Oda er storesøster til Ina og Are. De to bor fortsatt hjemme, men både de og foreldrene til Oda snakker med henne flere ganger i uka og er daglig inne på familie-chaten, og det er tydelig at hele familien savner henne. Oda savner også familien sin og hun savner rommet sitt hjemme. Det har nemlig verdens fineste blånyanse på veggene og utsikt mot Tomtevannet. Hybelen hennes lukter rart ennå og det er mange uvante lyder ute fra gata. Baderomsflisene er ubehagelig å gå på, men det myke teppet hun kjøpte første uka gjør det litt bedre. Dessuten har hun med ynglingstekoppen sin, allerede fått en del venner på studiet og i studentkoret hun har begynt i. Som hun hadde håpet, går fagene på studiet bra. Praksis ble vanskeligere enn hun hadde sett for seg, for det var så mange hun møtte som hun ikke fikk til å hjelpe.