Du kjenner kanskje Petter Smart fra Donald Duck-tegneserien. Petter Smart har mange smarte ideer, det er jo derfor han heter det han heter. Og når han får en smart idé, dukker det gjerne opp en lyspære. Nå er det ikke sånn at du plutselig lyser opp når du får en god idé, ikke bokstavelig. Men det er faktisk sånn at de cirka 100 milliardene hjerneceller hver og en av oss har, sender elektriske signaler til hverandre.

Og tro det eller ei: Hjernen produserer omtrent 20 watt strøm. Det er nok strøm til å drive en lyspære med lav belysning! Og det skjer hele tiden, ikke bare når du tenker smarte tanker. Du kan tenke så idiotisk du bare vil, og noen kan til og med kalle det du tenker for hjernedødt, men sorry for dem: De elektriske signalene foregår for full gass. Lampa ville gløde og lyse uansett.

Hjernen er altså alltid aktiv og trenger mye energi. Hjernen er full av blodårer som frakter næring til hjernecellene. Næringen tas opp fra maten vi spiser. Blodet frakter oksygen også, for det er livsviktig. Hjerneceller dør i løpet av minutter uten tilførsel av blod. Ryker en blodåre ved skade eller sykdom, er det derfor superviktig å få reparert den så fort som mulig for at det skal gjøre minst mulig skade i hjernen.

Hjernen veier lite i forhold til hele kroppen, men bruker så mye som 20 % av energien, som er en femtedel. Da kan man på en måte si, at spiser du fem epler, går ett av dem til hodet på deg.

Høres det slitsomt ut at hjernen alltid er aktiv? At hver hjernecelle er koblet til tusenvis av andre gjennom noe som kalles synapser? (Synapser er kontaktpunkter mellom to nerveceller eller mellom en nervecelle og en muskelcelle.) At du kanskje tenker 70.000 tanker hver dag?

Du kan nok bli sliten i hodet av all tenkingen. Det kan være lurt å ta seg en pause og for eksempel hoppe og sprette litt. Å bruke kroppen er faktisk noe av det beste du kan gjøre for hjernen din. For selv om man sier at du er hjernen din, så henger hjernen og kroppen sammen. (Tro det eller ei, men du kan jo se deg i speilet.) Fysisk aktivitet er med på å lage nye koblinger, også i hjernen. Hvorfor er noen fotballspillere så flinke til å «lese» spillet og forutse motstanderens trekk, litt som de dyktigste sjakkspillerne? Trening, selvfølgelig. Nye erfaringer. En hjerne som analyserer og beregner og sender informasjon ut til kroppen om hva du skal foreta deg.

Men det er ikke sånn med læringen at det bare er den tenkende og analyserende delen av hjernen som gjør deg god. Hjernen fanger også opp de erfaringene du gjør med kroppen og hvilke omgivelser du befinner deg i. Hjernen får altså tilbakemeldinger fra kroppen, og den delen av hjernen som har med bevegelser å gjøre (den motoriske), kan igjen korrigere og justere bevegelsene ved hjelp av disse tilbakemeldingene. Synes du dette høres vanskelig ut? Egentlig koker det ned til at all fysisk aktivitet er bra for hjernen. Det er ikke bare det å tenke så det knaker som styrker den. Kroppen har mye «taus kunnskap» som det ikke er lett å sette ord på. Før i tiden skilte en tydelig mellom hode og kropp. Sånn er det ikke lenger. Nyere forskning er mer enn noensinne oppmerksom på hvor viktig det er med all denne «tanketomme» aktiviteten. Og det gjelder ikke bare barn og ungdom. Alle har godt av fysisk aktivitet. Og kanskje er nettopp fysisk aktivitet vel så viktig som kryssord og sudoku for å holde hjernen godt rustet mot hjernesykdommer som alzheimer.

Vi har flest hjerneceller når vi blir født, og det er så mye som skal læres. Læring og erfaring skaper mange nye forbindelser og koblinger mellom hjernecellene. Men etter hvert som vi gror til, må det renses og lukes. Ubrukte forbindelser forsvinner, mens de som brukes mye, blir sterkere. Denne prosessen blir igjen veldig aktiv i ungdomsårene. Da skjer det mye i hjernen, så det kan bli ganske kaotisk i følelseslivet. Samtidig er den delen av hjernen som har med fornuft å gjøre, den siste som modnes. Hos ungdommer er denne delen helt foran i hjernen fremdeles under konstruksjon. Derfor tar ungdommer ofte flere sjanser og større risiko enn senere i livet. Uten å tenke på konsekvensene.

Hjernen er altså inndelt i flere områder og deler, og storhjernen er den delen som fyller det meste av hodeskallen. Den ytterste delen av storhjernen kalles hjernebarken. Det er et ganske tynt, grå-rosa lag, og det er dette krøllete og puddingaktige laget som gjør at du kan tenke. Det er her bevisstheten sitter. Og bevissthet er viktige greier. Bevissthet er vår evne til å oppleve verden rundt oss, og oss selv, både her og nå og over tid. Det er det som gjør oss forskjellig fra maskiner.

Men fremtiden vil vise om denne myke massen, hjernebarken, er nødvendig for bevissthet eller om kunstig intelligens og maskiner også kan oppnå bevissthet. Har den menneskelige hjernen fått en tøff konkurrent, tro? Vi lever i spennende tider, så følg
med, vær nysgjerrig!

Hjerneforskning har latt oss se inn i et utrolig univers – et univers du og jeg har inni oss! Men selv om forskningen har gitt mye kunnskap, er hjernen fremdeles litt av et mysterium. Milliardene av hjerneceller sender en konstant og ufattelig mengde signaler til hverandre. Vi kan bytte ut det meste i kroppen, til og med hjertet. Mange kroppsdeler og indre organer kan vi også klare oss foruten. Men du kan ikke bytte hjerne! Hjernen er DEG.

Jeg som skriver til deg om dette, er Marit Nicolaysen. Jeg har skrevet teksten til forestillingen «Cella mi». På scenen opptrer noen hjerneceller. De representerer utallige celler og i virkeligheten kan de ikke gjøre så mye på egenhånd. Stikkordet er samarbeid. Spille på lag, som et kor eller orkester, for på den måten å fungere som det mesterverket hjernen vår er. Og når hjernen har fått seg en trøkk og blitt skadet, som i forestillingen, må cellene komme på plass igjen og samarbeide for å fungere som før.

Du tåler fint å miste noen hjerneceller, ja, du kan faktisk regne med å miste noen milliarder i løpet av livet. Men steller du pent med hjernen din, gir den riktig næring og nye utfordringer, så vil den gi deg mange gleder. Og den vil gi deg styrke til å takle livets utfordringer, som også vil komme.