• Bedre kunnskap om ungdommenes helse - Ung-HUNT 1995-2022 (pdf)

• Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag

  • Vedlegg

• Deltakelse, helse og helsedeterminanter i HUNT4, blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn

  • Vedlegg 1

  • Vedlegg 2

• Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag

  • Vedlegg

• Sosiale relasjoner i Trøndelag

  • Vedlegg - Sosiale relasjoner

• Psykisk helse i Trøndelag

  • Vedlegg 1 | Vedlegg 2

• Nærmiljø i Trøndelag

  • Vedlegg 1 | Vedlegg 2

• Ungdommers fritidsaktiviteter og kontakt med venner

• Samfunnsdeltakelse

  • Vedlegg - Samfunnsdeltakelse

• Levevaner i Trøndelag

  • Vedlegg - Levekårssoner | Vedlegg - Kommuners levevaner

• Helse og kronisk sykdom i Trøndelag

• Folkehelseutfordringer i Trøndelag 

• Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom​​

Eldres helse HUNT4 70+

Lokalrapporter:

Flatanger | Frosta | Grong | Høylandet | Inderøy | Indre Fosen | Leka |  Levanger | Lierne | Meråker | Namsos | Namsskogan | Nærøysund | Overhalla | Røyrvik | Stjørdal | Steinkjer | Snåsa | Trondheim | Verdal

Folkehelse - et personlig ansvar eller et samfunnsansvar? Om snus, vin, godteri, salt - og politikernes handlingsrom. Oppgavesamling fra Eksperter i team (EiT) 2013 «Folkehelselandsbyen" med veileder Jostein Holmen.

Bedre folkehelse. Eksempler på metoder for å utjevne de sosioøkonomiske helseforskjellene. Oppgavesamling fra Eksperter i team (EiT) 2012 «Folkehelselandsbyen" med veileder Jostein Holmen.
Til tross for at vi på mange områder har et godt kunnskapsgrunnlag som bakgrunn for kloke helsepolitiske beslutninger, ser det ut til at de sosioøkonomiske helseforskjellene øker. Hvorfor er det slik? Er kunnskapsgrunnlaget likevel for spinkelt? Klarer ikke forskerne å formidle det de finner? Er det politikerne som ikke tør ta kunnskapen i bruk. Eller er det noe med de politiske beslutningsprosessene? Studentene valgte følgende oppgaver innenfor dette overordnede temaet: 1) Kan barnas tid foran skjermen brukes i folkehelsearbeidet? 2) Er det realistisk med en time fysisk aktivitet i grunnskolen? 3) Hvordan forebygge frafall i videregående opplæring? 4) Er faget «mat og helse» egnet til å redusere de sosioøkonomiske helseforskjellene? 5) Effektive metoder for å bedre kostholdet i alle samfunnslag.

Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60 +) i Norge. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S.
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Bruk av alkohol og medikamenter mis misbrukspotensiale har store helsemessige og sosiale konsekvenser fra politikkutforming og planlegging av helsetjenester.

Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)
Redaktører: Steinar Krokstad og Margunn Skjei Knudtsen. Denne rapporten fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. Å skaffe seg god oversikt over helseutviklingen i befolkningen er et viktig felles anliggende og en utfordrende oppgave. Med data fra tre tiår i HUNT databank kan vi på en meget god måte beskrive hvor det bærer.

Feige politikere eller dumme forskere? Den vanskelige vegen mot en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk
Oppgavesamling fra "Eksperter i team (EiT) 2010 Folkehelselandsbyen" med veileder Jostein Holmen. Studentene valgte fem ulike oppgaver innenfor dette overordnede temaet. De viste et imponerende engasjement og stor kreativitet, og resultatene ble så interessante at vi har valgt å bli gjøre dem tilgjengelig for andre i denne rapporten.

HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - Lokalt, nasjonalt og internasjonalt fremragende. HUNT og NTNU mot 2020. Status og muligheter.
Denne rapport ble utgitt i 2009.

Rovdyr og helse. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3 (2006-08)
Av Wenche Langfjord Mangerud med veiledning fra Steinar Krokstad, Eystein Stordal og Jostein Holmen. Rapporten ble utarbeidet på grunnlag av svarene spørreskjemaet om rovdyr vedlagt i HUNT 3. Skjemaet inneholdt et begrenset antall spørsmål om trivsel, livskvalitet og generell helse. Deltakerne var bosatt i lierne og Namdalseid.

Metodebeskrivelser for befolkningsundersøkelser

Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, Stene TR, Bratberg G, Heggland J, Holmen J.
Cohort Profile: the HUNT Study, Norway.
Int J Epidemiol. 2013 Aug;42(4):968-77.

Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J.
The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms.
BMC Med Res Methodol. 2012 Sep 14;12:143.
ATTENTION: This publication contains an error. In table 2 and table 3 the column labels for genders have been replaced; instead of Women / Men there should be Men /Women

Holmen TL(1), Bratberg G, Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Midthjell K,
Heggland J, Holmen J.
Cohort profile of the Young-HUNT Study, Norway: a population-based study of
adolescents.
Int J Epidemiol. 2014 Apr;43(2):536-44. doi: 10.1093/ije/dys232. Epub 2013 Feb 4.

The Nord-Trøndelag Health Study 1995-97 (HUNT 2): Objectives, contents, methods and participation

Av Jostein Holmen, Kristian Midthjell, Øystein Krüger, Arnulf Langhammer, Turid Lingaas Holmen, Grete H. Bratberg, Lars Vatten og Per G. Lund-Larsen. Denne artikkelen beskriver HUNT 2: Målsetting, metode, deltakelse, personvern og etikk i helseundersøkelsen for voksne. Forfatterne drøfter også bruk av innsamlede data, inkludert muligheter for kobling til andre helseregister, og bruk av biologisk materiale som ligger i Biobanken. Last ned Metodeartikkel HUNT 2 [pdf]

The Nord-Trøndelag health Survey 1984-1986. Purpose, background and methods. Participation, non-participation and frequency distributions.
Av Jostein Holmen, Kristian Midthjell, Kjell Bjartveit, Peter F. Hjort, Per G. Lund-Larsen, Torbjørn Moum, Siri Næss og Hans Th. Waaler.

Holmen J, F. L., Skjerve K, et al. (1989)
“Møter – møter ikke?” Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86. Sammenliknende analyse av de som møtte og de som ikke møtte.
Verdal: SIFF. 1989,  5.

Et EU-finansiert Interreg Sverige/Norge-prosjekt (2012-2014)
Prosjektet er avsluttet og sluttrapporten er tilgjengelig. 

Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk?
I folkehelsearbeidet har vi for liten kunnskap om hva som er gode og effektive metoder. Folkehelse formes ikke bare av individuelle valg, men avhenger også i stor grad av samfunnsmessige strukturer og påvirkningsfaktorer (determinanter). Politikernes rolle i folkehelsearbeidet er derfor helt sentralt. Gjennom flere delprosjekter har PODD-RA som mål å få bedre innsikt i hvordan folkehelsearbeidet kan bli mer kunnskapsbasert.

Samarbeidspartnere:
•    Regionförbundet Jämtlands län og Nord-Trøndelag fylkeskommune er prosjekteiere
•    Sør-Trøndelag fylkeskommune
•    HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger
•    SENTIO Research Group, Trondheim
•    Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU