God forvaltning av helhetlige kulturmiljøer med bygninger og grønne omgivelser krever særskilt kompetanse både hos bestiller, rådgiver og utførende. Kurset har som hensikt å være et møtested for ulike aktører og på den måten bidra til økt bestillerkompetanse og godt samarbeid i hele «verdikjeden» i arbeidet med å ivareta kulturhistoriske helheter av bygninger og omgivelser.

Det blir undervist i verneteori og praktisk forvaltning, og en rekke konkrete eksempelanlegg blir presentert. Helsesektorens kulturarv representerer hovedeksemplene, men det blir også presentert anlegg fra andre sektorer. Foreleserne kommer fra universitets- og høyskolemiljø og fra forvaltning. Kurset inkluderer flere befaringer til lokaliteter der det er mange relevante utfordringer knyttet til bruk og utvikling.

Kurset består av to moduler. Den første samlingen foregår i Bergen. Den andre samlingen er lagt til Trondheim. Under kurset og i perioden mellom samlingene skal deltakerne arbeide i grupper på en prosjektoppgave som skal evalueres ved kursets slutt.

Første samling i Bergen: Hvorfor verne?

På den første samlingen presenteres bakgrunnen for kurset. Hvilke verneverdier ligger til grunn for bevaringen av de bygde og de grønne kulturmiljøene? Hagavik Kysthospital er et godt eksempel på hvordan man tidligere la vekt på det viktige forholdet mellom grøntområder og bygninger, og ikke minst de helsefremmende effektene av dette.

På samlingen vil vi diskutere hvordan forvaltningsplaner i praksis fungerer og skal brukes i arbeidet med fredete og vernede kulturmiljøer. Det blir befaring på Hagavik Kysthospital, som også vil være vår case for diskusjon gjennom samlingen. Videre vil vi diskutere hvordan verneprinsipper kan overføres til praktisk forvaltning, og hvordan verneverdier kan sikres gjennom en forvaltningsplan. Det blir også satt av tid til å komme i gang med oppgaven som skal leveres ved kursets slutt.

Andre samling i Trondheim: Hvordan verne?

På den andre samlingen skal vi gå dypere inn i hvordan bevaringen av de bygde og grønne kulturmiljøene kan gjøres. St. Olavs hospital har gjennomgått en enorm transformasjon i nyere tid, og kun noen få bygninger og

en del av hagen fra det opprinnelige anlegget står igjen. St. Olavs er et eksempel på hvordan krav til kapasitet, funksjonalitet, energibruk og brannsikkerhet i stor grad har påvirket det gamle sykehusanlegget, slik som 1902-bygget.

På samlingen vil vi diskutere hvordan forvaltningsplaner i praksis fungerer og skal brukes i arbeidet med vernede og fredede kulturmiljøer. Det vil bli befaring og presentasjon av St. Olavs hospital samt flere andre anlegg og eksempler i Trondheim by. Det vil også her bli satt av noe tid til gruppearbeid med veiledning fra kurslederne.