Faglig innhold

I dette emnet analyserer og diskuterer vi etiske utfordringer ved bruk av bioteknologi - tatt i vid forstand - på mennesker, planter og dyr: Hva bør vi strebe etter, og hva bør vi styre unna? Hva er greit, og hva er ikke greit? Hva bør være tillatt, og hva bør vi forby? Et sentralt tema er hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn vurderer og forholder oss klokt til bioteknologiens muligheter. Hvilke moralske idealer og forpliktelser gjelder for forholdet mellom mennesker, dyr, og naturen for øvrig? På hvilke måter bidrar eller undergraver bioteknologien vår mulighet til å realisere det gode liv, og det gode samfunn?

Emnet gir en innføring i etiske tilnærminger og posisjoner, historiske eksempler og utviklingslinjer, og i dagsaktuelle offentlige og faglige debatter. Emnet skal gi studentene ferdigheter til å foreta bioetiske analyser av problemstillinger innenfor felt som genredigering, assistert reproduksjon, gentesting, dyreforsøk, fosterdiagnostikk, dødshjelp, og genetisk forbedring. Disse ferdighetene oppøves ved diskusjoner i grupper og i plenum, og ved veiledning av et individuelt semesteressay med selvvalgt problemstilling.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

• kjennskap til historiske debatter om utvikling, anvendelse og lovregulering av bioteknologi.
• oversikt over relevante og sentrale etiske og politiske perspektiver, poenger og posisjoner i faglitteratur og offentlig debatt.
• kunnskap om aktuell og kontroversiell bruk av bioteknologi, og lovregulering av denne.

Ferdigheter:

• evne til å analysere bioetiske spørsmål ved hjelp av etiske grunnbegreper og generelle etiske perspektiver.
• evne til å sette seg inn i ulike syn på bioetiske spørsmål, og å kunne diskutere disse muntlig.
• evne til å formulere en normativ bioetisk problemstilling, og til å diskutere skriftlig hvordan problemstillingen kan og bør håndteres på en strukturert, balansert, selvstendig og argumentativ måte.

Generell kompetanse:

• evne til å lese bioetisk faglitteratur poengtert og kritisk.
• evne til å anvende etiske, juridiske og politiske utviklingslinjer til å analysere historiske og nåtidige bioetiske problemstillinger og posisjoner.
• oversikt over aktuelle bioetiske problemstillinger, og evne til å dra linjer mellom disse.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, gruppe- og plenumsdiskusjoner, muntlige presentasjoner og skriftlige innleveringer.

For å gå opp til eksamen kreves det inntil to godkjente individuelle aktiviteter, samt oppmøte på 80%.

Obligatoriske aktiviteter

• Oppmøte på 80 %
• Inntil to godkjente individuelle aktiviteter

Forkunnskapskrav

Ingen.

Kursmateriell

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler.