En skog av muligheter - smarte skoger og samfunn

TIØ4852

En skog av muligheter - smarte skoger og samfunn

 

Introduksjon

Arbeidet med digitalisering av næringsliv og samfunn har så langt hatt søkelys på byer og urbane strøk. For å oppnå en bærekraftig vekst og bosetting i hele Norge trenger også næringer i distriktene (rurale strøk) å være med på digitaliseringsreisen. Skogbruk er en av de eldste næringene i Norge, men utfordres nå av strengere miljøkrav, manglende rekruttering og behovet for økt innovasjon for å bli mer produktive og klimavennlig. Digitale løsninger av næringens verdikjede og arbeidsprosesser forventes å redusere CO2 utslipp, antall arbeidsulykker, og større artsmangfold i skogen. Digitalisering er også med på å sikre bosetting i distriktene ved økt verdiskaping, økt beredskap og bedre håndtering av kritiske situasjoner som skogbranner, flom, jord/snøskred o.l. som forventes å opptre oftere enn tidligere.

Relevant kompetanse

Studenter fra ulike fagretninger er velkomne til landsbyen. Både tekniske, kommersielle, sosiale, og miljømessige aspekter er viktig å belyse for å få en helhetlig forståelse av fordeler og ulemper ved framtidens IoT/5G/AI teknologier, i tillegg til mulige konsekvenser i forhold til personvern og datasikkerhet. Landsbyen er godt egnet for tverrfaglig samarbeid - vi ønsker derfor studenter fra fakulteter og studieretninger innen Informasjonsteknologi og elektronikk, Ingeniørvitenskap, Naturvitenskap, Økonomi og teknologiledelse osv. velkommen til landsbyen. Domenekunnskap om telekom bransjen er ønskelig, men ikke en forutsetning.

Om landsbyen

I EiT-landsbyen kan studentene arbeide med hvordan digitalisering kan fremme innovative løsninger i skogbrukssektoren. Temaene nedenfor kan brukes som utgangspunkt for prosjektrapporter, og kan kombineres i landsbyteamenes prosjektoppgaver.

  • Varsle skogbrann: Hvordan kan digitale løsninger bidra til å overvåke og varsle om økt risiko for skogbrann før den oppstår eller sprer seg? Skisser hvordan satellitter, droner, kameraer, værdata, Internet of Things (IoT) -sensorer og kunstig intelligens (KI) kan brukes til å overvåke gnister fra skogsmaskiner, temperatur, tørkegrad, vind, røykutvikling og vegetasjonstilstand i sanntid. Diskuter hvordan tidlig varsling kan redusere naturtap, klimagassutslipp og skade på biologisk mangfold.
  • Overvåke skoghelse: Hvordan kan digitale løsninger gi bedre innsikt i skogens tilstand og helse? Skisser hvordan satellittdata, droner, bakkesensorer, værdata og kunstig intelligens kan brukes til å overvåke vekstforhold, fuktighet, temperatur, tørke, jordforhold, sykdomsutbrudd og skadeinsekter i nær sanntid. Diskuter hvordan dette kan gi bedre grunnlag for selektiv hogst, tilpasset tynning, vanning, gjødsling og treslagsvalg, og kan bidra til mer hardføre skoger som tåler klimaendringer, ekstremvær, sykdommer og skadedyr bedre.
  • Optimal drift og verdikjede: Hvordan kan digitale løsninger forbedre produksjonsflyten fra planting, tynning og hogst til transport, saging og videreforedling? Skisser hvordan satellittdata, droner, sensorer maskindata og KI kan gi digital støtte til entreprenører og skogeier, og andre aktørene i verdikjeden. Diskuter hvordan dette kan bidra til mer presis hogst, høyere produktivitet, lavere kostnader, mindre svinn, bedre råstoffutnyttelse og mer effektiv koordinering i hele skogbrukets verdikjede.
  • Trygge arbeidsplasser: Hvordan kan digitale løsninger bidra til sikrere fysisk arbeidsmiljø i skogbruket? Skisser hvordan GPS-sporing, sensorer, droner, maskindata, digitale kart, værdata og kunstig intelligens kan gi bedre oversikt over terreng, maskinbevegelser, risikoområder og værrelaterte farer. Diskuter hvordan slike løsninger kan redusere risiko for ulykker, støtte tryggere rutevalg og styrke HMS-arbeidet.
  • Bevaring av natur og dyreliv: Hvordan kan digitale løsninger bidra til bedre vern av natur og dyreliv? Skisser hvordan satellittdata, droner, viltkameraer, akustiske sensorer, GPS-sporing, digitale kart og kunstig intelligens kan brukes til å identifisere rødlistede planter og fuglearter, våtmarker og andre naturverdier. Diskuter hvordan dette kan støtte mer skånsom hogst, tynning og transport, og bidra til at driften skjer innenfor miljø- og sertifiseringskrav.
  • Effekter for lokalsamfunnet: Hvordan kan digitale løsninger skape positive effekter lokalt? Skisser hvordan effektiv planlegging, drift og ressursutnyttelse kan styrke konkurransekraften til skogeiere, entreprenører, transportører og industribedrifter. Diskuter hvordan nye tjenester innen datainnsamling, droneoperasjoner, sensorteknologi, maskinstyring og beslutningsstøtte kan også bidra til nye kompetansebaserte arbeidsplasser, økt beredskap, reduserte skader på infrastruktur og konflikter mellom næringsinteresser, friluftsliv og naturvern.

Angående skissering av digitale løsninger: Team som ønsker å utvikle og teste en «proof of concept»-løsning (PoC) innen ett eller flere temaer, vil få utdelt IoT development kit med Telenor SIM-kort og fuktighets- og temperatursensorer. Andre nødvendige sensorer kan skaffes ved behov.

Angående diskusjon av digitale løsninger: Her kan teamene designe forretningsmodeller og forretningscase i forbindelse med analyse av kommersielle gevinster for partnerne (inkl. Telenor) som inngår i leveransen digitale løsningen basert på PoC.
 

Samarbeidspartnere

Landsbyen har Telenor som ekstern samarbeidspartner. Bakgrunnen for Telenors deltakelse er at kommunikasjon med og mellom ting/enheter vokser mer enn kommunikasjon mellom mennesker samt at 5G/IoT og kunstig intelligens åpner for nye muligheter for innovasjon og vekst. 5G tilbyr lavere forsinkelse på datapakkene, høyere kapasitet/båndbredde og utvider antall IoT sensorer pr. kvadrat kilometer sammenlignet med dagens 4G. Dette resulterer også i mer responsiv opplevelse ved f.eks fjernstyrte operasjoner. I tillegg til å lykkes med teknologiutvikling er det også nødvendig å utvikle helhetlige tjenesteløsninger sammen med partnere gjennom nye økosystemer og innovative forretningsmodeller tilpasset ulike markedssegmenter. Dette vil igjen muliggjøre nye inntekstrømmer for Telenor utover dagenes inntekter fra (abonnement)tilgangen til selve telenettverket (ofte omtalt som «beyond connectivity»). 

Telenor (Telenor Research & Innovation og Telenor Norge) har de siste årene deltatt i det EU finansierte FoU prosjektet COMMECT med mål om å bidra til mer effektivt og miljøvennlig skogsbruk gjennom digitalisering. Her har Telenor samarbeidet med akademia, kommuner og private virksomheter innen skogsøkosystemer Sør-Øst i Norge. Telenor samarbeider også med søsteravdelingene i Sverige og Finland, land som er betydelig større på skogsbruk enn Norge.

Telenor har vært tilknyttet landsbyen tidligere og bidrar erfaringsmessig med kunde eksempler, HW utstyr og kontaktpersoner. Studentene får god anledning til å bli kjent med et selskap med høy grad av innovasjon og nyskapning. Telenor er partner i AI lab på NTNU, Startuplab i Oslo og var også medarrangør av den første NB IoT Hackathon i Norge i 2018 ammen med NTNU Elsys. I 2024 lanserte Telenor også AI Factory for å støtte ulike næringers AI støttede transformasjon.

Nedenfor finner dere noen web linker om COMMECT prosjektet til orientering:

Mer om Eksperter i team  

I dokumentet Formelle rammer kan du lese mer om emnet og du finner blant annet den generelle emnebeskrivelsen for EiT, som inkluderer læringsutbyttebeskrivelser, læringsformer og aktiviteter, og mer om vurdering og obligatoriske aktiviteter. 

Fakta

  • Emnekode: TIØ4852
  • Landsbytittel: En skog av muligheter - Smarte Skoger og Samfunn
  • Type: Langsgående
    Språk: Norsk
  • Vurderingsform: Prosessrapport og prosjektrapport
  • Landsbyleder: Per Jonny Nesse
  • Undervises: Vår 2027
  • Undervisningssted: Trondheim
  • Vertsfakultet: ØK

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?