Bakgrunn og aktiviteter

Hjerneutviklingen hos barn påvirkes av miljøet. En oppvekst preget av omsorg, trygghet og mulighet for læring bidrar positivt. Motsatt kan hjerneutviklingen forstyrres av kjemikalier i miljøet — blant annet luftforurensning, tungmetaller, plantevernmidler, EE-avfall og tilhørende «cocktail-effekter». De tidligste årene av livet er preget av rask vekst og utvikling av hjernen (nevroplastisitet), som​ gjør barn spesielt sårbare overfor skadelige stoffer i miljøet.​​ Nivået av miljøgifter barn eksponeres for varierer stort, og avhenger ofte av bosted og sosioøkonomisk status. Jeg forsøker å bygge en bro mellom vår kunnskap om nevroutvikling og om miljøgifter, spesifikt i lys av global sosial ulikhet. 

Mer generelt søker jeg en bedre forståelse av hvordan tidlige opplevelser påvirker langsiktig helse og trivsel — spesielt hos barn som blir utsatt for biologiske, sosiale og miljømessige risikofaktorer tidlig i livet. Jeg er interessert i vitenskapelig formidling, utdanning og politiske tiltak for å ivareta disse barna og deres familier.

NTNUs Center for Global Health Inequalities Research​ (CHAIN) forsker på sosiale helseforskjeller, spesielt blant barn, i samarbeid med internasjonale organisasjoner. Tidligere har jeg jobbet ved NTNUs Senter for tidlig hjerneutvikling, og brukte hjerneavbildning for å se på langsiktige virkninger på hjernestrukturer, kognitive ferdigheter og adferd ved prematur fødsel. Fra 2015-2017 var jeg nestleder for DION, interesseorganisasjonen for PhD-stipendiater og postdoktorer ved NTNU. 

Vitenskapelig, faglig og kunstnerisk arbeid

Viser et utvalg av aktivitet. Se alle publikasjoner i databasen

Tidsskriftspublikasjoner

Rapport/avhandling

Andre

  • Sripada, Kam. (2017) Preterm birth in India and Norway: What neuroscience tells us about long-term outcomes. NTNU Global Health Seminar ; 2017-09-14 - 2017-09-14.