Hvorfor studere medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi?

Tar du master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får du både praktisk og teoretisk innblikk i medienes ulike sider. Ved dette tverrfaglige studieprogrammet vil du lære om medie- og kommunikasjonsteori, informasjonsteknologi og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Du kan også velge å fordype deg innenfor psykologi, sosiologi, statsvitenskap, pedagogikk, medievitenskap eller informatikk.

Forskningsoppdrag i bedrift

Studieprogrammet er et av få masterprogram som tilbyr forskningsoppdrag i bedrift som del av studiet. Gjennom forskningsoppdraget får du mulighet til å arbeide med en problemstilling knyttet til medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi i en aktuell bedrift eller organisasjon. Forskningsoppdraget gir deg en unik mulighet til å utføre forskning som har nytte for en bedrift.

Jobbmuligheter

Med spesialisering i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi vil du blant annet kvalifisere for arbeid i mediebedrifter og til kommunikasjons- og informasjonsmedarbeiderstillinger i bedrifter og organisasjoner. Med den økende satsingen på nettbasert informasjonsformidling er det et stort behov for både teknisk og faglig kompetanse. En kombinasjon mellom medievitenskap, samfunnsfag og informatikk er derfor en nyttig kombinasjon.

Tidligere masteroppgaver: 

• Betalingsvilje for nyheter i et digitalt medielandskap. En kvalitativ studie av unge voksnes holdninger til betaling for norske aviser.
• Prøv å ta Facebook fra de på utsiden, og se hva som skjer. En kvalitativ undersøkelse av innsattes opplevelse av den regulerte mediesituasjonen i fengsel. 
• Å skape et Spotify for film og TV. En studie av pilotbrukerne til strømmeportalen ParrotPlay.
• Medialisering av helsesektoren. En kvalitativ studie av hvordan Internett som helseinformasjonsarena påvirker kommunikasjon mellom lege og pasient.
• Klinisk bevist, dokumentert effekt. En analyse av vitenskapelighet og faglig ekspertise i norsk reklame.
• Konstruksjoner av "oss" og "dem". Om etnisitet og grenser for "norskhet" i pressen.
• Fra match til møte. En kvalitativ studie av unge voksnes bruk av Tinder. 
• Personalisering av nyheter på nettaviser. En kvalitativ undersøkelse av brukere av adressa.no sine holdninger til personaliserte nyheter.