Faglig innhold

Er religionen død? Mange av oss er nok enige med den berømte sosiologen Max Weber, som spådde at "verdens avfortryllelse" gjennom rasjonalitet og vitenskap vil gjøre religionene helt overflødige i fremtiden. På den annen side har religionene senest siden 11.september 2001 vendt tilbake til den offentlige sfæren og den globale politikken, slik at enkelte religionssosiologer allerede har konkludert med at sekulariseringsprosjektet har mislyktes. Dette inkluderer fundamentalistiske religiøse krefter som søker å forsterke tradisjonelle - ofte reaksjonære - religiøse forestillinger og verdier (f.eks. D. Trumps MAGA-bevegelse, ekstremistiske fløyer av islamske, hinduistiske, buddhistiske og nyreligiøse strømninger). I disse miljøene finner man både antivitenskapelige og "alternative", delvis pseudovitenskapelige argumenter. Religionens "comeback" har på sin side gitt opphav til motbevegelser som "nyateismen" (R. Dawkins m.fl.).

Mellom disse ytterpunktene finnes det svært ulike diskurser som forhandler om forholdet mellom vitenskap og religion. Begge er gjensidig sammenfiltret på komplekse måter, og de er med på å forme moderniteten med sine egne logikker og kunnskapsressurser. Som en religionsforsker bemerker: "Religion og vitenskap er uten tvil de to mektigste sosiale kreftene i verden i dag" (P. Clayton), ofte i gjensidig antagonisme, men like ofte i produktiv dialog.

I dette kurset nærmer vi oss dette komplekse forholdet fra begge perspektiver:

1. religionsbasert vitenskapsantagonisme: stemmer som proklamerer at moderne vitenskapelige metoder og resultater er mangelfulle eller underlegne, eller den diskursanalytisk mest interessante påstanden om at vitenskap er "bare enda en religiøs tro"; viktige temaer her er (ung jord-)kreasjonisme, intelligent design, flatjord og lignende teorier, og pro-life-bevegelsen; spesialtilfelle: ancient astronauts
2. antakelser om kompatibilitet, dialog og samarbeidspartnerskap mellom vitenskap og religion: Disse fremmes av religiøse aktører, men også av forskere, særlig i vitenskapens grenseområder og i banebrytende forskning innen for eksempel kvantefysikk, relativitetsteori, nevrovitenskap (buddhistisk meditasjon), kognitive studier og dybdepsykologi, forskningsetiske spørsmål (f.eks. kloning av mennesker, genteknologi); spesialtilfelle: futurologi (Kardashev-skalaen)

Vi vil systematisk utvide temaet til dets ofte oversette historiske og transkulturelle dimensjoner.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har god kunnskap om moderne diskurser om forholdet mellom vitenskap og religion
• har en oversikt over de viktigste argumentene og motargumentene som diskuteres i debattene om vitenskap og religion
• er kjent med de viktigste sekulariseringsteoriene
• har grunnleggende kunnskap om samarbeid og semantisk overlapping mellom vitenskap og religion (i fortid og nåtid)
• har grunnleggende kunnskap om tverrkulturelle forskjeller i diskurser om vitenskap/religion.

Ferdigheter

Kandidaten

• er i stand til å rekonstruere, analysere og teoretisere komplekser av sosial interaksjon med sosiologisk/antropologisk metodikk
• er i stand til å reflektere kritisk over og bidra til kontroversielle samfunnsdiskurser
• er i stand til å skifte perspektiv
• er i stand til å debattere om kontroversielle temaer på en objektiv, respektfull og vitenskapelig basert måte
• er i stand til å samarbeide i prosjektorienterte lærings-/arbeidsgrupper.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har en utdypet generell forståelse av modernitet, sekularitet og religionens sosiokulturelle rolle i et tverrkulturelt og historisk perspektiv
• har en utdypet generell forståelse av hvordan mangfoldet av livssyn konstituerer moderne samfunn på nasjonalt og globalt nivå.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av forelesninger, seminarer og interaktive komponenter (f.eks. debatter med rollefordeling).

For å gå opp til eksamen kreves det en godkjent muntlig presentasjon av eksamenstemaet (semesteroppgave/video) i nåværende utviklingsstadium mot slutten av forelesningsperioden.

Den muntlige presentasjonen kan kun godkjennes det semester det gis undervisning i emnet. Siden den er nært knyttet til det egenutviklede eksamensprosjektet, er den muntlige presentasjonen kun gyldig i to semester.

Obligatoriske aktiviteter

• Muntlig presentasjon

Anbefalte forkunnskaper

Studieferdigheter på et nivå som kan forventes etter 60 studiepoeng, hvor basisemner i religionsvitenskap inngår.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Kursmateriell

Pensum vil foreligge ved semesterstart.