Emne - Folkemord, krig og samfunn - HIST3205
Folkemord, krig og samfunn
Vurdering og obligatoriske aktiviteter kan bli endret frem til 20. september.
Om
Om emnet
Faglig innhold
Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord.
Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper
Kandidaten skal
- kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord
- kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning
- skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"
- kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred
Ferdigheter
Kandidaten skal
- kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem
- kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder
- kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum
Læringsformer og aktiviteter
Forelesningsbasert undervisning og diskusjon av pensumlitteratur. Studentene må lese og forberede seg på å diskutere 1–2 kapitler/artikler hver uke. Det er obligatorisk oppmøte. Som obligatorisk aktivitet deltar studentene i en felles workshop der de muntlig presenterer og diskuterer planlagt tema og problemstilling for semesteroppgaven. Workshopen og arbeidet med problemstillingen skal danne grunnlag for faglig veiledning og tilbakemelding i arbeidet med semesteroppgaven.
Obligatoriske aktiviteter
- Obligatorisk oppmøte
- Workshop
Mer om vurdering
Vurderingen består av en skriftlig individuell semesteroppgave.
Studenten utvikler en selvstendig problemstilling innenfor emnets faglige rammer. Oppgaven skal vise evne til selvstendig historisk analyse, kritisk bruk av relevant forskningslitteratur og kilder samt anvendelse og drøfting av relevante faglige begreper og perspektiver.
Nærmere informasjon om oppgaven og de praktiske rammene gis ved semesterstart.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Forkunnskapskrav
BA i historie eller tilsvarende.
Kursmateriell
Pensumsliste, kompendium og andre materialer vil bli publisert på Canvas i begynnelsen av semesteret.
Fagområder
- Europastudier
- Filosofi
- Historie
- Psykologi
- Religionsvitenskap
- Statsvitenskap