Faglig innhold

I løpet av 1900-tallet ble kjernefamilien bestående av mor, far og barn den dominerende familieformen i de fleste samfunn. Overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn kan beskrives som en standardisering av rollene i familien. Samtidig ble oppfostringen av barn vitenskapeliggjort og familien ble målgruppe for et framvoksende veilednings- og hjelpeapparat for familien, spesielt for mødrene som hadde hovedansvar for hjem og barn. Med velferdsstatens utbygging kom offentlige myndigheter stadig sterkere inn gjennom velferdsordninger som regulerte relasjonene mellom familiemedlemmene. Samtidig kom «standardmodellen» for familien under press fra et arbeidsmarked i endring og en overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn og fra en nyliberal deregulering av sentrale samfunnsinstitusjoner.

I dette komplekse samspillet mellom et stadig mer fleksibelt arbeidsliv og løsere familiestrukturer utfordres velferdspolitiske tiltak rettet mot familiene for å sikre velferd og motvirke ulikhet. Tendensene til en polarisering mellom familier økonomisk, sosialt og kulturelt, bidrar til ulikhet i livssjanser. Slike ulikheter vil også ha konsekvenser for utøvelse av foreldreskap og barns oppvekst. Foreldreskap i det nyliberale kunnskapssamfunnet er krevende. Gjennom ulike former for regulering og påvirkning av relasjonene mellom foreldre og barn, og i relasjonene til institusjoner og tjenester som helsestasjon, barnehage, skole og barnevern utøves foreldreskapet både internt i familien og eksternt i relasjon til andre voksne og til sentrale institusjoner i barns liv. I disse relasjonene vil det være spenninger og motsetninger i ulike aktørers perspektiver. I disse relasjonene forhandler barn, foreldre, velferdsytere, stat og samfunn om normative størrelser som god barndom og godt nok foreldreskap.

Læringsutbytte

En kandidat med ph.d.-emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap - Kandidaten ...

• har avansert kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på barn, familie og foreldreskap knyttet til senmodernitet, nyliberalisme, ny sosial konservatisme, governmentality og samspillet mellom familie, stat og marked.
• er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde foreldreskap og familieliv når det gjelder historisk utvikling og nåtidige problemstillinger.
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning på relasjonene mellom barn og foreldre, foreldreskap og familiens utvikling
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet foreldreskap og familieliv

Ferdigheter - Kandidaten ...

• kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning på relasjonene mellom barn og foreldre, foreldreskap og familiens utvikling
• kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet

Generell kompetanse - Kandidaten ...

• kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger i forholdet mellom familie, marked og stat i et nyliberalt samfunn

Læringsformer og aktiviteter

Obligatorisk deltakelse på seminar. Skriftlig essay på mellom 4500-5000 ord. Det er en fordel om essayet er innrettet mot eget PhD-prosjekt. Undervisningen kan bli avlyst eller endret dersom det er færre enn 5 påmeldte, og/eller at institutt for sosialt arbeid ikke har undervisningskapasitet.

Essayet kan ikke benyttes som del av doktorgradsavhandlingen, men det er en fordel om det er innrettet mot eget ph.d.-prosjekt.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse

Mer om vurdering

Paperet kan ikke benyttes som del av doktorgradsavhandlingen, men kan være relatert til egen avhandling.

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende