HUNT-rapporter

HUNT-rapporter

På denne siden finner du rapporter utgitt av HUNT forskningssenter.

Foto: Colourbox.dk

Siste HUNT4-rapport

Rapporter HUNT 70+

Eldre rapporter

Eldre rapporter

HUNT1-3

Metodebeskrivelser

Jostein Holmen, Kristian Midthjell, Kjell Bjartveit, Peter F. Hjort, Per G. Lund-Larsen, Torbjørn Moum, Siri Næss og Hans Th. Waaler
The Nord-Trøndelag health Survey 1984-1986. Purpose, background and methods. Participation, non-participation and frequency distributions.
Verdal: SIFF, rapport 4, 1990 (257 sider).
Denne rapporten beskriver formålet og bakgrunn for HUNT1 med screeningprosedyre, beskrivelse av databehandling og lagring, samt beskrivelse av deltakere og de som ikke møtte, og frekvensfordelinger.

Jostein Holmen, Lisa Forsèn, Kjellrunn Skjerve, Martha Gorseth, Kristian Midthjell og Aslaug Oseland
“Møter – møter ikke?” Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86. Sammenliknende analyse av de som møtte og de som ikke møtte.
Verdal: SIFF, rapport 5, 1989 (156 sider + vedlegg).
Formålet med ikke-møtt-undersøkelsen var å undersøke i hvor stor grad og på hvilken måte materialet var selektert. Særlig var det interesse for å studere om det var større sykelighet blant de som ikke møtte fram, i forhold til de som møtte fram.

Metodebeskrivelser

Jostein Holmen, Kristian Midthjell, Øystein Krüger, Arnulf Langhammer, Turid Lingaas Holmen, Grete H. Bratberg, Lars Vatten og Per G. Lund-Larsen
The Nord-Trøndelag Health Study 1995-97 (HUNT 2): Objectives, contents, methods and participation. Denne artikkelen beskriver HUNT 2: Målsetting, metode, deltakelse, personvern og etikk i helseundersøkelsen for voksne. Forfatterne drøfter også bruk av innsamlede data, inkludert muligheter for kobling til andre helseregister, og bruk av biologisk materiale som ligger i Biobanken.

Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)
Redaktører: Steinar Krokstad og Margunn Skjei Knudtsen. Denne rapporten fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. Å skaffe seg god oversikt over helseutviklingen i befolkningen er et viktig felles anliggende og en utfordrende oppgave. Med data fra tre tiår i HUNT databank kan vi på en meget god måte beskrive hvor det bærer.

HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - Lokalt, nasjonalt og internasjonalt fremragende. HUNT og NTNU mot 2020. Status og muligheter.
Denne rapport ble utgitt i 2009.

Rovdyr og helse. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3 (2006-08)
Av Wenche Langfjord Mangerud med veiledning fra Steinar Krokstad, Eystein Stordal og Jostein Holmen. Rapporten ble utarbeidet på grunnlag av svarene spørreskjemaet om rovdyr vedlagt i HUNT 3. Skjemaet inneholdt et begrenset antall spørsmål om trivsel, livskvalitet og generell helse. Deltakerne var bosatt i lierne og Namdalseid.

Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60 +) i Norge. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Bruk av alkohol og medikamenters misbrukspotensiale har store helsemessige og sosiale konsekvenser fra politikkutforming og planlegging av helsetjenester.

Metodebeskrivelser

Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, Stene TR, Bratberg G, Heggland J, Holmen J.
Cohort Profile: the HUNT Study, Norway
Int J Epidemiol. 2013 Aug;42(4):968-77.

Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J.
The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms
BMC Med Res Methodol. 2012 Sep 14;12:143.
ATTENTION: This publication contains an error. In table 2 and table 3 the column labels for genders have been replaced; instead of Women / Men there should be Men /Women

Holmen TL(1), Bratberg G, Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Midthjell K,
Heggland J, Holmen J.
Cohort profile of the Young-HUNT Study, Norway: a population-based study of
adolescents

Int J Epidemiol. 2014 Apr;43(2):536-44. doi: 10.1093/ije/dys232. Epub 2013 Feb 4.

Et EU-finansiert Interreg Sverige/Norge-prosjekt (2012-2014)
Prosjektet er avsluttet og sluttrapporten er tilgjengelig

Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk?
I folkehelsearbeidet har vi for liten kunnskap om hva som er gode og effektive metoder. Folkehelse formes ikke bare av individuelle valg, men avhenger også i stor grad av samfunnsmessige strukturer og påvirkningsfaktorer (determinanter). Politikernes rolle i folkehelsearbeidet er derfor helt sentralt. Gjennom flere delprosjekter har PODD-RA som mål å få bedre innsikt i hvordan folkehelsearbeidet kan bli mer kunnskapsbasert.

Samarbeidspartnere:
•    Regionförbundet Jämtlands län og Nord-Trøndelag fylkeskommune er prosjekteiere
•    Sør-Trøndelag fylkeskommune
•    HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger
•    SENTIO Research Group, Trondheim
•    Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU