Bærekraftig akvakultur i fremtidens matproduksjon

For at akvakultur fortsatt skal være en økonomisk motor i Norge i fremtiden må den være bærekraftig. Det betyr at den må tilfredsstille de etiske og biologiske normene som settes i samfunnet samtidig som den må være lønnsom og ha rikelig tilgang til ressurser i form av fôr, areal, vann og FoU midler. Utfordringene må møtes med analyser av problemstillinger og innovativ tenking for problemløsing. I landsbyen vil man identifisere ulike problemstillinger næringen utfordres med, og evaluere bærekraften i dette. Mulige løsninger og veier videre skal også diskuteres. Temaer kan inkludere, etikk ved bruk av rensefisk, nye fôrressurser, forurensing, rømming av oppdrettsfisk, landbaserte anlegg, arealbegrensinger etc.

Temaet har klar samfunnsmessig verdi og er ett viktig tema i den politiske debatten. Temaet er velegnet til tverrfaglig tilnærming da det dekker, forvaltningsmessige aspekter, fiske på ulike trofiske nivåer, dyrevern og ren ernæringsbiologi.

 

Relevant kompetanse

Ernæringsbiologi, økologi, ressursbiologi, samfunnsfag

 

Om landsbyen

Produksjonen av laks er økende i Norge. En slik voksende næring møtes også med mange utfordringer fra flere hold. Ett tema som ofte kommer frem er forurensinger og arealbruk. Oppdrettsanlegg produserer store mengder biologisk materiale i form av feces, overfôring og løst biologisk materiale som kan forurense nærområdene. Hvorvidt dette er viktig for kystområdene og dermed bærekraftig diskuteres jevnlig. Skal det samles opp, deponeres eller brukes i produksjon av andre råstoffer ? Økt produksjon tar også i bruk nye områder som for all tid kan påvirke omgivelsene. Det er i dag pågående diskusjoner om hvor stor tettheten av anlegg skal være, og om man heller bør flytte produksjonen på land med de inngrep i naturen det kan medføre, eller om man skal flytte til åpne havområder. Høy tetthet vil også medføre at sykdommer utvikles og kan spres til og fra ville bestander. Eksempler på dette er lakselus som er en stor utfordring for næringen samtidig som smitte kan føre til stor belastning på ville bestander. Til behandling av lus bruker man mekaniske, naturlige (fiskespisende fisk) og medikamentell behandling. Etikken ved slik bruk er ofte debattert i forbindelse med  bærekraftig utvikling av næringen. Eksempelvis kan kjemisk behandling påvirke organismer i nærområdet, dødelighet av leppefisk er ofte stor og mekanisk behandling kan være belastende for fisken.

En av de største utfordringene næringen står overfor er fôrtilgang som er helt sentral for en bærekraftig utvikling. Tidligere bestod de tidligste fôrkildene av fiskeoljer og fiskemel. Da fikk fisken velbalanserte dietter samtidig som fisken fikk høye mengder med de marine omega-3 fettsyrene som har vist seg gunstig til reduksjon av betennelser og hjerte-karsykdommer. Etter hvert som produksjonen tiltok økte presset på de marine ressursene. I løpet av de første årene ble store ressurser satt inn i å bruke vegetabilske råstoffer. Denne satsingen har vært vellykket, men bruk av landareal til produksjon av fiskefôr har vært utsatt for kritikk. Dessuten inneholder ikke landplanter de helsebringende omega-3 fettsyrene. Dermed vil laks få redusert ”helsebringende” effekter. Det søkes dermed etter alternativer til de vegetabilske råstoffer. Man kan fiske ned i de trofiske nivåene på hurtig reproduserende og enorme biomasser. Utfordringene ligger i etikk, tar man maten fra fisken, og i fangst og prosesseringsteknologi. Er det mulig innom normale økonomiske rammer. Dyrking av makro, mikro alger og insektslarver kan også være aktuelle problemstillinger å se på i landsbyen. Herunder kostnader i slik produksjon og konsekvenser for laksepriser. I dag er det også utviklet klonede plantelinjer som produserer marine oljer. Bruken av GMO er omdiskutert med tillates i noen land, andre ikke. Konsekvenser for bærekraft ved bruk av disse er viktige tema.

Fri, 29 Sep 2017 08:37:15 +0200

Emnekode: BI2097
Landsbytittel: Bærekraftig akvakultur i fremtidens matproduksjon
Type: Langsgående
Språk: Norsk / Engelsk etter behov
Landsbyledere: Rolf Erik Olsen
Kontaktinformasjon: rolf.e.olsen@ntnu.no
Undervises: Våren 2018

Viktig informasjon om EiT:

  • Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
  • Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
  • I motsetning til mange emner er spesielt de første dagene viktig i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
  • Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.