Faglig innhold

Kurset fokuserer på en spennende periode av europeisk historie: fra den karolingiske middelalderen til slutten av renessansen (800-1600). Den viktigste musikken i løpet av tidsperioden ble skapt for kirken. Den ble framført i løpet av kirkens liturgi og artikulerte religiøse verdier som var samtidig en vesentlig del av samfunnets politiske identitet. Dette blir særlig tydelig i kirke-ritualer som inkluderte både den religiøse som også den statlige sferen, kroninger, for eksempel, seiersfester, eller liturgien for hellige konger som hl. Olav av Norge, eller St. Louis av Frankrike.

Samtidig fikk musikk betydningen av et verdifull og effektiv status-symbol som ble brukt i offentlig politisk kommunikasjon, like som arkitektur, maleri og skulptur. Mange europeiske makthavere investerte betydelige økonomiske ressurser for å opprettholde et kostbart apparat av komponister, sangere og instrumentalister ved sine hoff og i sine kapeller. Som mesener og patroner av berømte musikk-mestre benyttet de seg av musikkens maktfulle virkning for å fremme sitt offentlige politiske image. Produksjon og utøvelse av musikk, også kirkemusikk, hadde i slike kontekster funksjonen å signalisere det kulturelle potensialet av makthaverne - og det som oftest i skarp konkurranse med andre hoff.

Kurset berører blant annet de følgende temaer: 1. Gregoriansk sang som element av karolingernes (stor)maktspolitikk rundt 800. - 2. Musikkens rolle i framstillingen av samfunnshierarkiet og konge-embetet i løpet av kroninger i 1000-tallet. - 3. Framstillingen av ideal politisk styre i kirkemusikken for hellige herskere: Officiene til ære av Olav av Norge, Louis IX av Frankrike, og keiser Heinrich II. av det tysk-romerske riket. - 4. Musikk som medium av politisk satire i 1300-tallet (Le Roman de Fauvel). - 5. Storslagen musikk for offentlig maktrepresentasjon: Guillaume Dufays motett til innvielsen av domkirken i Firenze 1436. - 6. «Patronage»: Kirken og fyrster som støttespillere av musikkproduksjon og musikkutøvelse i Paris, Roma og Nord Italia i 1500-tallet.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til emnebeskrivelsen, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om

• forholdet mellom musikalsk og politisk historie i europeiske samfunn mellom 800-1600.
• forholdet mellom musikalske former og deres funksjon i politisk kommunikasjon og politisk hierarkisk struktur mellom 800-1600.
• metodene som anvendes i den tverrfagelige interpretasjonen av middelalderske musikalske, liturgiske og litterære tekster.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kritisk analysere utvalgte historiske, liturgihistoriske og musikkhistoriske data for å trekke vitenskapelige konklusjoner ut fra et tverrfaglig perspektiv.
• presentere vitenskapelig innhold i seminarkontekst.
• opparbeide seg kritisk holdning og refleksjon om emnets ulike innhold.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset består av seminaraktiviteter og innførings-forelesninger. Regelmessig og konstant deltakelse i undervisningen anses som akademisk selvfølgelighet.

Et kort muntlig innlegg (10-15 minutter) over et utvalgt tema er et obligatorisk krav for å ta eksamen.

Obligatoriske aktiviteter

• Muntlig presentasjon

Anbefalte forkunnskaper

For deltakelsen i kurset er musikkhistoriske forkunnskap (notekunnskap) nyttige, men ikke obligatoriske. Det forventes, imidlertid, at deltakerne tilegner seg nødvendige musik-teoretiske grunnbegrep i løpet av kurset.

Kursmateriell

Pensum består av utvalgte forsknings-publikasjoner, som blir tilgjengeligjort i et digitalt kompendium (Blackboard).