Institutt for fysikk

Fysikk er en grunnleggende naturvitenskap. Hele vårt levesett er preget av teknologisk utvikling som har sitt utspring i fysikkens landevinninger.

Med forskning over et vidt spekter av naturvitenskap og teknologi, gir et studium ved Institutt for fysikk et solid fundament for en framtidig karriere. Fysikken er både eksperimentelt og teoretisk rettet, ofte på tvers av de vanlige faggrensene. Sentrale forskningsområder ved Institutt for fysikk er materialfysikk, nanovitenskap, overflatefysikk, optikk, astrofysikk, solenergi, biofysikk og medisinsk teknologi. Instituttets vitenskapelige medarbeidere gjør en betydelig innsats for å øke interessen for fysikk ved å utbre forståelsen av hvor sentral og grunnleggende denne vitenskapen er i et moderne samfunn.

Institutt for fysikk ved NTNU har ca. 180 ansatte og  i løpet av et år følger over 2000 NTNU-studenter undervisning ved instituttet.


Aktuelt

– Nyheter og mediaklipp fra og om fysikk

Ein fysikars våte draum

Jacob Linder04.11. 2104
Jacob Linders draum er å finne ukjente lover og grunnleggande mekanismar i naturen – og klare å framstille det matematisk, i ei likning.

Ein fysikars våte draum

Jacob Linder04.11. 2104
Jacob Linders draum er å finne ukjente lover og grunnleggande mekanismar i naturen – og klare å framstille det matematisk, i ei likning.

–  Fysikk er den mest grunnleggande vitskapen, og bidrar til at vi kan forstå ulike fenomen på fundamentalt nivå. Drivkrafta for ein teoretisk fysikar som meg er nettopp ønsket om å utforske, forstå og kunne forklare dei grunnleggande mekanismane, og oppdage nye, seier Linder.

Jacob Linder studerer kvanteteori for faste stoff, spinntronikk og forholdet mellom ferromagnetisme og superleding.

Les mer i Gemini.no om fysikkprofessor Jacob og hans forskning


Tue, 04 Nov 2014 15:57:28 +0100

Om elektrisk strøm generert av spinnbølger i Nature Nanotechnology

12.11. 2014
Arne Brataas. Foto: Geir MogenProfessor Arne Brataas er «corresponding author» i en nylig publisert artikkel i Nature Nanotechnology. Forskningsresultatene er et resultat av et samarbeid mellom NTNU og University of Cambridge.

Om elektrisk strøm generert av spinnbølger i Nature Nanotechnology

12.11. 2014
Arne Brataas. Foto: Geir MogenProfessor Arne Brataas er «corresponding author» i en nylig publisert artikkel i Nature Nanotechnology. Forskningsresultatene er et resultat av et samarbeid mellom NTNU og University of Cambridge.

Artikkelen Magnonic charge pumping via spin-orbit coupling er basert på ideer og teoretiske beregninger av Arne Brataas og hans tidligere postdoktor Kjetil Hals. Forskerne ved University of Cambridge har observert de fysiske fenomenene NTNUs teoretikere forutså. Sammenligningen mellom teori og eksperiment er kvantitativt god.

Tidsskriftet Nature Nanotechnology har en nesten like høy "impact factor" som hoved journalen Nature, henholdsvis 33 og 42. Resultatene er også blitt fremhevet i en egen News&Views-artikkel i det samme tidsskriftet, Spin orbitronics: Charges ride the spin wave.

Dette er en stor anerkjennelse av Arne Brataas og hans arbeid her ved NTNU. Vi ved Institutt for fysikk gratulerer vår professor Arne.

Strøm kan lages på nanonivå

Ny kunnskap om sammenhengen mellom magnetisme og elektrisitet kan føre til nye måter å lagre data på.

Les mer i Gemini.no om Strøm kan lages på nanonivå


Fri, 28 Nov 2014 11:29:38 +0100

Prisvinnere, nanovitenskap og Fred Kavli

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Per Henning/NTNU12.09. 2014
Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisen i nanovitenskap ble delt mellom Thomas W. Ebbesen, Stefan W. Hell og Sir John B. Pendry og de holdt Kavliprisvinner forelesninger ved NTNU.

Prisvinnere, nanovitenskap og Fred Kavli

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Per Henning/NTNU12.09. 2014
Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisen i nanovitenskap ble delt mellom Thomas W. Ebbesen, Stefan W. Hell og Sir John B. Pendry og de holdt Kavliprisvinner forelesninger ved NTNU.

Se bildene i NTs facebookside fra Kavliprisvinner forelesninger og symposium i nanovitenskap ved NTNU: Photos from the Kavli Prize Laureate Lectures and Kavli Prize Symposium in Nanoscience, September 11, 2014

De tre prisvinnerne innen nanovitenskap

John B. Pendry. Foto: Per Henning/NTNUThomas Ebbesen. Foto: Per Henning/NTNUStefan W. Hell. Foto: Per Henning/NTNU

Kavliprisen i nanovitenskap deles mellom Stefan W. Hell, Thomas W. Ebbesen og Sir John B. Pendry

De mottar prisen "for deres transformative bidrag innen fagområdet nano-optikk, som har revolusjonert synet på oppløsningsgrenser for optisk mikroskopi og bildedannelse som lenge har rådet".

Stefan Hell (Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, Tyskland)
Stefan Hell er en tysk fysiker som ifølge prisutdelerens begrunnelse "har gjort banebrytende oppdagelser i utviklingen av fluorescensmikroskop med nano-oppløsning, som har åpnet for nanobilder i biologiske bruksområder".

Thomas W. Ebbesen (Université de Strasbourg, Frankrike)
Thomas Ebbesen er en norsk fysiokjemiker ved ISIS i Strasbourg, som får prisen på grunn av oppdagelsen av at lys kan spre seg gjennom åpninger som er mindre enn lysets egen bølgelengde.

Sir John B. Pendry (Imperial College London, Storbritannia)
Sir John B. Pendry får prisen for å ha vært en foregangsmann for metamaterialer, materialer med elektromagnetiske egenskaper vi ikke finner i naturen. I 2000 forutså han at slike materialer kan brukes til fremstilling av såkalte perfekte linser, det vil si linser med en oppløsning som ikke er begrenset av lysets bølgelengde slik tilfellet er med vanlige linser.

Fred Kavli og Kavliprisen

The Kavli Nanoscience MedalPrisen bærer navnet til den norsk-amerikanske forretningsmannen Fred Kavli som i sin tid opprettet prisfondet. I år foregår prisutdelingen uten Kavli til stede. Han døde i november i 2013, 86 år gammel.

Fred Kavli var en ingeniør, entreprenør, forretningsmann, leder, innovatør og filantrop

Fred Kavli studerte i sin tid Teknisk fysikk ved NTH (nå NTNU). Kavli var den amerikanske drømmen. Eresfjordgutten, Fridtjof, som dro fra Romsdalen over Atlanteren og ble industrimagnat og milliardær.

Fred Kavli besøkte NTNU senest 22. mai 2008 hvor han holdt gjesteforelesning ved Kvinne-barn senteret på Øya. Han fortalte om seg selv, hvorfor han finansierte denne viktige forskningen og hvilke kriterier han brukte når han valgte forskningsmiljø han ville støtte.

Kavliprisene deles ut annenhvert år og ble første gang delt ut i 2008. Prisen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, The Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi. Kavliprisen består av en million dollar, diplom og en gullmedalje.

Arne Brataas, Chair of the Kavli Prize Committee in Nanoscience. Photo: Per Henning/NTNU

Arne Brataas er professor ved Institutt for fysikk (NTNU) og leder i Kavlipris-komiteen for nanovitenskap. Brataas introdusererte prisvinnerne i nanovitenskap under prisvinnerforelesningene.


 


 

Anne Borg. Foto: Per Henning/NTNU

 

Dekan ved NT-fakultetet og fysikkprofessor Anne Borg, åpnet Nanovitenskap symposiet The Kavli Nanoscience Symposium at NTNU.

 

 

Les mer om Kavliprisene i rektors blogg, Kavliprisen: Vi feirer nysgjerrigheten

 
Irene Aspli
Fri, 07 Nov 2014 12:37:00 +0100

Albert Einstein. Illustrasjon: Jan O. Henriksen ©

Kontaktinformasjon

Institutt for fysikk

www.ntnu.no/fysikk

Telefon: 73593478
Telefaks: 73597710
Epost: postmottak@phys.ntnu.no

Besøksadresse

Realfagbygget, Høgskoleringen 5

Åpningstid ekspedisjon (D5-170) 08.00-15.30

Postadresse

Institutt for fysikk, 7491 Trondheim

Fakturaadresse

NTNU, Felles fakturamottak, 7491 Trondheim

Kontaktinformasjon og ledelse

Realfagbygget NTNU

Åpne foredrag

Fredagskollokvier  Fredager 14:15

Teoriseminar  Mandager 14:15

Deltagere i Fysikkløypa

Lek og lær i Fysikkløypa

Vi tilbyr spennede fysikk til elever i grunnskolens 6. trinn