Institutt for fysikk

Fysikk er en grunnleggende naturvitenskap. Hele vårt levesett er preget av teknologisk utvikling som har sitt utspring i fysikkens landevinninger.

Med forskning over et vidt spekter av naturvitenskap og teknologi, gir et studium ved Institutt for fysikk et solid fundament for en framtidig karriere. Fysikken er både eksperimentelt og teoretisk rettet, ofte på tvers av de vanlige faggrensene. Sentrale forskningsområder ved Institutt for fysikk er materialfysikk, nanovitenskap, overflatefysikk, optikk, astrofysikk, solenergi, biofysikk og medisinsk teknologi. Instituttets vitenskapelige medarbeidere gjør en betydelig innsats for å øke interessen for fysikk ved å utbre forståelsen av hvor sentral og grunnleggende denne vitenskapen er i et moderne samfunn.

Institutt for fysikk ved NTNU har ca. 180 ansatte og  i løpet av et år følger over 2000 NTNU-studenter undervisning ved instituttet.


Aktuelt

- Nyheter og mediaklipp fra og om fysikk

Skolen må satse på fysikk

Avisside fra Aftenposten 24.09.2014. Neste satsing i skolen: fysikk24.09. 2014
Kristian Fossheim skriver i dagens utgave av Aftenposten et debattinnlegg om fysikkundervisning i den norske skolen, "Neste satsing i skolen: fysikk". Kampanjen for matematikk i skolen har nå vist gode resultater og Fossheim mener vi må satse sterkere på fysikkfaget dersom målet er å  styrke realfagskompetansen blant ungdommene.

Debattinnlegg i Aftenposten 24. september 2014

Skolen må satse på fysikk

Avisside fra Aftenposten 24.09.2014. Neste satsing i skolen: fysikk24.09. 2014
Kristian Fossheim skriver i dagens utgave av Aftenposten et debattinnlegg om fysikkundervisning i den norske skolen, "Neste satsing i skolen: fysikk". Kampanjen for matematikk i skolen har nå vist gode resultater og Fossheim mener vi må satse sterkere på fysikkfaget dersom målet er å  styrke realfagskompetansen blant ungdommene.

Neste satsing i skolen: fysikk [pdf]  (innlegget finner du nederst til høyre på første side og det fortsetter på neste side)

Her er teksten i debattinnlegget som sto i Aftenposten onsdag 24. september 2014:

Neste satsing i skolen: fysikk

Kampanjen for matematikk i skulen har nå ført fram. Men det er heilt feil å tru at den realfaglege krisa dermed blir løyst, for matematikken aleine gir ingen peikepinn om kva retning naturfagleg basert forsking og innovasjon må gå.

Med utdelinga av Kavliprisane, er vi nå igjen blitt minna om at det er i kunnskapen om den fysiske verda vårt samfunn finn den reelle basisen for vår tids utvikling.  Men sjølv om den djupaste basisen for naturkunnskap ligg i fysikken, er dette nå eit forsømt fag i skuleverket. Den realfaglege krisa kan aldri løysast utan at dette blir retta opp. Det er i dag stor mangel på lærarar med fordypning i fysikk. Den logiske konsekvensen av dette er sjølvsagt manglande realfagleg interesse blant elevane.

Her bør lærarorganisasjonane og departementet bli samde om å gjere ein felles innsats, til dømes ved lønspålegg for kompetanseheving, som i matematikk. Fred Kavli som oppretta ei rekkje prestisjetunge forskingsinstitutt rundt i verda, var nettopp fysikar. Etter reallina på Firda Gymnas tok han fysikkutdanning ved NTH i Trondheim, og vart ein av verdas største innovatørar.

Kristian FossheimKristian Fossheim
Professor emeritus i fysikk (NTNU) og tidlegare preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab


Wed, 24 Sep 2014 17:58:11 +0200

Bli med å heie fram våre kandidater i Forsker Grand Prix

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Photo: Mentz Indergaard/NTNU23.09. 2014
I år er tre stipendiater fra Institutt for fysikk med i Forsker Grand Prix. Våre kandidater er Kai Sandvold Beckwith, Nina Bjørk Arnfinnsdottir og Rosmarie de Wit. Bli med å heie dem fram til finalen i Oslo.

Bli med å heie fram våre kandidater i Forsker Grand Prix

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Photo: Mentz Indergaard/NTNU23.09. 2014
I år er tre stipendiater fra Institutt for fysikk med i Forsker Grand Prix. Våre kandidater er Kai Sandvold Beckwith, Nina Bjørk Arnfinnsdottir og Rosmarie de Wit. Bli med å heie dem fram til finalen i Oslo.

Møt opp, trykk på mentometerknappen og støtt stipendiatene våre!

Konkurransen finner sted på Byscenen i Trondheim torsdag 25. september kl 19. Dørene åpnes kl 18.00. Dørene til salen åpnes kl 18.30. Alle må ha funnet sin plass innen klokka 18.45.  Se kart

Erfaringsmessig blir arrangementet fort fulltegnet, så vær rask å melde deg på. Billetter; Åpen påmelding til Forsker grand prix 2014  (gratis inngang)

Tema for våre kandidater

Kai Beckwith: "Celler på spikermatter - hvordan nanonåler kan avsløre kreftens hemmeligheter". Se Kandidat-selfie med Kai (video)

Nina Bjørk Arnfinnsdottir: "Avvikende bakterier som grunnlag for nye medisinske behandlingsmetoder". Se Kandidat-selfie med Nina (video)

Rosmarie de Wit: "From Shooting Stars to Weather at the Edge of Space". Se Kandidat-selfie med Rose (video)

Rosmarie de Wit Nina Bjørk Arnfinnsdottir Kai Sandvold Beckwith

Under konkurransen skal kandidatene først bruke fire minutter hver på å fortelle om sitt forskningsområde, og overbevise publikum i salen og dommerpanelet om hvem som er den beste formidleren. Fire kandidater går til finalerunden hvor de får seks nye minutter til å begeistre og engasjere. Publikum avgir stemmer med mentometerknapper og dommerne deler ut poeng. Det holdes tilsvarende konkurranse i Bergen, Tromsø og Oslo. De to beste fra hvert sted møtes til finale i Oslo i neste uke.
Les mer om arrangementet og kandidatene

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Foto: Mentz Indergaard/NTNU


Mon, 29 Sep 2014 09:06:09 +0200

Troels fortel om superleiing

Troels Bojesen. Foto: Per Henning/NTNU18.09. 2014
Troels Bojesen er stipendiat ved Institutt for fysikk og har nyleg gjennomført sin disputas. I NT-fakultetet sin blogg kan du lese kva han skriv om Superdatamaskinar og -leiarar

Troels fortel om superleiing

Troels Bojesen. Foto: Per Henning/NTNU18.09. 2014
Troels Bojesen er stipendiat ved Institutt for fysikk og har nyleg gjennomført sin disputas. I NT-fakultetet sin blogg kan du lese kva han skriv om Superdatamaskinar og -leiarar

Troels Arnfred Bojesen heldt sin doktordisputas ved NTNU sist mandag, med tittelen, Large-scale Monte Carlo simulations of non-Abelian gauge theories and multicomponent Superconductors (Diva)

Om disputasen: 15 September: Troels Arnfred Bojesen

Superdatamaskinar og -leiarar

Det hender at oppdagingar av nye material skjer på slump, men som oftast kjem ein ikkje langt utan gode kunnskapar om fysikken på atomnivå. Det er i dag mogleg å rekne ut korleis nokre få, isolerte atom vil te seg. Verre er det når milliardar på milliardar av atom er pakka tett saman i eit material. Problemet blir då at sjølv om det er enkelt å setje opp likningane som beskriv fysikken, er det vanskeleg å løyse desse.

I dette forskingsarbeidet har me brukt superdatamaskinar i Tromsø og Trondheim til å utforske modellar for material som viser superleiing. Superleiing er eit fenomen der all elektrisk motstand blir borte når materialet blir kjølt under ein bestemt temperatur.

I den eine delen av arbeidet tok me for oss modellar som skildrer ein relativt nyoppdaga klasse av jern-baserte superleiarar. Superleiinga i desse ser ut til å vere meir kompleks enn det som er vanleg i «tradisjonelle» superleiarar. Basert på utrekningane våre ser det mellom anna ut til at desse materiala skal kunne ha ein ikkje-normal oppførsel for eit temperatur-intervall over den superleiande tilstanden. Dersom dette skulle vise seg å stemme i lab-forsøk, vil det i første omgang vere av teoretisk betydning. På lengre (og meir spekulativ) sikt kan ein tenke seg at desse eigenskapane kan brukast innan sensorar og kvante-datamaskinar.

I den andre delen av arbeidet blei ein tidlegare framsett påstand om oppførselen til såkalla kvante-antiferromagnetar undersøkt. Kvante-antiferromagnetar er interessante, då ei viktig, men ennå ikkje fullt ut forstått klasse av superleiarar, høyrer til denne gruppa av material.

Påstanden blei tilbakevist. Sjølv om utfallet i så måte var «negativt», er slike resultat ein viktig del av den vitskapelege prosessen.

English:

Large-scale Monte Carlo simulations of non-Abelian gauge theories and multicomponent superconductors

This thesis presents six research papers on topics in condensed-matter theory and one paper on a computational method.

In two of the papers the focus is on the search for Deconfined Quantum Criticality in models describing quantum antiferromagnets on the square lattice. DQC is conjectured to be a quantum critical point between Néel and valence bond solid ordering in the models. If true, it would represent a schism with the Landau Ginzburg Wilson paradigm of phase transitions, in which such a critical point cannot be generic. Verification of the existence of DQC could have consequences not only for our understanding of phase transitions in general, but more specifically also for the understanding of the cuprate superconductors.

Despite extensive Monte Carlo simulations, we are not able to reach a conclusion on the character of the phase transition for one of the proposed DQC models. In another, more fundamental model, no phase transition is found at all, severely undermining a lot of the theoretical framework assumed to be true in earlier work.

Four of the papers investigate thermodynamical properties of superconductors with several (three or more) superconducting bands. This research is motivated by the multiband iron based superconductors, but the results should be quite general.

Using large scale Monte Carlo simulations, we reveal that a new, time reversal symmetry broken non-superconducting phase should be viable for repulsive inter-band interactions. This is in contrast to mean field studies where no such phase is found, signifying the importance of fluctuations in these systems, even in three dimensions.

In the last paper we present a multi-histogram reweighting method for nonequilibrium Markov chains with discrete energies.


Thu, 18 Sep 2014 15:03:04 +0200

Nanomedisin og ultralyd vil gi bedre kreftbehandling i framtiden

Catharina de Lange Davies. Foto: Irene Aspli/NTNU18.09. 2014
Ny metode for å styre cellegift gir håp om mer effektiv behandling og mindre bivirkninger i kreftbehandling. Behandlingen skal både beskytte friskt vev mot cellegift og øke opptak av cellegift i kreftvev.

Nanomedisin og ultralyd vil gi bedre kreftbehandling i framtiden

Catharina de Lange Davies. Foto: Irene Aspli/NTNU18.09. 2014
Ny metode for å styre cellegift gir håp om mer effektiv behandling og mindre bivirkninger i kreftbehandling. Behandlingen skal både beskytte friskt vev mot cellegift og øke opptak av cellegift i kreftvev.

Professor Catharina Davies ved Institutt for fysikk (NTNU) leder det tverrfaglige forskningsprosjektet.

Les mer i Kreftforeningens nettsider om Nanomedisin og ultralyd kan optimalisere kreftbehandling

Omtale i forskning.no: Ødelegger kreftceller med ultralyd og gassbobler


Thu, 18 Sep 2014 11:21:44 +0200

Albert Einstein. Tegnet av Jan O. Copyright: Jan O. Henriksen

Kontaktinformasjon

Epost: postmottak@phys.ntnu.no

Hjemmeside: www.ntnu.no/fysikk

Telefon: 73593478   

Telefaks: 73597710

Besøksadresse

Høgskoleringen 5, Trondheim

Realfagbygget (NTNU), D5-170

Åpningstid: 08.00-15.30

Post

Institutt for fysikk, NTNU
7491 Trondheim

Les mer om Kontaktinformasjon

Realfagbygget NTNU

Åpne foredrag

Fredagskollokvier  Fredager 14:15

Teoriseminar  Mandager 14:15

Deltagere i Fysikkløypa

Lek og lær i Fysikkløypa

Vi tilbyr spennede fysikk til elever i grunnskolens 6. trinn