Faglig innhold

Semester IC er bygd opp rundt to hovedblokker; “Bevissthet og følelser" handler først og fremst om nervesystemets oppbygning og funksjon, fra det biokjemiske og mikroskopiske nivå til de mest kompliserte funksjoner som nervesystemet utøver i organismen, i samspill og vekselvirkning med de andre organene og organsystemer. Til dette hovedtemaet hører også studiet av sanser som syn, hørsel og balanse. Dessuten blir det gitt en første innføring i utviklingspsykologi, barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri, samt undervisning om smerte og tverrfaglig samhandling. “Vekst og utvikling" handler om individets utviklingsfaser, fra unnfangelse/reproduksjonsbiologi, embryologi/fosterutvikling og fødsel, via barne- og ungdomstiden til aldring og død. Som del av dette studeres bekkenorganenes, og særlig genitalias anatomi og fysiologi. Temaet omfatter også genetikk/molekylærgenetikk, og det er også flere forelesninger med diskusjon av medisinsk etiske problemstillinger og dilemma i forbindelse med disse fagområdene.

Semester ID starter med undervisning i mikrobiologi hvor studentene blir introdusert for klassifisering og oppbygging ulike typer mikroorganismer som bakterier og virus, ulike prinsipper for diagnostisering, betydning for patogenese, samt introduksjon til antibiotika og antibiotikaresistens. I immunologi gis en innføring i immunsystemets oppbygning og fysiologi, de ulike delene av immunforsvaret og hvordan immunologiske reaksjoner i visse tilfeller kan føre til utvikling av eller forverring av sykdom. Studentene lærer så om de ulike endokrine organer, de viktigste hormonene og deres biologiske effekter, og innen nyrefysiologi undervises det om hvordan urinen dannes i nyrene, nyrenes regulering av væske- og elektrolyttbalansen, blodvolumet og det arterielle blodtrykk. Deretter undervises det i medisinsk statistikk, klinisk beslutningslære, epidemiologi og kunnskapshåndtering, før det blir undervisning i patologi. Der skal studentene få kunnskap om den diagnostiske patologien slik denne fungerer i praksis, og tilegne seg den generelle patologien hva angår årsaker til og mekanismer ved ulike typer endringer i kroppen og beskrivelser av makroskopisk- og mikroskopisk morfologi ved disse endringene. I den siste del av semesteret undervises temaene farmakologi, arbeidsmedisin og toksikologi/miljømedisin. Det studeres sammenhengen mellom ytre kjemiske og fysiske påvirkninger og utvikling av sykdom, samt gis en innføring i farmakologiske prinsipper og hvordan sykdom kan behandles med medikamenter.

Gjennom begge semestrene vil undervisningen være av ulike typer som forelesninger, klinikker, seminar, gruppearbeid og obligatorisk PBL, samt relevante øvinger i form av disseksjon, laboratoriekurs og mikroskopering. I tillegg pågår lege-pasient-kurset med obligatorisk utplassering i allmennpraksis, samt F-lab der studentene skal øve på klinisk undersøkelse og pasientkommunikasjon, og gjøre rede for hovedprinsipper ved behandling av noen vanlige lidelser. Lege-pasient-kurset avsluttes med en muntlig-praktisk eksamen midt i semester ID.

Ved obligatorisk aktivitet er det tillatt med maksimalt 15%ulegitimert fravær fra denne undervisningen

Læringsutbytte

Læringsutbytte er definert i læringsmål som ligger i læringsmålsdatabasen.

Læringsformer og aktiviteter

Problembasert læring (PBL), forelesninger, klinikker, seminarer, teambasert læring (TBL), kurs/øvinger, ferdighetslab, utplassering hos allmennpraktiker.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatoriske PBL-møter
• Lege/Pasient-kurs

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Studirett CMED og bestått 1. års eksamen medisin (MD4011)

Kursmateriell

Se egen semester informasjon.