Om du tenker at de cirka 100 milliardene nerveceller vi har i hjernen er mye, så skal du vite at i tillegg til disse, består nervesystemet av 10 ganger så mange hjelpeceller. Det er gliacellene. De fyller opp omtrent halve menneskehjernen.

Gliacellene har mange viktige oppgaver knyttet til nervecellene. En type gliaceller sørger for oksygen og næring og regulerer vanntilførselen. En annen type gliaceller farter rundt i hjernen på jakt etter fiender. Det kan være infeksjoner, døde celler som flyter rundt og avfallsstoffer. Hvis dette får hope seg opp, kan det oppstå sykdommer.

En nervecelle består av en cellekropp og mange trådlignende, korte utløpere. Impulser fra andre nerveceller kommer inn til cellekroppen gjennom disse utløperne, som heter dendritter.

Hver nervecelle har også én lang utløper som heter akson. Dette aksonet sender impulser ut og videre til en annen nervecelles dendritt. En nervecelle kan altså ha veldig mange dendritter, men som regel bare ett akson. Til gjengjeld kan dette aksonet strekke seg langt, og helt ut til musklene i armer og bein. Alle disse utløperne er sårbare, og det er også der gliaceller har en jobb å gjøre. De legger seg rundt utløperne og beskytter dem. Det er særlig viktig for de lange aksonene. Innpakningen beskytter utløperne, og kan også øke signalhastigheten sterkt. På denne måten får armer og bein kjapt beskjed om hva de skal gjøre.