10 overordnede prinsipper for Fremtidens teknologistudier

10 overordnede prinsipper for Fremtidens teknologistudier

NTNUs teknologistudier skal legge aktivt til rette for at kandidatene, med utgangspunkt i et solid faglig fundament, opparbeider helhetlig og integrert kompetanse, herunder bærekraftkompetanse og digital kompetanse på høyt nivå.

FTS legger følgende i prinsipp I:

  • Utdanningenes mål bør være å gi studentene integrert kompetanse, i betydningen kombinasjon av – og samspill mellom – fagkunnskap, ferdigheter, holdninger, verdier, og evne til livslang læring.
  • Dyp fagkunnskap er fremdeles fundamentet som alle andre dimensjoner av kompetanse må bygges på, og er minst like viktig som før – men er ikke alene nok til å gi den ønskede kompetanse: Fagkunnskapen må integreres og samspille tett med et rikt sett av andre kompetansedimensjoner
  • Utdanningene skal utvikle studentene til hele mennesker, ikke bare fageksperter. Utdanningsløpet skal stimulere studentenes dannelse, og studentene skal forberedes til livet som aktive borgere i et demokratisk og mangfoldig samfunn.
  • Bærekraftkompetanse og digital kompetanse skal integreres i kompetanseprofilen hos alle kandidater fra NTNUs teknologistudier.
  • De konkrete kompetanseprofil-forslagene i FTS’ Delrapport 1 Bærekraftig kompetanse anbefales som utgangspunkt for videre utarbeidelse av - og differensiering mellom – kompetanseprofiler og læringsmål for den enkelte programtype, og de ulike studieprogram, i FTS-porteføljen.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 4-6

NTNU skal legge aktivt til rette for at kandidater fra teknologistudiene opparbeider tverrfaglig samhandlingskompetanse, og for at man over den samlede studentpopulasjonen får et mangfold i kunnskapsprofiler, samtidig som den enkelte student oppnår tilstrekkelig programfaglig dybde.

FTS legger følgende i prinsipp II:

  • NTNU bør vektlegge og understøtte utvikling av nye strategiske initiativer som stimulerer til tverrfaglig samhandling, samarbeidslæring og kunnskapsutvikling blant både studenter og ansatte – på tvers av ulike teknologiområder og mellom teknologi og andre studieområder ved NTNU.
  • Studieplaner, timeplaner og campusløsninger bør utformes slik at den enkelte student i FTS-porteføljen – med tydelig forankring i sitt program – gis både frihet og praktisk mulighet til å velge emner og involvere seg i samarbeidsprosjekter på tvers av ulike fagområder ved NTNU.
  • NTNU bør tilgjengeliggjøre et mangfold av valgbare kunnskapsprofiler – for alle studenter i FTS-porteføljen – som reflekterer både viktige framtidige samfunnsbehov og yrkesroller, spennet i studentenes faglige interesser, og tillit til at studentene kan ta ansvar for egen læring og egne valg.
  • NTNUs veiledning og råd til studentene i FTS-porteføljen bør synliggjøre relevante faglige tilbud i hele NTNUs faglige bredde, og sette studentene i stand til å gjøre kunnskapsbaserte personlige valg innenfor det faglige mangfoldet NTNU tilbyr.
  • NTNU bør sikre at studentene i FTS-porteføljen utvikler sin programfaglige dybde til det nivå som samfunnet og arbeidslivet har behov for.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 7-9 

Kontekstuell læring skal legges til grunn som gjennomgående pedagogisk prinsipp i NTNUs teknologistudier.

FTS legger følgende i prinsipp III:

  • Undervisning og læringsaktiviteter i NTNUs teknologistudier allerede fra studiestart bør foregå i en tydelig og (arbeids-)relevant kontekst, der man også fokuserer på hva kandidatene skal kunne gjøre med sin fagkunnskap – ikke bare på kunnskapen i seg selv.
  • Tilrettelegging for kontekstuell læring - i henhold til ovennevnte karakteristika - bør reflekteres gjennom utforming av både læringsmål, curriculum16, læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsarealer.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 10-12 

NTNUs teknologistudier skal benytte kunnskapsbaserte, studentaktive og engasjerende undervisnings- og vurderingsformer som er samstemt med utdanningenes overordnede kompetansemål, fremmer god læringskultur, og gir effektiv dybdelæring

 

FTS legger følgende i prinsipp IV:

  • Valg av læringsmetoder og vurderingsformer samt videreutvikling av undervisning i NTNUs teknologistudier bør skje i henhhold til en kunnskapsbasert tilnærming, i tråd med anerkjent læringsforskning og pedagogisk praksis (cf. «Scholarship of Teaching and Learning» (SoTL)17). Dette betyr blant annet at o Curriculum, læringsaktiviteter, vurderingsformer og tilbakemeldingspraksis bør utformes slik at de kontekstualiserer emnekunnskap, ferdigheter og andre kompetanser - i tråd med Prinsipp III. o Curriculum, læringsaktiviteter, vurderingsformer og tilbakemeldingspraksis bør være varierte, og bør utformes slik at de skaper entusiasme og motivasjon for ingeniør-/teknologifaget, og engasjerer studentene samtidig som studentenes ansvar for egen læring tydeliggjøres.
  • «Constructive alignment» (samstemt undervisning, konstruktiv overenstemmelse) bør brukes som gjennomgående prinsipp i NTNUs teknologistudier – dvs. vurderingsmetoder og læringsaktiviteter bør i størst mulig grad støtte aktivt opp om læringsmålene på både program- og emnenivå.
  • Integrert læring bør brukes som prinsipp i NTNUs teknologistudier – det vil si at læringsaktiviteter bør utformes slik at man kan utnytte «dual use of time» til samtidig å lære inn fagkunnskap, trene opp ulike typer ferdigheter, og mer generelt stimulere til personlig utvikling (dannelse, «mindset»).
  • NTNUs teknologistudier bør i størst mulig grad gjøre bruk av formative vurderingsformer og nyttige underveis-tilbakemeldinger til studentene, for å fremme effektiv læring samt evnen til å vurdere egen kompetanse og håndtere tilbakemeldinger, samtidig som oppnåelse av ønsket læringsutbytte dokumenteres.18 19
  • Pedagogikken som benyttes i NTNUs teknologistudier bør aktivisere studentene og stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og god læringskultur.
  • Undervisnings- og vurderingsformene i NTNUs teknologistudier bør velges ut fra et mål om å fremme dybdelæring. Ifølge UDIR er dybdelæring definert som å lære noe så godt at man forstår sammenhenger og kan bruke det man har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså noe mer enn faglig fordypning – og mer enn å kunne gjengi faglig informasjon.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 13-14 

NTNU skal stille tydelige forventninger til, og gi solid støtte for, kompetanseutvikling hos undervisningspersonell.

FTS legger følgende i prinsipp V:

NTNU bør:

  • stimulere til og legge til rette for livslang læring for sine undervisere.
  • legge til rette for at det samlede fagmiljøet med ansvar for et studieprogram innenfor teknologi utvikler såkalt trippelkompetanse – vitenskapelig, pedagogisk, og profesjonsrelatert.
  • gi god støtte og stille forventninger også til systematisk utvikling av underviseres profesjonsrelaterte kompetanse og pedagogiske kompetanse.
  • opprettholde de gode ordninger man allerede har for å sikre rekruttering og videreutvikling av faglærere med høy faglig kompetanse (forskningskompetanse, vitenskapelig kompetanse)
  • gi undervisere på teknologistudiene støtte til og rådgivning ifm utprøving av nye læringsmetoder, utveksling av erfaringer, og til oppdatering på nye læringsteknologier, nye læringsarealer og digitale undervisningsverktøy – i tråd med Prinsipp X.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 15-16 

Kvaliteten i NTNUs teknologistudier skal utvikles gjennom en programdrevet tilnærming, i kombinasjon med strategisk porteføljeutvikling og -forvaltning på tvers av programmer og programtyper.

FTS legger følgende i prinsipp VI:

  • Kvalitetsutviklingen innenfor et studieprogram i teknologi bør være programdrevet i den forstand at det er studieprogrammets behov som primært bør drive utviklingen av f.eks. emnesammensetning, pedagogiske virkemidler og utvikling av infrastruktur som angår programmet – ikke motsatt.
  • Kompetansemålene (læringsmålene) på studieprogramnivå skal være utgangspunktet for programdesign – og dermed en forpliktende føring for utforming, innhold og gjennomføring av programmet, i tråd med Prinsipp I og II.
  • Programkvalitet må betraktes som et kollektivt ansvar for alle bidragsytere til et studieprogram.
  • NTNUs studieprogrammer innenfor teknologi bør så langt det er mulig designes med integrert curriculum – det vil si med gjensidig støttende emner som er bevisste på sitt bidrag til helheten, og tar et medansvar for overordnet programkvalitet og programmets samlede læringsmål.
  • NTNU bør foreta strategisk porteføljeutvikling og -forvaltning på teknologiområdet, gjennom tydelig utdanningsledelse og hensiktsmessig organisert forvaltning, med mål om å ivareta en NTNU-signatur og strategisk helhet på tvers av programtyper, studieprogrammer og organisatoriske grenser.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 17-18 

NTNUs kvalitetsarbeid i teknologistudiene skal stimulere studieprogrammenes utvikling mot utdanningskvalitet i verdensklasse ved å fokusere på kontinuerlig forbedring og systematisk utvikling av kvalitetskultur.

FTS legger følgende i prinsipp VII:

  • Kvalitetsarbeidet skal fremme utvikling av en tydelig kvalitetskultur i NTNUs teknologistudier.
  • Ambisjonsnivået for utviklingsarbeidet i NTNUs teknologistudier bør kalibreres mot ledende ingeniør- og teknologiutdanninger internasjonalt.
  • Anerkjent forskning, beste praksis og internasjonal state-of-the-art bør legges til grunn hva angår videreutvikling av faglig innhold, pedagogiske metoder og programdesign.
  • Alle aspekter som påvirker utdanningskvaliteten i NTNUs teknologistudier bør være gjenstand for systematisk og jevnlig evaluering og utvikling.
  • Hovedfokus i kvalitetsarbeidet bør ligge på videreutvikling av kvalitet, ikke på kontroll.
  • Hovedfokus for videreutviklingen bør ligge på forbedring av kvalitet på studieprogramog porteføljenivå, i tråd med Prinsipp VI.
  • Der kvalitetsarbeidet avdekker sviktende kvalitet bør NTNU prioritere høyt å sikre at dette rettes opp innen rimelig tid.
  • Evaluerings- og utviklingsarbeidet i teknologistudiene bør foregå i systematisk dialog med alle relevante interessentgrupper, og disse interessentene bør få systematiske tilbakemeldinger om resultatene fra arbeidet.
  • Det bør jevnlig gjøres strategiske vurderinger av behov for fornyelse og utvikling i den samlede studieporteføljen innenfor teknologiområdet.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 19-20 

NTNU skal gi høy prioritet til strategisk og operativt internasjonalt samarbeid om utvikling av teknologistudier, med mål om å bli et internasjonalt synlig og anerkjent universitet også på dette området.

FTS legger følgende i prinsipp VIII:

  • NTNU bør kontinuerlig søke å lære av internasjonalt beste utdanningspraksis, og dynamisk søke å tilpasse slik praksis til egne mål og rammebetingelser for å forbedre egen utdanningskvalitet.
  • NTNU bør søke å lære av internasjonale evalueringer og utnytte internasjonale nettverk i arbeidet med å styrke kvalitet og relevans i utdanningene.
  • NTNU bør målsette ambisjoner om å øke sin synlighet og innflytelse i anerkjente internasjonale fora for utvikling av teknologiutdanning.
  • NTNU bør legge godt til rette for at studenter kan oppnå internasjonal erfaring gjennom utveksling til anerkjente utenlandske læresteder.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 21-22 

NTNUs teknologistudier skal vektlegge systematisk samhandling med arbeidsliv og samfunn, med mål om å fremme arbeidsrelevans, legge til rette for livslang læring, og sikre at studenter kan opparbeide relevant arbeidslivserfaring gjennom studiene.

FTS legger følgende i prinsipp IX:

  • NTNUs teknologistudier bør søke å legge godt til rette for systematisk og gjensidig forpliktende dialog med arbeidslivet om relevans og kvalitet i alle studieprogrammer
  • NTNU bør søke å legge godt til rette for utvikling av et tilbud på livslang læring innenfor teknologiområdet som treffer markedets behov og er hensiktsmessig samordnet med det ordinære utdanningstilbudet
  • NTNU bør søke å legge godt til rette for integrasjon av relevant arbeidslivserfaring i teknologistudiene.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 23-24 

NTNU skal utvikle sitt læringsmiljø – og spesielt sin campus og infrastruktur (både fysisk og digital) – i en retning som understøtter de øvrige FTS-prinsippene I – IX, og som fremmer læring, helse og trivsel blant studenter og ansatte.

FTS legger følgende i prinsipp X:

  • Campus bør legge til rette for kontekstuell læring, samarbeidslæring, og innslag av prosjektbasert læring i alle FTS-utdanninger, samt studentrettede innovasjonsaktiviteter, i tråd med Prinsipp I, II, III og IV.
  • Campus bør inneholde fasiliteter som muliggjør hensiktsmessig videreutvikling av vurderingsformer i teknologiutdanningene, i tråd med Prinsipp IV.
  • Campus bør legge til rette for utvikling av studentlaboratorier av høy kvalitet, som også bidrar til å koble utdanning og forskning.
  • Campus bør legge til rette for praktisk gjennomføring av større tverrfaglige utdanningssatsinger, i tråd med Prinsipp II.
  • Campus bør legge til rette for god integrasjon mellom digitale og fysiske læringsressurser og -aktiviteter.
  • NTNU bør etablere moderne digital og fysisk infrastruktur som er tilpasset ønskede læringsaktiviteter og vurderingsformer generelt, og utdanningssamarbeid og læringsaktiviteter på tvers av NTNUs campusbyer spesielt.
  • NTNUs campusutvikling bør tydelig prioritere studenters identitetsarealer samt arealer til studentfrivillighet og sosial kontakt.

Se ideer til virkemidler, utfyllende fotnoter og lenker til kilder i Delrapport 3, side 25-26

Bakgrunn for prinsippene

Bakgrunn og kildemateriale for prinsippene

Denne fremstillingen av prinsippene er basert på Delrapport 3 Visjon og prinsipper (PDF).

Utformingen av prinsippene har i hovedsak tatt utgangspunkt i tre kilder:

Kunnskapsgrunnlaget og kompetanseprofilene beskrevet i FTS delrapport: Bærekraftig kompetanse, høringsinnspillene til delrapport 1 og analysen utviklet i FTS delrapport 2: Ståstedsanalyse (som er blitt utarbeidet som svar på etterspørsel fra FTS-fagmiljøene i høringsrunden).

Prinsippene anses gjennom dette også å være i tråd med

  • føringer og forventninger i NTNUs strategi og politikk for utvikling av studieporteføljen
  • anbefalinger og funn i ulike rapporter om fremtidige kompetansebehov (nasjonalt og internasjonalt)
  • føringer og forventninger i stortingsmeldingen Kvalitet for kultur i høyere utdanning
  • ulike moderne rammeverk for å beskrive kompetanse (se vedlegg C i delrapport 1)
  • CDIO Standards 3.0
  • NOKUTs studietilsynsforskrift og andre relevante nasjonale forskrifter
  • målbildet for NTNUs campussamlings-prosjekt
  • og ikke minst: I tråd med internasjonalt beste praksis innenfor teknologiutdanning, og tydelige tilbakemeldinger fra arbeidslivet.

Rektor Anne Borg vedtok 25. juni at FTS-prinsippene skal legges til grunn for videre utvikling av studieprogrammene i FTS-porteføljen.

Les rektor vedtak om FTS' 10 prinsipper (PDF)