Vurderingsordning

Faglig innhold

Internasjonal politikk og komparativ politikk utgjør to av de viktigste områdene av statsvitenskap. POL1000 gir en innføring i sentrale teorier og problemer i studiet av det internasjonale samfunn. I internasjonal politikk analyserer vi særlig hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig og konflikt, handel og samarbeid. Vi studerer også internasjonale organisasjoner (som EU og FN). Undervisningen i internasjonal politikk gir en oversikt over hvordan fagfeltet har utviklet seg opp gjennom historien med fremveksten av ulike skoleretninger og tilnærminger.
I komparativ politikk studerer vi likheter og forskjeller mellom land i styreform, samfunnsstruktur og historie. Tyngdepunktet i undervisningen vil ligge på studiet av europeisk politikk, men omfatter også analyser av land utenfor dette området, som f.eks Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:
- kjenne til den historiske konteksten av dagens internasjonale samfunn
- kjenne til grunnleggende premisser, resonnementer og teser i de viktigste tradisjonene i studiet av internasjonal politikk
- kjenne til hovedtrekkene i den allmenne fagdebatten de siste tiårene innenfor internasjonal politikk, kritikken ulike fagtradisjoner har møtt, og svarene forskerne har kommet med i forhold til denne kritikken.
- ha kunnskap om mer spesifikke modeller og begreper som brukes til å beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid og internasjonal konflikt- og konfliktløsning.
- ha kjennskap til sentrale begreper innenfor studiet av komparativ politikk
- ha kjennskap til ulike metodiske tilnærminger for sammenlikning av land
- ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie.
Ferdighetsmål - studenten skal kunne
- plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en skoletradisjonkontekst
- gjøre rede for de ulike teoretiske skoleretningene innenfor internasjonal politikk, både skriftlig og muntlig.
- anvende kjernebegreper og grunnmodeller fra de ulike fagtradisjonene innenfor internasjonal politikk i egne analyser av samtidige hendelser innenfor internasjonal politikk
- vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte eller fagtradisjon innenfor internasjonal politikk som er best egnet til sin problemstilling.
- kunne sammenlikne to eller flere land innenfor et avgrenset problemområde.
- kunne kritisk å vurdere samfunnsvitenskapelig litteratur om komparativ politikk og internasjonal politikk.
- utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Forelesningene holdes delvis på norsk og delvis på engelsk.

Obligatoriske aktiviteter

• Godkjent semesteroppgave

Mer om vurdering

Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav

Ingen

Kursmateriell

Oppgis ved semesterstart.

Studiepoengreduksjon