Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet gir en grundig innføring i virkeprinsippet til et utvalg måleinstrument som er viktige for studier av biologiske makromolekyler, celler og andre myke materialer. Kurset har som målsetting å gi en forståelse av virkeprinsippet til og oppbygning av de essensielle komponentene måleutstyret består av samt en teoretisk og praktisk innføring i hvordan instrumentet opereres, inkludert kalibreringsprosedyrer og vedlikehold. For hvert instrument vil presentasjonen av måleutstyret og dets virkeprinsipp bli etterfulgt av eksempler på nylig publiserte forskningsdata av høy kvalitet oppnådd ved bruk av instrumentet.

Læringsutbytte

Studenten skal ha kunnskap om mekanismer for molekylær eksitasjon og deeksitasjon samt forståelse av vekselvirkningen lys - biologisk prøve.

Studenten skal ha kunnskap om sentrale teknikker innen lysmikroskopi samt ha praktiske ferdigheter knyttet til bruk av et utvalg av disse teknikkene. Dette innebærer en forståelse av oppbygning, virkeprinsipp samt anvendelsesområde for følgende teknikker:
- Lysfeltmikroskopi med ulike kontrastteknikker (Fasekontrast-, Differensiell interferens kontrast-, Polarisasjons- og Mørkefeltsmikroskopi).
- Epiillumineringsmikroskopi, herunder Fluoresensmikroskopi, Konfokal laser scanning mikroskopi, Multifotonmikroskopi.
- Total indre refleksjons interferens mikroskopi.
- Stimulated emission depletion microscopy (STED).
- Nærfeltmikroskopi.

Studenten skal ha kunnskap om design og virkeprinsipp for væskestrømscytometri.

Studenten skal ha kunnskap om virkeprinsippet til følgende detektorer:
Det menneskelige øye, Fotonmultiplikatorrør (PMT), Fotodioder, Videokamera, CCD kamera.

Studenten skal ha kunnskap om oppbygning, virkeprinsipp og anvendelsesområde for optiske pinsetter. Dette inkluderer forståelse av prosessene som ligger til grunn for fanging av partikler med lys samt forståelse av kraftbestemmelse med optiske pinsetter.

Studenten skal ha kunnskap om oppbygning, virkeprinsipp og anvendelsesområde for atomær kraft mikroskopi. Dette innebærer kunnskap om intermolekylære krefter, ulike avbildningsmoder samt dynamisk kraftspektroskopi.

Studenten skal ha kunnskap om elektronmikroskopi benyttet for studier av biologiske prøver. Dette innebærer kuknnskap om vVekselvirkning elektron - biologisk prøve, elektronoptikk, transmisjon elektronmikroskopi (TEM), scanning elektronmikroskopi (SEM), scanningtransmisjons elektronmikroskopi (STEM) samt prepareringsteknikker for elektronmikroskopi.

Studenten skal ha ferdigheter knyttet til tolkning av og presentasjon av vitenskapelige data oppnådd selv i forbindelse med laboratorieøvelser. Studenten skal ha ferdigheter knyttet til lesning av forskningslitteratur og formidling av denne både skriftlig og muntlig.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og laboratorieøvinger. Emnet kan bli undervist på engelsk dersom internasjonale mastergradsstudenter følger emnet. Når undervisning og undervisningsmateriell er på engelsk, kan det tenkes at eksamen vil bli gitt kun på engelsk. Studentens besvarelse kan være på norsk eller engelsk.

Obligatoriske aktiviteter

• Laboratorieoppgaver og rapport

Mer om vurdering

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår avsluttende skriftlig eksamen 70% og arbeider 30%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakter) angis med bokstavkarakter.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskaper i cellebiologi. Grunnleggende fysikk på universitetsnivå.

Kursmateriell

Ulike skriftlige kilder (bokkapitler, kompendium, artikler)

Studiepoengreduksjon