Institutt for fysikk

Fysikk er en grunnleggende naturvitenskap. Hele vårt levesett er preget av teknologisk utvikling som har sitt utspring i fysikkens landevinninger.

Med forskning over et vidt spekter av naturvitenskap og teknologi, gir et studium ved Institutt for fysikk et solid fundament for en framtidig karriere. Fysikken er både eksperimentelt og teoretisk rettet, ofte på tvers av de vanlige faggrensene. Sentrale forskningsområder ved Institutt for fysikk er materialfysikk, nanovitenskap, overflatefysikk, optikk, astrofysikk, solenergi, biofysikk og medisinsk teknologi. Instituttets vitenskapelige medarbeidere gjør en betydelig innsats for å øke interessen for fysikk ved å utbre forståelsen av hvor sentral og grunnleggende denne vitenskapen er i et moderne samfunn.

Institutt for fysikk ved NTNU har ca. 180 ansatte og  i løpet av et år følger over 2000 NTNU-studenter undervisning ved instituttet.


Aktuelt

- Nyheter og mediaklipp fra og om fysikk

Spinntronikk vil få lynrask oppstart av datamaskinen

Professor Arne Brataas, Ph.D-kandidat Hans Skarsvåg og postdoc Cecilia Holmqvist. Foto: Per Henning/NTNU10.04. 2014
Ett lite millisekund og alt er i gang! Fysikkprofessor Arne Brataas er Norges fremste forsker på spinntronikk og gir oss en spennende innføring i spinntronikk i siste nummer av Teknisk ukeblad.

Spinntronikk vil få lynrask oppstart av datamaskinen

Professor Arne Brataas, Ph.D-kandidat Hans Skarsvåg og postdoc Cecilia Holmqvist. Foto: Per Henning/NTNU10.04. 2014
Ett lite millisekund og alt er i gang! Fysikkprofessor Arne Brataas er Norges fremste forsker på spinntronikk og gir oss en spennende innføring i spinntronikk i siste nummer av Teknisk ukeblad.

En PC som er klar til bruk et millisekund etter et trykk på strømbryteren er ikke mulig med konvensjonell elektronikk. Det kan tenkes å bli en realitet ved mer utstrakt bruk av spinntronikk.
Arne Brataas er professor ved Institutt for fysikk, og Norges ledende forsker på spinntronikk.

I februar publiserte han en artikkel i Nature Nanotechnology (Spin–orbit torques in action) som beskrives best med hans egne ord:

– Magnetiske bits blir lest ved hjelp av spinnstrømmer, men foreløpig er det ikke vanlig å skrive informasjonen på samme måte, sier Brataas. Forskning innen elektronenes spinn kan bane vei for utviklingen av den neste generasjonen rambrikker, transistorer og prosessorer. Det kan bety en markant videreutvikling innen transport av datasignaler.

Les mer i TU om Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp

Her kan du lese litt om Arne Brataas' forskning; Magnetization dynamics


Fri, 11 Apr 2014 08:39:43 +0200

- Sett opp prisen på bensin ti ganger

09.04. 2013
Turid Worren Reenaas forsker på 3. generasjons solceller ved Institutt for fysikk. Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.

- Sett opp prisen på bensin ti ganger

09.04. 2013
Turid Worren Reenaas forsker på 3. generasjons solceller ved Institutt for fysikk. Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.

Vi må bytte til fornybar energi nå. Det er uendelig mye av den, og det er bare å gjøre det, sier Turid Worren Reenaas, førsteamanuensis og solcellerforsker.

Snart slippes FNs delrapport tre om klima. Her kommer forfatterne av rapporten med en meny av tiltak for å bremse klimaendringene. I Beijing kjører kineserne rundt i en tett tåke av forurenset luft, og bruker maske inne i bilen. På Svalbard gjør regnet det vanskelig for reinen å få i seg nok mat.

Noe må gjøres. Men hva?

Les mer om solcelleforskningen og det store spørsmålet (GEMINI)

– Sett opp prisen på bensin ti ganger (adressa.no, 8. april 2014)

Det er mange meninger der ute; les de mange kommentarene til artikkelen i Adressa.

- Bra med forskere som tar standpunkt i samfunnsdebatten!


Wed, 09 Apr 2014 20:37:03 +0200

Justin Wells har publisert i Nano Letters

Nano Letters, March 12, 2014, Volume 14, Issue 317.03. 2014
Justin har nylig publisert  i det anerkjente tidsskriftet Nano Letters. Han har sammen med forfattere fra Danmark og Australia publisert en artikkel Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform.

Justin Wells har publisert i Nano Letters

Nano Letters, March 12, 2014, Volume 14, Issue 317.03. 2014
Justin har nylig publisert  i det anerkjente tidsskriftet Nano Letters. Han har sammen med forfattere fra Danmark og Australia publisert en artikkel Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform.

Justin WellsSynkrotronforskning, atomskala elektronikk og kvante-datamaskinteknologi er Justins fagfelt.

Institutt for fysikk gratulerer Justin Wells med denne flotte anerkjennelsen!

Abstract

By suppressing an undesirable surface Umklapp process, it is possible to resolve the two most occupied states (1Γ and 2Γ) in a buried two-dimensional electron gas (2DEG) in silicon. The 2DEG exists because of an atomically sharp profile of phosphorus dopants which have been formed beneath the Si(001) surface (a δ-layer). The energy separation, or valley splitting, of the two most occupied bands has critical implications for the properties of δ-layer derived devices, yet until now, has not been directly measurable. Density functional theory (DFT) allows the 2DEG band structure to be calculated, but without experimental verification the size of the valley splitting has been unclear. Using a combination of direct spectroscopic measurements and DFT we show that the measured band structure is in good qualitative agreement with calculations and reveal a valley splitting of 132 ± 5 meV. We also report the effective mass and occupation of the 2DEG states and compare the dispersions and Fermi surface with DFT.

More on the publication; Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform


Mon, 24 Mar 2014 12:54:20 +0100

Finalister i Abelkonkuransen på besøk

Institutt for fysikk fikk vi besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. 5. mars 2014. Foto: Irene Aspli05.03. 2014
I dag fikk Institutt for fysikk besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. Disse smarte matematikkinteresserte ungdommene fikk en kort orientering om studietilbudet vårt og omvisning i et par av instituttets forskningslaboratorier.

Finalister i Abelkonkuransen på besøk

Institutt for fysikk fikk vi besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. 5. mars 2014. Foto: Irene Aspli05.03. 2014
I dag fikk Institutt for fysikk besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. Disse smarte matematikkinteresserte ungdommene fikk en kort orientering om studietilbudet vårt og omvisning i et par av instituttets forskningslaboratorier.

Først fikk ungdommene presentert en kort orientering om NTNUs studietilbud i fysikk og biofysikk. Deretter ble de tatt med på en kort omvisning i seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi sine lokaler. Catharina Davies viste her hva en kan se med et konfokalmikroskop (Leica TCS SP8 SMD MP) og Astrid Bjørkøy viste fram et av seksjonens atomærkraft mikroskop (BioScope Catalyst med Zeiss Laser TIRF-I).

Astrid Bjørkøy sa noe om hva et atomærkraft mikroskop kan fortelle oss (BioScope Catalyst). Foto: Irene Aspli

Catharina Davies fortalte Abel-finalistene litt om studietilbudet i fysikk og biofysikk ved NTNU. Foto: Irene Aspli

Studietilbud i fysikk

Abelkonkurranse og prisvinnere

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemløsing for elever i den videregående skolen. Konkurransen består av to utslagningsrunder og en finale. 28 elever sto igjen til finalen ved NTNU i år. Da de startet var det 3500 elever med i konkurransen.

Premieseremonien for årets Abelkonkurranse fant sted i Rådssalen ved NTNU i går og prisen for beste unge matematiker 2014 ble delt ut av statsminister Erna Solberg. Statsministeren sa ved utdelingen at Norge trenger flere ungdommer som studerer realfag. "Matematikk er kanskje den viktigste disiplinen for Norge i fremtiden. Vi glemmer kanskje av og til at det er teknologi vi lever av her i landet".

Årets finaleomgang ble vunnet av Johan Sokrates Wind, Kongsbakken videregående skole. Amir Hossein Kazemi kom på andre plass og Kari Lovise Lodsby kom på tredje plass i konkuransen. De neste tre plassene gikk til Ricardo Montalvo Guzmán, Yaojie Hu og Arne Tobias M. Ødegaard. Utfordrerprisen gikk til årets yngste finalist, Fridtjof Eikanger som går på Trondheim Katedralskole. De tre beste finalistene blir direkte kvalifisert til den internasjonale matematikkolympiadens norske lag, mens de beste av de øvrige kan kvalifisere seg gjennom Nordic Mathematical Contest. Den internasjonale olympiaden går av stabelen i juli 2014 i Sør-Afrika.

Mer om Abelkonkurransen og finalistene


Thu, 06 Mar 2014 09:08:37 +0100

Albert Einstein. Tegnet av Jan O. Copyright: Jan O. Henriksen

Kontakt Institutt for fysikk

Telefon: 73593478

Besøk: Høgskoleringen 5, Trondheim

Realfagbygget, rom D5-170

08.00-15.45 (mai-august 08.00-15.00)

Post: Institutt for fysikk, NTNU

7491 Trondheim

Epost: postmottak@phys.ntnu.no

www.ntnu.no/fysikk

Kontaktinformasjon

Realfagbygget NTNU

Åpne foredrag

Fredagskollokvier  Fredager 14:15

Teoriseminar  Mandager 14:15

 

Deltagere i Fysikkløypa Lek- og lær for 6. trinn
Vi er glade for å kunne tilby et spennede fysikktilbud til elever i grunnskolens 6. trinn. Les mer om Fysikkløypa