Faglig innhold

Tryggleik ved laboratoriearbeid. Likestraum/-spenning, resistans, effekt. Teknikkar og metodar for analyse av koplingar med likestraum. Ideell operasjonsforsterkar med tilbakekopling. Reaktive komponentar (kapasitans og induktans). Sprangrespons (innkopling og utkopling) for RC, RL og RLC-krinsar. Vekselstraum/-spenning, frekvens, fase. Teknikkar og metodar for analyse av krinsar med vekselstraum. Filter og frekvenskarakteristikk. Aktiv og reaktiv effekt. Resonans. Trefase. Simuleringsverkty på PC. Lab.øvingar der måleinstrument skal brukast. MERKNAD: Emnet inneheld m.a. desse tema innan ingeniørmatematikk: Komplekse tal · Derivasjon · Integrasjon · Lineære differensiallikningar · Oppset av lineære likningar på matriseform

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha ei forståing av dei grunnleggjande elektriske eigenskapane til lineære krinsar. Studentane skal kunna konstruera enkle krinsar etter spesifikasjonar. KUNNSKAP Kandidaten skal forstå: -grunnleggjande eigenskapar til elektrisk ladning, spenning, straum, energi og effekt -Kirchhoffs straum- og spenningslover -korleis enkle forsterkar- og filterkrinsar med operasjonsforsterkar som komponent fungerer -komponenteigenskapane resistans, kapasitans og induktans -sprangrespons i RC, RL og RLC-krinsar -modellering av impedans v.h.a. kompleks rekning, og dei inverse eigenskapane konduktans, susceptans og admittans -modellering av vekselstraum og -spenning v.h.a. visarar -balanserte trefasesystem, som IT- og TN-system -presisjon og avgrensingar i måleinstrument DUGLEIK Kandidaten skal kunna: -bruka nettverksteorem, komponenteigenskapar og grunnleggjande lover i elektrolæra til å rekna ut elektriske storleikar i lineære elektriske krinsar, både likespenning, sprangresponsar og vekselspenning -konstruera enkle forsterkar- og filterkrinsar med operasjonsforsterkar -gjera utrekningar av spenning, straum og effekt i balanserte trefasesystem -forklara korleis IT-system og TN-system er ulike -konstruera enkle krinsar etter spesifikasjonar og kopling av dei samt kontrollmålingar på dei -bruka måleinstrument i praktiske målingar og sporing av koplingsfeil -taka omsyn til og rekna på måleavvik GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal: -kunna bruka grunnleggjande lover og analysemetodar frå dette emnet i etterfylgjande delar av studiet og i arbeidssituasjonar seinare. -kjenna norske og engelske faguttrykk for m.a. teknikkar, komponentar/storleikar og måleiningar. -nytta eit simuleringsverkty for analyse av enkle elektriske krinsar -etterleva tryggleiksinstruksar for laboratoriearbeid -rapportera laboratoriearbeid -kjenna til nokre personar som var viktige for den historiske utviklinga innan elektrisitetslæra

Læringsformer og aktiviteter

Det skal setjast av timar til førelesningar, øvingar og laboratoriearbeid. I den nettbaserte læringsplattforma skal det gjerast tilgjengeleg læringsressursar som stør opp under undervisninga elles i emnet. Alle obligatoriske skriftlege arbeid skal leverast inn i læringsplattforma. Det er 13–16 rekneøvingar i emnet. 4 av øvingane i haustsemesteret og 5 av øvingane i vårsemesteret må vera leverte inn etter oppgjevne fristar og må vera godkjende for å få gå opp til eksamen. Det er obligatorisk å gjera alle laboratorieoppgåvene med innlevering/godkjenning av journal. Det kan krevjast opptil 2 obligatoriske laboratorierapportar. Laboratorierapportane skal leverast inn i samsvar med oppgjevne fristar og må vera godkjende for å få gå opp til eksamen.

Obligatoriske aktiviteter

• Skriftlege øvingar haustsemester
• Skriftlege øvingar vårsemester
• Laboratorieøvingar

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav. Krev at ein er teken opp på teknologistudiet som emnet er knytt til ved NTNU.

Kursmateriell

Skal kunngjerast når semesteret byrjar.

Studiepoengreduksjon