Norges grønne industriløft har som mål å kutte klimagassutslipp med 55%, øke eksport utenom olje og gass med 50%, og skape 300 000 nye arbeidsplasser. Grønt industriløft er en plan for å re-industrialisere Norge. Det nye er at dette må gjøres uten å forringe naturen, og på en måte som ikke øker sosiale forskjeller. En forutsetning for et grønt industriløft er å unngå tap av viktige arealer for matproduksjon, naturmangfold, økte klimagassutslipp fra avskoging og andre samfunnstjenlige formål. Å oppnå denne balansen er en stor utfordring som krever både innsikt i teknologi, økonomi og samfunn.

I denne landsbyen samarbeider vi med bedrifter, innovasjonsselskaper, organisasjoner og kommuner. Du får innsikt i reelle problemstillinger som krever tverrfaglige tilnærminger. Målet er at landsbyen skal bidra til å realisere Trøndelags grønne industriløft.

Relevant kompetanse

Grønt industriløft og omstilling til en sirkulær økonomi er et komplekst problem som krever felles innsats fra alle fag. Studenter fra alle fakulteter kan finne en inngang til å bruke innsikt fra sin disiplin:

Teknologer og ingeniører med kunnskap relatert til de nye verdikjedene er viktige for å forstå muligheter og utfordringer for:

• Havvind
• Batterier
• Hydrogen
• Co2-håndtering
• Prosessindustri
• Maritim industri
• Skog, tre- og bioøkonomi
• Solenergi
• Vareproduserende industri

• Naturvitere som kan bidra med perspektiver rundt bl.a klima, biologisk mangfold, natur og miljø, forurensing og resirkulering.
• Ny industri må baseres på digital transformasjon og nye digitale verktøy.
• Innsikt i kultur, atferd og livsstil er en forutsetning for å skape aksept for endring. All produksjon og forbruk skjer i et lokalsamfunn. Ny industri og en sirkulær økonomi må ha aksept hos politiker og innbyggere, oppleves rettferdig og bidra til redusert fattigdom og økt likestilling. Nye løsninger må ivareta helse, miljø og sikkerhet.
• Samfunnsvitenskapelige metoder kan hjelpe til å forstå hvordan samfunnets organisering av produkter og tjenester fungerer og kan reformeres, for eksempel gjennom demokratisk deltakelse og legitimitet, god bruk av virkemidler eller koordinering på tvers av forvaltningsnivåer.
• Økonomi, innovasjon og forretningsutvikling er sentrale drivkrefter i en omstilling.

• Ulike former for digital og fysisk kommunikasjon, inkludert journalistikk og estetiske fag, er en del av verktøykassen som må aktiveres i omstillingsarbeid.

Om landsbyen

I denne landsbyen får deltakerne innspill fra og kontakt med bedrifter, offentlige aktører og organisasjoner som driver med næringsutvikling, innovasjon og samfunnsendring i praksis i Trøndelag. Denne regionen er godt egnet som levende laboratorium for å få til en sirkulær omstilling. Midt-Norge utmerker seg med å ha en variert næringsstruktur med komplette verdikjeder på jord, skog, reindrift, fiskeri og havbruk. I tillegg har Trøndelag nasjonale og internasjonale forsknings- og kompetansemiljøer, og gode nettverk og klynger knyttet til flere av verdikjedene i Veikart for grønt industriløft.

Landsbyens oppdrag er forankret i Trøndelag sine strategier for verdiskaping og klimaomstilling. Hovedmålet er økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Strategiene og hovedmålet legger rammene for landsbyen, men er brede nok til at gruppene kan velge ulike tilnærminger. Gruppene står fritt til om de ønsker å fokusere på en verdikjede, et lokalsamfunn, etablert eller nytt næringsliv, rammevilkår for grønn industri, eller belyse ulike aktørers rolle i omstilling av økonomien. Forventningen er at gruppene skal komme med konstruktive bidrag som kan styrke grønn industriutvikling og omstilling til en sirkulær økonomi i Trøndelag.

Landsbylederen er prosjektleder for Grønt Industriløft i Trøndelag og jobber til vanlig i Trøndelag fylkeskommune. Gjennom prosjektleder kan gruppene få kontakt med alle fylkets kommuner, innovasjonsselskaper og klynger. Klynger er sammenslutninger av etablerte bedrifter, oppstartsselskaper, kunnskapsmiljøer, offentlige aktører og kapitalmiljø som sammen jobber for omstilling, nyskaping og vekst, med utgangspunkt i felles ambisjoner og mål. Gruppene kan også velge å fordype seg i andre aspekter av grønt industriløft. Offentlig sektor har ansvar og oppgaver av stor betydning for grønn industri blant annet innenfor utdanning, fysisk og digital infrastruktur, stedsutvikling og arealplanlegging. Eksempler på pågående prosjekter er materialstrømskartlegging på biologiske restråstoffer, energieffektivitet for prosessindustrien i Trøndelag, samarbeidsprosjekter om karbonfangst og bruk (carbon capture and utilization), metodeutvikling for innbyggerinvolvering og stedsutvikling, eller kommunikasjonsarbeid for klimaomstilling.

Det er et stort mangfold av problemstillinger som gruppene kan velge i. Listen nedenfor gir noen eksempler, men den er ikke ment til å være begrensende:

• Hva er status for de prioriterte verdikjedene i Veikart for grønt industriløft i Trøndelag? Hva skal til for at forskningsmiljøer, industri og kapital kan samarbeide om ny, grønn industri?
• Kartlegging av biologiske restråstoffer viser blant annet at det er en ubalanse i fosfor og nitrogen i Trøndelag, blant annet fordi vi har en stor havbruksnæring som importerer mye fosfor i fiskefor. Verdiskaping på biprodukter og restråstoffer er sentralt for industrielle symbioser og verdikjedesamarbeid, for eksempel ved at produsenter av nye produkter bruker tilgjengelige resirkulerte råvarer eller avfall fra en annen bedrift. Hvilke sirkulære verdikjeder har størst potensiale i Trøndelag?
• Effektiv bruk av ressurser krever bedre oversikt over hva som finnes hvor. Hvordan kan digital transformasjon og en infrastruktur for data organiseres slik at data som allerede finnes kan brukes til å øke ressurseffektiv verdiskaping?
• Sirkulær omstilling er sterkt knyttet til reduksjon av avfall og klimagassutslipp, men for å være bærekraftig må den også handle om bevaring og restaurering av naturen, både over og under vann. Hvordan skal kommuner og bedrifter navigere i avveininger mellom grønn industri, ny energiproduksjon og bevaring av natur og biologisk mangfold?

Ressurser og eksempler på relevante initiativ i Trøndelag:

• CCS Midt-Norge er en industriklynge som jobber med CO2-fangst-og-lagring (også kjent som CCS) for bedrifter i Midt-Norge. 
• RENERGY Cluster er en innovasjonsklynge med mer enn 100 bedrifter og organisasjoner som representerer en komplett verdikjede innen fornybar energi – fra energiselskaper og teknologileverandører til kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi.
• Thamsklyngen organiserer bedrifter i Orklandsområdet og skal skape løsninger for fremtidens industrisamfunn
• Skogmo Industripark i Overhalla støtter over 60 bedrifter til å bli en klimanøytral industripark: Vår kompetanse - Skogmo Industripark AS
• Hitra industripark og kysthavn jobber for å utvikle Jøsnøya til en industriell symbiose rundt lakseoppdrett og nullutslipps logistikk-knutepunkt inkludert hydrogenproduksjon
• Ressursklyngen CIVAC Circular Value Cluster er et bedriftsnettverk som skal bidra til at ressursene i avfall får en best mulig utnyttelse i etablerte og nye bruksområder og verdikjeder: Hjem - CIVAC
• Oceanize kobler avfallsbesittere, avfallsbransjen og forbrukere av resirkulert plast sammen i et sporbart kretsløp for plast: Oceanize – a sea change
• Om bedriftssamarbeid og industrielle symbioser: Gull av gråstein - Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)
• Verdiskapingsstrategi for Trøndelag: verdiskapingsstrategi-og-handlingsplan-web.pdf
• Klimaomstillingsstrategi for Trøndelag: Sånn gjør vi det - Trøndelag fylkeskommune

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?