Vurderingsordning

Faglig innhold

Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord.

Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten skal

• kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord
• kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning
• skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"
• kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred

Ferdigheter

Kandidaten skal

• kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem
• kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder
• kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum

Læringsformer og aktiviteter

Seminar basert på diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid. Studenter må lese og forberede 1-2 kapitler/artikler hver uke.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk oppmøte
• Muntlig gruppepresentasjon

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet i emnet er obligatorisk oppmøte og en muntlig gruppepresentasjon over et gitt tema under workshopen som må være godkjent for at studentene kan framstille seg til vurdering i emnet. Vurderingsordningen i emnet er mappevurdering. Merk at mappevurdering kommer i tillegg til obligatorisk aktivitet. Mappevurderingen består av følgende tre elementer som inngår i vurderingsgrunnlaget: 1) Skriftlig semesteroppgave over temaet presentert i workshop (2000-3000 ord) (teller 40%), 2) Essay om et gitt tema, enten skriftlig (1000-1500 ord) eller innlevering i form av video eller lignende (teller 30%) og 3) ukentlige gruppeblogger (omtrent sju stk., hver 300-700 ord) som reflekterer over spørsmål diskutert i seminar. Blogginnleggene publiseres på nett hver uke (samlet teller blogginnleggene 30% av samlet karakter i emnet).

Elementene får en samlet karakter, og alle elementene må vurderes som bestått for at mappevurderingen som helhet skal kunne vurderes som bestått.

Det vil ikke bli gitt gjentakseksamen i emnet i semester hvor det ikke er undervisning i emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav

BA i historie eller tilsvarende.

Kursmateriell

Pensumsliste, kompendium og andre materialer vil bli publisert på Blackboard i begynnelsen av semesteret.