Om meg:

Jeg er historiker ansatt ved fagseksjonen for samfunnsfagene, Institutt for lærerutdanning (ILU).

Undervisningsåret 2018-19 var jeg ansatt som universitetslektor med ansvar for undervisning og øvingsøkter med vekt på eldre norsk og europeisk historie (- ca.1750), samt emneansvar for INTRO175 - Introduction to Norway.

Siden høsten 2019 har jeg vært stipendiat ved samme institutt, og mer spesifikt tilknyttet samfunnsfagseksjonen og literacy-miljøet. Mitt doktorgradsprosjekt går ut på å studere hvordan konstruksjon av tidslinjer kan utvikle og visualisere historisk literacy gjennom multimodale uttrykk. Dette innebærer å ikke bare pugge og kjenne til personer og hendelser, men å også forstå forhold som brudd, kontinuitet, årsak, virkning og periodisering gjennom tidslinja som en visuell framstilling.

Stipendet mitt går over fire år, der 25 % består av undervisning og veiledning.

Som historiker er jeg spesielt interessert i lokalhistorie, eldre politisk historie og kulturhistorie - med vekt på Skandinavia og omegn. Masteroppgaven min handlet om kulturmøtene som oppstod da danske øvrighetspersoner møtte den nordmenn og norske forhold i tiåra etter sjølstendighetstapet i 1537. Oppgaven vant HIFOs Fritt Ord-stipend i 2018.

Jeg er medlem av forskergruppene MIDDAK, HIPOLS og Forskningsgruppe for skole- og utdanningshistorie.

Kort om mitt ph.d.-prosjekt:

Historiens lange linjer - elevers uttrykk av historisk literacy på tidslinjer

Tidslinjer er et relativt utbredt instrument i historiedelen av skolens samfunnsfag, og nevnes eksplisitt i læreplanen for grunnskolens samfunnsfag i både LK06, 2013-revisjonen og i LK20. Mange av læremidlenes tidslinjer er imidlertid enkle faktaorienterte tidslinjer med vekt på tidfesting av enkelthendelser. En sentral hypotese i prosjektet er at tidslinjas multimodale egenskaper har muligheter til å visualisere kompliserte historiefaglige og historiedidaktiske konsepter på mer egnede måter enn verbalspråk aleine. Eksempler på dette er brudd/kontinuitet, periodisering, årsak/virkning, kildetilfang og historisk signifikans. Tidslinjer er også umiddelbare, i motsetning til sekvensielt verbalspråk. Derfor kan tidslinja også synkronisere flere ulike temporaliteter i ett enkelt uttrykk.

Forskningen på tidslinja som en arbeidsmåte i skolen er fragmentert og underteoretisert. I denne avhandlingen foregår arbeidet i et teoretisk krysningspunkt mellom historiedidaktikk, tidsteori, literacy og sosialsemiotisk multimodalitet, der sistnevnte bidrar med analysemetodiske begreper til tolkning av multimodale uttrykk for historisk literacy.

Avhandlingen skrives som en monografi, og kartlegger først tidslinjers rolle i læremidlene etter L97. Deretter undersøker den hvordan elever på ungdomstrinnet kan uttrykke historisk literacy ved å konstruere tidslinjer som multimodale representasjoner for historiefaget. Prosjektet benytter en design-basert forskningstilnærming med datainnsamling fra fire tiendeklasser i to omganger, med et endelig mål om å utvikle empirisk funderte arbeidsmåter og læringsressurser til arbeid med tidslinjer i skolens historie-/samfunnsfag.

Hovedveileder: Professor Jakob Maliks (NTNU)
Medveileder: Professor Anne Margit Løvland (UiA)

Mine verv:

• Første vara for midlertidig vitenskapelig ansatte i Instituttstyret ved Institutt for lærerutdanning 2021-d.d.
• Varastyremedlem i Nasjonalt nettverk for samfunnsfagene 2021-d.d.
• Styremedlem i HIFO Trøndelag 2022-d.d.