Faglig innhold

POL1000 gir en innføring i sentrale teorier og problemer i internasjonal politikk og komparativ politikk - to av statsvitenskapens viktigste områder. I internasjonal politikk analyserer vi særlig hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig og konflikt, handel og samarbeid. Vi studerer også internasjonale organisasjoner (som EU og FN). Undervisningen gir en oversikt over hvordan fagfeltet internasjonal politikk har utviklet seg opp gjennom historien med fremveksten av ulike teorier og skoleretninger (fagtradisjoner eller tilnærmingsmåter). I komparativ politikk studerer vi likheter og forskjeller mellom land i styreform, samfunnsstruktur og historie. Tyngdepunktet i undervisningen vil ligge på studiet av europeisk politikk, men omfatter også analyser av land utenfor dette området, som f.eks Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:

• kjenne til den historiske konteksten til dagens internasjonale samfunn
• kjenne til grunnleggende begrep, resonnementer og teser i de viktigste fagtradisjonene i studiet av internasjonal politikk
• kjenne til hovedtrekkene i den faglige debatten - bl.a. kritikken som de ulike fagtradisjonene har møtt, og svarene forskerne har kommet med på denne kritikken
• ha kunnskap om mer spesifikke modeller og begreper som brukes til å beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid og internasjonal konflikt- og konfliktløsning
• ha kjennskap til sentrale begreper i studiet av komparativ politikk
• ha kjennskap til ulike metoder for sammenlikning av land
• ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie.

Ferdighetsmål - studenten skal:

• kunne gjøre rede for de ulike teoretiske skoleretningene i internasjonal politikk
• kunne plassere statsvitenskapelige arbeider i lys av faghistorie og fagtradisjoner
• kunne vurdere kritisk hvilken fagtradisjon som er best egnet til å belyse en problemstilling
• kunne anvende kjernebegreper og grunnmodeller fra de ulike fagtradisjonene i egne analyser av internasjonale hendelser
• være i stand til å bruke komparative metoder til å sammenlikne to eller flere land innenfor et avgrenset problemområde
• kunne vurdere kritisk samfunnsvitenskapelig litteratur om komparativ politikk og internasjonal politikk
• være i stand til å skrive en selvstendig semesteroppgave som oppfyller vitenskapelige krav til form og kilder

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Deler av undervisningen kan foregå på norsk og deler av undervisningen kan foregå på engelsk.

Obligatoriske aktiviteter

• Godkjent semesteroppgave

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav

Ingen

Kursmateriell

Oppgis ved semesterstart.

Studiepoengreduksjon