Samarbeidspartnerne kan komme fra næringsliv, offentlig sektor, frivillige organisasjoner, fagmiljøer m.fl.  

I EiT fordeles studentene på emner, kalt landsbyer, med rundt 36 studenter på hvert emne. I disse landsbyene settes studentene sammen i tverrfaglige team på 5-6 personer. Sluttarbeidet til studentgruppene består av to delvurderinger som vektes likt, en prosjektdel (50%) og en prosessdel (50%). Som ekstern partner er du involvert i prosjektdelen. Du kan finne mer informasjon om emnet på siden «Hva er EiT?».    

EiT har oppstart i begynnelsen av januar. For å etablere og forberede samarbeid er det en fordel å ta kontakt før sommeren. Har fristen gått ut? Ta kontakt, så prøver vi å finne en løsning.

Informasjon om EiT-landsbyene publiseres for studentene 1. september.  

I landsbyoversikten finner du alle landsbyene som tilbys i Trondheim, Gjøvik, Ålesund og virtuelt. Landsbyene kan filtreres på studiested og fakultet.

Ta kontakt med Rune Tranås for veiledning og spørsmål.

Som det framgår av landsbyoversikten jobber studentene med et bredt spekter av problemområder. Problemområdet og/eller problemstillinger bør være ganske åpne slik at studentene kan benytte seg av tverrfagligheten i gruppa. For bistand med å finne passende problemområde eller problemstillinger ta kontakt med Rune Tranås.

Tidligere EiT-prosjekter har f.eks. resultert i prototyper, tekniske hjelpemidler, utredninger, kurs, podkast, brettspill og informasjonsmateriell. Se et utvalg studentprosjekter på nettsiden for prosjekter og erfaringer. 

Det koster ingenting i form av penger å samarbeide med Eksperter i team, men det er viktig at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser for å sikre et godt samarbeid. Som ekstern partner kan du involvere deg på ulike måter i landsbyen:

• Kunnskap/inspirasjon: Den eksterne parten holder en presentasjon som utdyper landsbytema i oppstarten av landsbyen, gjerne med faglige innspill og konkrete eksempler på utfordringer og problemområder. Hensikten er å tegne et mulighetsrom for studentene.
• Problemstilling: Studentgruppene velger selv sine problemstillinger, men den eksterne partneren kan være tilgjengelig for studentene i dette arbeidet. Det er i så fall for å være en sparringpartner, ikke for å styre studentene i en bestemt retning.
• Diskusjonspartner underveis: Ofte er eksterne partnere tilgjengelig for å besvare henvendelser fra studentene underveis i deres arbeid med prosjektet. Omfanget av dette bør imidlertid avklares på forhånd, det kan variere fra å gi tilbakemeldinger et par ganger underveis i landsbyperioden til å ha en kontinuerlig dialog.
• Organisasjons-/bedriftsbesøk: Enkelte partnere inviterer studentene på besøk i sin virksomhet. Formålet kan f.eks. være å gi studentene praktisk innsikt i virksomhetens daglige arbeid og aktuelle problemstillinger, eller gjøre det enklere å introdusere studentene for andre ansatte i virksomheten.
• Sluttpresentasjon: Den eksterne partneren kan være til stede på studentenes avsluttende muntlige presentasjoner av prosjektene på siste landsbydag og gi innspill f.eks. når det gjelder prosjektenes relevans og samfunnsnytte.
   

Tilbakemeldingene fra eksterne samarbeidspartnere viser at det oppleves som nyttig å få innspill fra unge personer som tenker nytt, annerledes og «utenfor boksen».

Samarbeidet kan også gjøre det lettere å komme i kontakt med andre deler av universitetet, og mange ser på det som en investering i rekruttering av fremtidige medarbeidere. Som ekstern partner vil man også få innblikk i hvordan det kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid.
 

Hovedfunn fra forskning på innovasjon og verdiskaping i EiT viser at det viktigste for et godt samarbeid er forventningsavklaring, raske tilbakemeldinger, engasjement og tanker om mulig videreføring av studentprosjektene. Disse momentene kan være til nytte for å legge til rette for et velfungerende samarbeid.