Institutt for fysikk

Fysikk er en grunnleggende naturvitenskap. Hele vårt levesett er preget av teknologisk utvikling som har sitt utspring i fysikkens landevinninger.

Med forskning over et vidt spekter av naturvitenskap og teknologi, gir et studium ved Institutt for fysikk et solid fundament for en framtidig karriere. Fysikken er både eksperimentelt og teoretisk rettet, ofte på tvers av de vanlige faggrensene. Sentrale forskningsområder ved Institutt for fysikk er materialfysikk, nanovitenskap, overflatefysikk, optikk, astrofysikk, solenergi, biofysikk og medisinsk teknologi. Instituttets vitenskapelige medarbeidere gjør en betydelig innsats for å øke interessen for fysikk ved å utbre forståelsen av hvor sentral og grunnleggende denne vitenskapen er i et moderne samfunn.

Institutt for fysikk ved NTNU har ca. 180 ansatte og  i løpet av et år følger over 2000 NTNU-studenter undervisning ved instituttet.


Aktuelt

- Nyheter og mediaklipp fra og om fysikk

Studier av myke materialer kan gi oss nye produkter

Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har laget mosaikk-kapsler, som kan få betydning innenfor alt fra medisin til malingsproduksjon. Foto: Per Harald Olsen, NTNU30.10. 2104
Vi tenker på materialer som gasser, væsker eller faste stoffer. Men hva er imellom væsker og faste stoffer? Myke materialer er noe midt imellom. De er faste og flytende på samme tid.

Studier av myke materialer kan gi oss nye produkter

Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har laget mosaikk-kapsler, som kan få betydning innenfor alt fra medisin til malingsproduksjon. Foto: Per Harald Olsen, NTNU30.10. 2104
Vi tenker på materialer som gasser, væsker eller faste stoffer. Men hva er imellom væsker og faste stoffer? Myke materialer er noe midt imellom. De er faste og flytende på samme tid.

De myke fenomenene vi observerer i naturen, som mineraler og biomaterialer, åpner for nye retninger i materialteknologien. Bygging av nye materialer fra selvorganiserende nanopartikler gir materialene nye egenskaper. Leire er eksempel på et materiale som kan ha forskjellige egenskaper ved ulike betingelser. Egenskapene til et materiale i makroskala, bestemmes av nanostrukturen til mineralpartiklene.

Denne forskningen og studier av myke og komplekse materialer foregår ved Institutt for fysikk ved Laboratory for soft and complex matter studies. Jon Otto Fossum og Paul Dommersnes er kilder til artikkelen i Teknisk Ukeblad (19.10.2014).

Les artikkelen Studier av myke materialer kan gi oss helt nye produkter


Thu, 30 Oct 2014 09:49:20 +0100

Onsagerforeleser 2014 er også Nobelprisvinner i fysikk 2010

Sir Konstantin S. Novoselov28.10. 2014
Sir Konstantin S. Novoselov er Nobelprisvinner i fysikk i 2010 og årets Onsagerforeleser. Torsdag 6. november kl 14:15-15:00 vil hans Onsagerforelesning finne sted i Sentralbygg 1, auditorium S3. (NTNU).

Onsagerforeleser 2014 er også Nobelprisvinner i fysikk 2010

Sir Konstantin S. Novoselov28.10. 2014
Sir Konstantin S. Novoselov er Nobelprisvinner i fysikk i 2010 og årets Onsagerforeleser. Torsdag 6. november kl 14:15-15:00 vil hans Onsagerforelesning finne sted i Sentralbygg 1, auditorium S3. (NTNU).

Tittel på Onsagerforelesningen er «Materials in flatland» (abstract).

Onsager Medal NTNUAlle er velkommen til Onsagerforelesning

For mere informasjon om Onsagerforelesningen, kontakt Helge Holden eller Arne Brataas.

More on The Lars Onsager Lecture and Professorship

Nobelprisvinner foreleser ved NTNU (Gemini, 29.10.14)

Abstract

Materials in the Flatland

When one writes by a pencil, thin flakes of graphite are left on a surface. Some of them are only one angstrom thick and can be viewed as individual atomic planes cleaved away from the bulk. This strictly two-dimensional material called graphene was presumed not to exist in the free state and remained undiscovered until a few years ago. In fact, there exists a whole class of such two-dimensional crystals. The most amazing thing about graphene probably is that its electrons move with little scattering over huge (submicron) distances as if they were completely insensitive to the environment only a couple of angstroms away. Moreover, whereas electronic properties of other materials are commonly described by quasiparticles that obey the Schrödinger equation, electron transport in graphene is different: It is governed by the Dirac equation so that charge carriers in graphene mimic relativistic particles with zero rest mass. The very unusual electronic properties of this material as well as the possibility for its chemical modification make graphene a promising candidate for future electronic applications.

Sir Konstantin S. Novoselov, Nobel Laureate in Physics 2010, University of Manchester

Lars Onsager Lecture 2014 [pdf]


Fri, 31 Oct 2014 10:19:13 +0100

Roos om vær, stjerneskudd og meteorer

Rosmarie de Wit. Foto: Mentz Indergaard/NTNU16.10. 2014
Rosmarie de Wit er doktorgradsstudent ved Institutt for fysikk og studerer stjerneskudd og meteorer langt der oppe på grensa til verdensrommet. Disse observasjonene og forskningen forteller om været langt fram i tid.

Roos om vær, stjerneskudd og meteorer

Rosmarie de Wit. Foto: Mentz Indergaard/NTNU16.10. 2014
Rosmarie de Wit er doktorgradsstudent ved Institutt for fysikk og studerer stjerneskudd og meteorer langt der oppe på grensa til verdensrommet. Disse observasjonene og forskningen forteller om været langt fram i tid.

Om Roos sin forskning på vær, stjerneskudd og meteorer

Hemmeligheita om kor kald vinteren blir ligg i halen til stjerneskota. Med noko som ser ut som gamaldagse TV-antenner kan fysikarar ved NTNU gjere vêrmeldingane betre.
Les mer om Hemmeligheita om kor kald vinteren blir ligg i halen til stjerneskota (forskning.no)

From shooting stars to weather at the edge of space (NT-fakultetets blogg)

Se video av da Roos presenterte doktorgradsprosjektet sitt på Forskar Grand Prix 2014 i Trondheim (YouTube)

The Research team Atmosphere and Environmental Physics

Tidligere omtale av Forsker Grand Prix


Fri, 17 Oct 2014 10:48:15 +0200

Ett skritt nærmere kvantedatamaskiner

Justin Wells13.10. 2014
Forskning fra NTNU kan bidra til utviklingen av mye raskere datamaskiner som bruker mindre energi. Våre forskere har bidratt til denne nye oppdagelsen som kan bety at vi må endre måten vi tenker på når det gjelder utvikling av kvantedatamaskiner.

Ett skritt nærmere kvantedatamaskiner

Justin Wells13.10. 2014
Forskning fra NTNU kan bidra til utviklingen av mye raskere datamaskiner som bruker mindre energi. Våre forskere har bidratt til denne nye oppdagelsen som kan bety at vi må endre måten vi tenker på når det gjelder utvikling av kvantedatamaskiner.

Prosjektet er et internasjonalt samarbeid og arbeidet ved NTNU ledes av Justin Wells, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk, NTNU.

Les mer i GEMINI.no om Ett skritt nærmere kvantedatamaskiner


Mon, 13 Oct 2014 13:16:35 +0200

Albert Einstein. Tegnet av Jan O. Copyright: Jan O. Henriksen

Kontaktinformasjon IFY

Epost: postmottak@phys.ntnu.no

Hjemmeside: www.ntnu.no/fysikk

Telefon: 73593478   

Telefaks: 73597710

Besøk

Høgskoleringen 5, Trondheim

Realfagbygget (NTNU), D5-170

Åpningstid: 08.00-15.30

Post

Institutt for fysikk, NTNU
7491 Trondheim

Les mer om Kontaktinformasjon

Realfagbygget NTNU

Åpne foredrag

Fredagskollokvier  Fredager 14:15

Teoriseminar  Mandager 14:15

Deltagere i Fysikkløypa

Lek og lær i Fysikkløypa

Vi tilbyr spennede fysikk til elever i grunnskolens 6. trinn