gjør om ikke cellene hadde samarbeidet.

May-Britt Moser, Edvard Moser og deres forskerteam fant gittercellene. Altså cellene som gjør at vi kan finne veien og navigere. Det fant de ut ved å forske på enkeltceller. Men så hadde de noen smarte folk med seg og sammen klarte de å lage et mini-mini-mikroskop, som heter Mini2P. Det veide bare 2,5 gram og kunne plasseres på hodet til rotter og mus. Sånn kunne de følge med på hva som skjedde med hjernecellene deres mens de løp rundt. Altså ikke bare en og en celle, men tusenvis samtidig! Og det de fant, var at disse cellene ikke svirret rundt hver for seg uten mål og mening. Det oppsto et mønster og dette mønsteret hadde form som en smultring. Smultringen i hjernen oppstår av at aktiviteten til en hel bataljon av celler ser ut som en smultring. Det er altså ikke sånn at hjernecellene samler seg i smultringform, men at de snakker «smultrings» sammen. Formen opptrer gjennom samspillet, som et kor eller orkester. Hver enkelt gittercelle rapporterer fra et bestemt sted i smultringen. Lytter vi til alle gittercellene samtidig, begynner smultringen å ta form. Vi kan innhente varsler fra alle steder i landskapet, sendt fra de ulike gittercellene. Og sånn blir vår indre GPS hele tiden oppdatert.

Men en ting er at de kunne finne denne formen når rotter løp fritt rundt eller i en labyrint. De fant også igjen denne smultringformen når rottene drømte eller hvilte.

Javel. Hva så? Jo, dette bidro til at man nå forstår bedre hvordan celler samarbeider i nettverk. Og at de gjør det hele tiden, uten påvirkning utenfra. Man forstår bedre og bedre høyere hjernefunksjoner som navigasjon, det å finne fram, og hukommelse. Dette nettverket av celler som jobber sammen, er årsaken til at vi mennesker blant annet klarer å løse supervanskelige oppgaver på kort tid.

Og så er det store spørsmålet: Kan forstyrrelser i smultring-nettverket ha med sykdommer ihjernen å gjøre?