Emne - Folkemord, krig og samfunn - HIST3205
Folkemord, krig og samfunn
Velg studieårVurdering og obligatoriske aktiviteter kan bli endret frem til 20. september.
Om
Om emnet
Faglig innhold
Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord.
Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper
Kandidaten skal
- kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord
- kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning
- skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"
- kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred
Ferdigheter
Kandidaten skal
- kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem
- kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder
- kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum
Læringsformer og aktiviteter
Forelsnings- og seminarbasert diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid. Studenter må lese og forberede seg på å diskutere 1-2 kapitler/artikler hver uke.
Obligatoriske aktiviteter
- Blogginnlegg
- Obligatorisk oppmøte
Mer om vurdering
Obligatorisk aktivitet i emnet er oppmøte og samskriving av blogg (3-4 studenter pr. gruppe). Gruppen må levere 8 ukentlige innlegg som publiseres på nett. Alle innlegg må godkjennes før studenten kan fremstille seg til vurdering i emnet. Vurderingsordningen i emnet er skriftlig individuell oppgave. Oppgaveteksten blir gitt halveis i semesteret, og studentene må levere en tekst (4000-5000) ord før semesteret slutter. Karakteren på denne teksten vil utgjøre den endelige karakteren i emnet.
Det er ikke mulig å ta opp igjen bestått eksamen i HIST3205 i semester hvor det ikke er undervisning i emnet. Ved utsatt eksamen (ved stryk eller gyldig forfall) er det mulig å levere eksamensbesvarelse, men det gis ikke veiledning.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Forkunnskapskrav
BA i historie eller tilsvarende.
Kursmateriell
Pensumsliste, kompendium og andre materialer vil bli publisert på Blackboard i begynnelsen av semesteret.
Fagområder
- Europastudier
- Filosofi
- Historie
- Psykologi
- Religionsvitenskap
- Statsvitenskap